Piller versus psykologisk terapi hos deprimerte barn

Ifølge Folkehelseinstituttet har 1 av 20 norske barn depresjon. Totalt bruker omtrent 2 av 100 barn og unge opp til 19 år antidepressive medikamenter i Norge. Bruken har steget de siste årene. Men virker pillene like godt som psykologisk terapi? Og hva med bivirkninger?

Ingen forskjell

Avdeling for kunnskapsoppsummering på Folkehelseinstituttet har sett på effekter av psykologisk terapi sammenliknet med antidepressive medikamenter alene eller i kombinasjon med psykologisk terapi for barn og unge med depresjon eller depresjonssymptomer. De fant ingen sikre forskjeller mellom de ulike behandlingsformene. Konklusjonen er at de ikke kan si noe sikkert om effekten når disse behandlingsformene sammenliknes. Dessuten har forfatterne svært liten tillit til dokumentasjonen.

Siden forrige Cochrane-oversikt kom i 2014, er det publisert en ny studie. Til sammen var det kun tre studier med i den systematiske oversikten, med totalt 481 barn mellom 11 og 18 år.

Hvorfor piller?

– Hva er vitsen med å sette barn på antidepressiva når det ennå ikke er vist noen klar effekt til forskjell fra psykologisk terapi?

– Antidepressiva har en klar positiv effekt over placebo, men sammenliknet med psykologisk terapi er det ikke mulig å si hva som er best, sier førsteforfatter av rapporten fra Folkehelseinstituttet, Therese Dalsbø, og fortsetter:

– Derfor blir det viktigste å ha en god samvalgsprosess med barnet og familien. Det handler om å ta utgangspunkt i hva som er viktig for barnet. For noen barn kan det være mer praktisk og enklere å ta en pille. Det kan handle om at det er lang avstand til psykolog eller at barnet ikke liker å snakke om problemer med fremmede. Dessuten kan det være lenge å vente for å få psykologhjelp, og i en akutt fase kan det kanskje være godt for barnet å få rask legemiddel-hjelp.

Bivirkninger

– Men det er vel mer bivirkninger ved å ta en pille?

– Man har vært redd for at barna kan bli mer lei seg eller få selvmordstanker ved bruk av antidepressiva, men vi så ingen tydelig forskjell i denne typen bivirkning i de inkluderte studiene. De hadde kort behandlingstid på maks tre måneder. Vi vet mindre om bivirkninger ved psykologisk terapi enn ved legemidler fordi det er lite studert.

– Hva tenker du at helsesøstre bør ta til seg fra denne systematiske oversikten?

– De bør vite at det er minst to effektive behandlingsformer for barn som er deprimerte: Antidepressiva og/eller psykologisk terapi. Dessuten kan de videreutdanne seg innen kognitiv atferdsterapi. Psykologisk terapi er fremdeles førstevalget i vår nasjonale retningslinje, sier Dalsbø.

Blir vred

Børre Lekang er psykiatrisk sykepleier i skolehelsetjenesten i Bodø. Han jobber mot elever i videregående skole og tar seg av dem som sliter tyngst psykisk. Det går mest i angst og depresjoner. Han blir vred når han ser unge mennesker settes på antidepressiva uten å følges opp, og gir et eksempel:

– Jeg husker en ung gutt som sa han følte seg som en zombie. Han hadde økte selvmordstanker og nedsatt sexlyst. Etter at vi hadde snakket en del sammen, blant annet om hvordan tanker og følelser fungerer, skulle han trappe ned i samråd med lege. Han kuttet ut helt på eget initiativ, noe som jo ikke var ønskelig. Etter tre-fire uker merket han at angsten økte litt. Men han fikk sexlysten tilbake og følte seg mer som et menneske.

Fysisk aktivitet gir mestringsfølelse

Lekang synes det er meningsløst å gi medisin så lenge man får kontakt med personen. Han mener antidepressiva kun hører hjemme der man ikke får mennesket ut av senga. Men da understreker han at ungdommen skal ha minst ukentlig oppfølging av kyndig helsepersonell som har god kontakt med fastlege.

– Masse forskning viser at den aller beste medisinen ved depresjon er fysisk aktivitet kombinert med veiledning rundt hva som skjer i kroppen ved aktivitet, og hvordan dette med tanker og følelser fungerer.

Her er blant annet en norsk studie publisert i Pediatrics i januar i år.

Lekang har også personlig erfaring å vise til:

– Jeg skilte meg for 10–12 år siden og brukte trening for å komme meg gjennom det. Hver gang det ble vanskelig tok jeg meg en joggetur. Det ble tre-fire joggeturer per dag. Nå er det fire ganger i uka med 6–8 kilometer. Det gir meg bedre søvn, jeg blir gladere og får mer energi. Og det gir meg igjen ny erfaring, kunnskap og mestringsfølelse.

Også hos voksne er antidepressivers effekt omdiskutert. Se for eksempel denne artikkelen hos Forskning.no fra februar i år.