– Å bli helsesøster er det beste valget jeg har tatt

Tanken var anestesi. Jeg ville jobbe på oljeplattform og stå fullt og helt på egne ben. Jeg begynte på hjertemedisin, så ble jeg trainee i intensivsykepleie og fikk jobb på postoperativ på Radiumhospitalet.

Det var mye smerte, respiratorer, stans og komprimering i seng. Det er fælt å si det, men det ga meg ikke den gleden jeg hadde håpet. Det var noe som manglet. Jeg oppdaget at det jeg likte best, var å kommunisere, å skape gode relasjoner mellom mennesker. Det får jeg gjøre i mye større grad som helsesøster. Jeg får tilgang til menneskers følelsesliv på en annen måte.

At jeg ble akkurat helsesøster, var tilfeldig. En kollega, som gikk utdanningen, anbefalte meg å begynne. Dette var i september, og jeg trodde jeg måtte vente til høsten etter. Men hun sa «nei da, de tar opp i januar». Så jeg ringte skolen, og det viste seg at søknadsfristen gikk ut den dagen.

At valget var riktig, skjønte jeg da jeg hadde min første samtale med en ungdom alene. Jeg klarte å hjelpe ham til å få kontakt med følelsene sine. Jobben som helsesøster handler mye om å hjelpe barn og unge til å hjelpe seg selv.

På selve utdanningen fikk jeg litt ammesjokk. Det var meg og 59 damer. Som mann fikk jeg en del oppmerksomhet, men den var bare positiv. Jeg er også glad i oppmerksomhet, så det var bare hyggelig.

Det gjør meg ikke noe å være søster, jeg er stolt av tittelen og var innstilt på å være helsesøster. Men barna kaller meg helsebror. Og da jeg fikk oppgaven med å etablere en helsestasjon for gutter, brukte ledelsen helsebror for å reklamere for meg på skolene. Det er greit, synes jeg.

Jeg savner ikke action. Men det er ingen tvil om at det akuttmedisinske var veldig interessant. Som når man plutselig tyder en blodgass og skjønner hvordan ting henger sammen, eller man klarer å behandle smerter. Det gir mestring, og den type mestring kan jeg savne. Som helsesøster ser man resultater litt mer over tid. Men jeg vil ikke bytte tilbake.

Les også: Helsebror for gutta