fbpx Milliarder utbetalt etter feil gjort i sykehus Hopp til hovedinnhold

Milliarder utbetalt etter feil gjort i sykehus

Direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad
POSITIVT: – Vi opplever at sykehusene og helseregionene i økt grad bruker materialet vårt i kvalitetsarbeidet. Det er en positiv utvikling, for det er mye læring i erstatningskravene vi behandler, sier NPE direktør, Rolf Gunnar Jørstad. Foto: NPE

NPE har utbetalt 3,4 milliarder kroner i erstatning de siste fem årene etter feil eller for sen behandling ved landets sykehus.

Norsk pasientskadeerstatnings (NPE) rapport for de regionale helseforetakene viser at de har betalt ut 3,4 milliarder kroner i erstatning de siste fem årene

– Erstatningene sørger for at pasienter og pårørende får dekket det økonomiske tapet som skaden har ført til. Vi vet at erstatningen er viktig for å komme seg videre, sier direktør  i NPE, Rolf Gunnar Jørstad i en pressemelding.

17 000 erstatningskrav

I perioden 2012-2016 har NPE mottatt 17 386 krav om erstatning, 5 205 har fått medhold og NPE har utbetalt 3,4 milliarder kroner i erstatning til pasienter og pårørende innenfor de regionale helseforetakenes ansvarsområde. Dette viser NPEs nye statistikkrapport for erstatningssaker knyttet til de regionale helseforetakene.

Utgifter, menerstatning og økonomisk tap

Erstatningene fordeler seg over ulike poster. Rundt 32 prosent av erstatningsbeløpene har gått til dekning av utgifter. Dette kan for eksempel være dekning av kostnader til ombygging av hjemmet, reiseutgifter, kostnader til hjelpemidler og hjelp i hjemmet.

Rundt 31 prosent av erstatningsbeløpene har gått til dekning av inntektstap, mens rundt 20 prosent har gått til dekning av menerstatning. Menerstatning er en økonomisk kompensasjon for den tapte livsutfoldelsen som skyldes skaden, og den betaler NPE ut til pasienter som har fått en varig medisinsk invaliditet på over 15 prosent.

– Erstatningene dekker det økonomiske tapet skaden har ført til, i tillegg til at de pasientene som er påført omfattende og varige skader får en utbetaling for redusert livskvalitet. Har man fått en skade etter feilbehandling, sikrer pasientskadeordningen at man får erstatning for økonomisk tap og varig men, sier Jørstad.

Årsaker til medhold

En eller annen form for svikt er årsaken til medhold i 86 prosent av sakene.

57 prosent av medholdssakene skyldes svikt i behandling. Det kan for eksempel være at feil teknikk er brukt under en operasjon, at undersøkelsen eller behandlingen har vært mangelfull, at pasienten burde vært operert tidligere eller at pasienten ikke skulle hatt operasjonen eller behandlingen han eller hun fikk.

27 prosent av medholdssakene skyldes svikt i diagnostikk. Det kan for eksempel være at funn ikke ble fulgt opp eller at det har vært mangelfull utredning, eller at prøvesvar eller kliniske undersøkelser har blitt feiltolket.

NPE sakene må brukes i kvalitetsarbeid

- I medholdssakene våre ser vi alt fra små feil og skader, til mer omfattende feil som får store konsekvenser, sier Jørstad.

Han peker på at det er viktig at helsetjenesten også bruker NPEs saker i kvalitetsarbeidet for å bedre pasientsikkerheten.

- Fordi det er pasienter og pårørende som melder sakene til NPE, gir materialet viktig utfyllende kunnskap til andre meldesystemer om feil som skjer i helsetjenesten. Vi mener at hensiktsmessig bruk av dette erfaringsmaterialet, sammen med andre kilder om hva som går galt i helsetjenesten, gir gode muligheter til å identifisere forbedringsområder, sier Jørstad.

– Vi opplever at sykehusene og helseregionene i økt grad bruker materialet vårt i kvalitetsarbeidet. Det er en positiv utvikling, for det er mye læring i erstatningskravene vi behandler, sier Jørstad.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.