Etterlengtet brystkreftmedisin fikk omsider «ja»

For åttende gang senket legemiddelfirmaet Roche prisen på den livsforlengende medisinen i håp om at myndighetene ville kjøpe den inn. Beslutningsforum for nye metoder godtok prisen på sitt møte tirsdag morgen, og legemiddelet kan dermed innføres til behandling ved offentlige sykehus.

Hvor mye staten må betale, er imidlertid hemmelig.

Helseminister Bent Høie (H) mener saken viser at det nytter å legge press på industrien, men synes det er beklagelig at det har tatt så lang tid.

– Det er ingen grunn til at Roche skal bruke så mange år som de har brukt til å komme fram til en pris som de vet er akseptabel, sier Høie til NTB.

– Industrien forstår den norske betalingsviljen på dette området. Den er høy, men den er ikke ubegrenset høy, sier han.

Livsforlengende

Legemiddelet kan brukes etter at pasienten har forsøkt annen behandling først. Det kan tilbys pasienter med en viss type brystkreft (HER 2-positiv) som ikke kan opereres eller som har spredd seg. Rundt hundre kvinner per år vil være aktuelle for behandlingen.

Pasientene kan ikke bli friske, men Kadcyla, som inneholder virkestoffet trastuzumab emtansine, har vist effekt og kan bidra til å forlenge livet. I gjennomsnitt ventes det at pasienten får et halvt år ekstra levetid.

Det har i lang tid vært mye omtale i mediene om prosessen rundt legemiddelet. En rekke andre europeiske land har lenge tilbudt legemiddelet i behandling, for eksempel Sverige, Danmark og England. Her i landet har medisinen vært godkjent siden 2013 slik at pasienter kan kjøpe den for egen regning.

Det er fjerde gang Beslutningsforum vurderte legemiddelet, senest i sommer ble et tilbud avslått. Kadcyla fikk nei fordi man mente at prisen var for høy målt opp mot effekten.

– Tester grenser

Lars Vorland, leder for Beslutningsforum, er kritisk til hvordan legemiddelfirmaet har opptrådt i denne saken.

– Dette legemiddelet har en svært høy pris i likhet med stadig flere legemidler. Vi opplever i dette tilfellet at produsenten har ønsket få en så høy pris som mulig, og i våre øyne har de testet grensene for hvor mye sykehusene er villige til å betale, sier Vorland.

Han peker på en utvikling hvor sykehusene blir tilbudt legemidler til en pris som ikke står i forhold til de faktiske kostnadene legemiddelindustrien har.

– Når hele legemiddelindustrien krever hemmelige priser, får ikke offentligheten vite hvor mye vi faktisk betaler. Da får vi heller ikke en god offentlig debatt om hva sykehusene skal prioriterer å bruke pengene sine til, sier Vorland.

Helseministeren er ikke glad i systemet med hemmelige priser, men mener det er beste alternativ så lenge det ikke lar seg gjøre å komme til en internasjonal enighet om åpenhet.

– Det er noe vi jobber med, men det er ikke nært forestående fordi det er så mange land som ikke ønsker det, sier Høie.

Legemiddelfirmaet: Innenfor

Legemiddelfirmaet Roche mener på sin side at tilbudet helt fra begynnelsen har vært innenfor rammene for kostnadseffektivitet som er satt i Prioriteringsmeldingen.

– Prisdiskusjonen har imidlertid vært uklar med hensyn til hvordan myndighetene ville legge vekt på de medisinske dataene, og også hvilken pris de ville akseptere. Vi har savnet muligheten til reelle forhandlinger, sier direktør for markedstilgang og pris Audun Ohna.

Prosessen og forhandlinger rundt nye legemidler gjør ventetiden urimelig lang, mener norske kreftpasienter. 28. august samles kreftrammede og pårørende til en demonstrasjon utenfor Stortinget.