Flere kommer hjem fra utlandet med resistente bakterier

2 500 tilfeller av MRSA-smitte fra utlandet ble registrert i 2016. Det er 14 prosent flere enn året før. Tallene er fra en rapport Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) snart publiserer. NRK omtalte tallene onsdag.

Lengre liggetid og forsinket behandling

– Vi er bekymret for utviklingen, sier sykepleier og forsker Petter Elstrøm i Folkehelseinstituttet til Sykepleien.

– Mer resistente bakterier medfører økt risiko for død hos pasientene og økt ressursbruk for helsevesenet og samfunnet.

Elstrøm har vært med å gjøre en studie som viser at pasienter med MRSA-smitte ligger betydelig lengre på sykehus enn pasienter uten MRSA-smitte. Det gjelder både pasienter som har en infeksjon forårsaket av MRSA og pasienter som er bærere av MRSA. Begge typer pasienter blir isolert.

– En infeksjon med MRSA kan ta lengre tid å behandle fordi det kan ta lengre tid å finne et virksomt antibiotikum, sier Elstrøm.

– Men MRSA kan også medføre at undersøkelser og behandling blir forsinket fordi pasientene er isolert. Det er mer komplisert å gjøre for eksempel røntgenundersøkelser eller operasjoner på pasienter i isoleringsregimer.

Isolerte pasienter blir ofte satt opp på undersøkelser og behandling mot slutten av dagen, fordi rengjøring og desinfisering etterpå er omfattende. Dermed er de også mer utsatt for å bli strøket fra programmet ved forsinkelser.

Frykter resistente tarmbakterier

Tallene fra NORM gjelder MRSA. Men Elstrøm sier det er en økning også i resistente tarmbakterier. Han tar ESBLkarba som eksempel.

– Forekomsten av ESBLkarba er lav i Norge, så vi ser ikke dette som en stor byrde ennå, sier Petter Elstrøm.

– Men økningen i denne type resistente bakterier er mer alvorlig, fordi vi har færre muligheter til å behandle infeksjoner av disse bakteriene, og for noen bakterier har vi ikke lenger antibiotika som virker.

ESBLkarba ble i 2012 påvist hos 9 pasienter, mot 51 i 2016.

– De har økt jevnt og fort, og fortsetter utviklingen, kan de bety en større utfordring enn MRSA, sier han.

ESBL er ikke én bestemt type bakterie, men en resistensmekanisme. ESBL står for extended spectrum betalactamas e, på norsk betalaktamaser med utvidet spektrum. Betalaktamaser er enzymer bakterier kan skille ut og som bryter ned antibiotika. ESBL finnes særlig hos klebsiella- og E. coli-bakterier. ESBLkarba er resistent mot alle betalaktamantibiotika, inkludert penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer.

Vaske hender

– Hva kan sykepleiere gjøre?

– Basale smitteverntiltak. Hvis man klarer å følge dem, har det i lengden bedre effekt enn å isolere kjente bærere, sier Elstrøm.

Han sier sykepleiere også bør være oppmerksomme på risikopasienter.

– Vi har kriterier for hvem som skal testes for MRSA, men klarer ikke fange opp alle. Dels fordi kriteriene kan være vanskelige å huske, dels fordi de har gråsoner. Selv om pasientene ikke har vært innlagt på sykehus i utlandet, er MRSA og ESBL blitt så vanlig mange steder at man kan smittes også utenfor sykehus. Å fange opp disse pasientene er viktig, både for å gi dem riktig behandling og for å hindre smitte til andre.

Og Elstrøm sier også sykepleiere kan bidra til fornuftig bruk av antibiotika.

– Årsaken til resistensproblemet er overforbruk av antibiotika. Sykepleiere i alle deler av helsetjenesten kan stille kritiske spørsmål når antibiotika blir forskrevet og passe på at pasienten blir tatt av antibiotika når det ikke lenger er nødvendig. Men vi må ikke bli så ivrige at vi ikke behandler når antibiotika absolutt trengs.