Slik har vi det

I land med lav økonomisk ulikhet er lykkenivået i befolkningen høyere og i Norge er det relativt små økonomiske forskjeller blant folk. Selv om ulikheten har økt litt de siste årene er den blant de aller laveste i Europa, ifølge statistikk fra Eurostat.

Høy inntekt – mer lykke

Ifølge SSB er det en klar sammenheng mellom inntekt og tilfredshet med livet: når vi beveger oss oppover inntektsskalaen stiger lykkenivået og tilfredsheten med livet.

SSB har spurt folk om hvordan de opplever sin økonomiske situasjon: 13 prosent oppgir at det er vanskelig å få endene til å møtes, og en noe høyere andel svarer at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner, mens 8 prosent sier at de ikke har råd til å reise bort fra hjemmet én uke i året.

Trang økonomi

Uansett hvordan man måler økonomisk sårbarhet, er det i stor grad overlapp mellom gruppene som kommer dårlig ut, ifølge SSB.

Unge aleneboende og enslige forsørgere er grupper som gjennomgående kommer dårlig ut. Lav utdanning, og det å stå utenfor arbeidslivet øker også sannsynligheten for å oppleve at økonomien ikke strekker til.

Dette er også ifølge SSB grupper som oppgir lavere tilfredshet med livet, særlig arbeidsledige og uføre.

Aleneforsørgere har mindre enn andre

Aleneboende og enslige forsørgere er de to gruppene som peker seg ut med betydelig lavere inntekter enn befolkningen som helhet. Enslige forsørgere har 25 prosent lavere inntekt enn personer midt i inntektsfordelingen har.

Personer i parhusholdninger der eldste person er over 44 år, og i parhusholdninger som ikke har hjemmeboende barn, er de gruppene som har høyest inntekt.

Inntekt har en omvendt u-form hvis vi ser på alder: De yngste og de eldste er de aldersgruppene som har lavest inntekt, mens inntektene er på topp blant dem i alderen 45–66 år. Dess høyere utdannelse man har, dess høyere er inntekten. De med de 25 prosent høyeste inntektene har 53 prosent høyere inntekt enn personer midt i inntektsfordelingen.

Å få endene til å møtes

Unge voksne under 45 år opplever oftere enn eldre aldersgrupper at det er vanskelig å få endene til å møtes. Og selv om personer over 67 år har noe lavere inntekt enn befolkningen generelt, så opplever de sjeldnest å ha problemer med å få pengene til å strekke til.

Denne gruppen er generelt godt stilt økonomisk: de har i snitt mer penger på bok og i aksjer, eier boliger med høy markedsverdi, samtidig som de har mindre gjeld enn det yngre aldersgrupper har, ifølge SSB.

Arbeidsledige, uføre og studenter opplever også relativt ofte økonomien som trang.

Barnefamilier slakker av

Blant barnefamilier er det et økende antall som ikke holder tritt med den generelle inntektsveksten i samfunnet, og særlig gjelder dette innvandrerbarnefamilier. 

Ifølge SSB tilhører ett av ti barn en husholdning med vedvarende lavinntekt. Lavinntektsfamilier har oftere materielle og sosiale mangler enn andre barnefamilier, og hver femte familie med lav inntekt har ikke råd til ferie og sliter med å dekke løpende utgifter.

Kilde: SSB