– Verdig eldreomsorg er mulig!

I ett år skulle filmskaperne Kari Wåle og Linn Therese Amundsen følge livet på St. Halvardshjemmet. Ideen kom etter at de hadde vært på sykehjemmet i forbindelse med andre filmprosjekter.

– Jeg opplevde dette sykehjemmet som helt unikt, forteller Kari Wåle.

– På St. Halvardshjemmet virket det mulig å ha en verdig alderdom.

Men tre måneder ut i filmingen kom et brev som snudde om på livet for beboere og ansatte – og filmen.

Trist vending

Oslo kommune skulle redusere antall sykehjemsplasser og sa nei til å fornye kontrakten med Kirkens Bymisjon, som drev St. Halvardshjemmet. På åtte måneder skulle driften avvikles.

Men Kari Wåle og Linn Therese Amundsen bestemte seg for å fortsette å filme. Resultatet, St. Halvardshjemmet, vises på NRK1 i kveld klokken 19.45.

– Filmen ble helt annerledes enn vi hadde tenkt. Den ble mye tristere, sier Kari Wåle.

– Planen var å lage en inspirerende film, hvor vi viste hvordan det er mulig å skape verdighet for sykehjemsbeboere i livets siste fase. Det har vi også gjort, selv om filmen ble annerledes enn vi hadde tenkt. Men kan hende kommer spørsmålet om verdighet enda tydeligere frem nå.

Brutte relasjoner

På St. Halvardshjemmet bodde 60 det beboere, som måtte flytte til andre sykehjem. Wåle forteller at flere hadde bodd der i flere år og fått tette relasjoner til de ansatte.

– De ansatte ble veldig lei seg da de fikk beskjeden, først og fremst fordi de var bekymret for beboerne. 

Flere beboere søkte seg over til andre sykehjem. De som ikke fikk plass andre steder, ble overført til nybygde Ullerntunet. De ansatte kunne ikke følge med over, fordi sykehjemmet allerede var bemannet.

Masse omsorg

Kari Wåle håper politikere vil se filmen.

– Det er lett å sette strek ved å se på målbare ting, men man bør også spørre beboere og pårørende før man fatter vedtak som dette. De som satte streken her, kjente ikke forholdene. 

St. Halvardshjemmet hadde en umoderne byggemasse. På papiret så det langt fra perfekt ut. Beboere måtte dele bad og rommene hadde ulik størrelse. Men det Kari Wåle så, var en stor mengde omsorg.

– Så man på St. Halvardshjemmet på papiret, var det nok et sted ikke alle ville søke seg til. Men de som kom dit, ville ikke dra igjen, sier hun.

– Hadde man kunnet måle omsorg i mynter, hadde man ikke lagt det ned.

Brutal virkelighet

– Er det noe håp i filmen?

– Nei. Det som skjedde var brutalt, og det gjenspeiler filmen.