Studenter som klager på karakterer får sjelden medhold
NSF Student får to til tre henvendelser i uka fra studenter som er misfornøyd og vil klage på karakterer.
– Eksamen er ikke beste vurderingsordning i alle fag, sier NSFs studentleder, Christian Strømnes.
I dag holdt Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) frokostmøte for å diskutere klaging på karakterer og store sprik i sensur.
– Hvert år dukker det opp flere enkeltsaker i media der studenter som opplever dramatisk endring av karakteren etter klage på sensuren står frem med sin historie. Det er flere eksempler på studenter som har klaget inn en B eller C og nå blir bedømt til F og motsatt. Hvordan er det mulig? innledet seniorrådgiver i NOKUT, Sverre Holm.
Vil ha alternative vurderingsordninger
NSFs studentleder, Christian Strømnes, var til stede på Nokuts frokostmøte.
– Diskusjonen bekrefter NSF Students syn om at skriftlig eksamen ikke nødvendigvis er riktig vurderingsordning i alle fag. I fag med mye drøfting og refleksjon, finnes det sjelden fasitsvar, og studentene vurderes ut fra skjønn. Vi ønsker at det også innføres alternative måter å måle kunnskapsnivået på. Blant annet gjennom mappevurderinger som for eksempel kan inkludere refleksjonsnotater i karaktersetting. Disse notatene binder teori og praksis sammen og viser kanskje bedre en students refleksjon enn en eksamensoppgave, sier Strømnes.
Hver uke mottar NSF Student 2–3 henvendelser fra studenter med spørsmål rundt sensurproblematikk.
Urettferdig
Sverre Holm har forståelse at sensur-sprik fra B til stryk, eller omvendt oppfattes dramatisk, urettferdig og useriøst for den enkelte student og at det svekker tilliten til utdanningssystemet.
– Derfor har da også studentene som mener de er blitt bedømt feil til eksamen mulighet til å klage og få en ny vurdering, sier han (se faktaboks).
Hvor stort er problemet?
Hvert år settes det over en million karakterer innenfor høyere utdanning. Det finnes ikke god statistikk på klagesaker, men NOKUT har hentet noe av det som finnes.
Tall fra alle utdanninger som har gjennomført nasjonal deleksamen viser at av nesten 12 000 eksamener, var det 553 studenter som klaget på sin karakter. Av dem som klaget forble karakteren uendret i 426 tilfeller (77%). I 127 tilfeller (23%) endte klagen med endret karakter. 103 (19%) studenter gikk opp en karakter, 10 (1,8%) studenter gikk opp mer enn en karakter. 13 (2,4%) studenter ble satt ned en karakter, mens kun 1 (0,2%) student ble satt ned mer enn en karakter.
Ny versus gammel klagesensur
Tallene fra Universitetet i Oslo som er samlet inn av Universitas, viser at det etter gammel klagesensur før 2014 var omlag 23,5 prosent av klagene som fører frem til endret karakter.
Fra høsten 2014 ble institusjonene pålagt av departementet å endre gjennomføringen av klagesensur til blind sensur. Tilsvarende tall for blind sensur fra Universitetet i Oslo viser at i løpet av det første året med denne nye ordningen, ble sensuren endret i over halvparten av tilfellene i de 3 400 klagesakene som kom inn (se tabell under).
Ifølge NOKUT tyder tallene på at blind sensur, gir en større grad av endring i karakterresultatene.
Vil ikke ha nasjonale prøver i alle fag
– Vil dere ha nasjonale eksamener i alle fag?
– Vi er positive til nasjonale deleksamener i enkelte fag og støtter at pilotprosjektet med nasjonale deleksamener i anatomi, fysiologi og biokjemi utvides. Nasjonale deleksamener egner seg imidlertid ikke like godt for alle fag. I fag der drøfting står mer sentralt vil det være utfordringer med rettferdig sensur ved bruk av nasjonale deleksamener med nasjonal sensorveiledning, ettersom utdanningene er forskjellige rundt om i Norge. Dermed kan et emne eller fag stå sterkere ved et campus enn ved et annet. Foreløpig stiller vi oss positive til videreføring av dagens nasjonale deleksamener og i fag som for eksempel sykdomslære, men vil advare mot et storstilt utrulling i alle fag, sier NSF studentleder, Christian Strømnes.
Ekstra sensur
Departementet foreslå nå at dersom klagesensuren fører til at en student rykker opp eller ned to karakterer, så skal det utløse en tredje vurdering.
Dekan ved institutt for helsefag ved Høgskolen i Oslo/Akershus (HiOA), Gro Jamtvedt, var skeptisk til forslaget.
– Blir en karakter mer rettferdig fordi om vi gjør enda en vurdering? undret hun.
– Hva mener NSF Student om forslaget?
– Vi er positive og tenker at det kan være heldig. Når en sensur spriker med to karakterer opp eller ned er det vel en indikasjon på urettferdig vurdering av en student sine arbeider. Selv om det heldigvis er få slike tilfeller, så har det store konsekvenser for dem det gjelder. Derfor er det lurt å ha en løsning som ivaretar de få studentene som blir utsatt for åpenbare sensureringsfeil ved en av de to sensurene studentenes arbeid har vært igjennom, sier studentlederen.
Her kan du lese et sammendrag av Nokuts presentasjon på frokostmøte.
0 Kommentarer