Min jobb som helsesøster Tar imot flyktninger

Bildet viser Tove Mette Langmo, flyktningesykepleier i Hemne kommune
LÆRERIKT: Tove Mette Langmo møter daglig mennesker i alle aldre og fra flere ulike kulturer.

– Ingen dager er like her, sier Tove Mette Langmo.

Stillingen min er relatert til flyktninghelsetjeneste til de som bor i et privat mottak. Fysisk holder jeg til på helsestasjonen.

Alle barn og voksne som kommer til mottaket blir innkalt til helsesamtaler. Bakgrunn, flukt, fysisk og psykisk helse blir kartlagt. Det er tilbud om blodprøver og oppfølging. Jeg følger også opp vaksinering. Noen blir henvist til andre tjenester. Jeg tar synsprøver, hørselstester, høyde og vekt. Jeg har også noe oppfølging av smittsomme sykdommer. Det er flest avtalte timer ettersom jeg må bruke telefontolk til alle konsultasjoner.

Noen som kommer hit kan være fortvilte på grunn av at de har fått avslag hos UDI. Andre kan komme innom med brev fra ulike etater, eller regninger som de ikke forstår noe av.

Av og til kommer noen uanmeldt. Da prøver vi å kommunisere etter beste evne. Det går på norsk, engelsk og kroppsspråk. Vi ler mye. Noen komiske situasjoner blir det. Som da jeg trodde en snakket om en «bombe», noe som viste seg å være et ønske om å låne en (bryst) pumpe.

Jeg drar også på hjemmebesøk. Det er hos de med et nyfødt barn, eller det kan være oppfølging i form av samtaler. Det er tett samarbeid med andre tjenester som barnevern, psykiatritjeneste og legetjeneste.

Å jobbe med flyktninghelse i mottak er en uforutsigbar bransje med mange utfordringer. Spesielt for barnefamilier som bor her i flere år. Spennet er stort. Ved ankomst til mottaket og kommunen er de glade og optimistiske. De har fred og ro, barna går i barnehage og på skole. Så går tiden uten noe svar fra UDI. Ventetiden er vanskelig. Å bo i mottak er en stor belastning. Bor du slik i mange år, kan det påvirke helsa og noen blir syke. Attpåtil får du kanskje avslag på søknaden din om opphold. Da er det vanskelig å hjelpe, og jeg føler meg hjelpeløs. Det er noe en må lære seg å leve med.

I møter med mange ulike folk og kulturer har jeg også fått aha-opplevelser. Noen ganger kan jeg være forutinntatt, men så møter jeg noen som gir meg en liten oppvåkning. Jeg lærer stadig noe nytt. En blir aldri utlært.

Nå skal Jarlen mottak dessverre legges ned. Det har vært et stødig mottak, men nå er flyktningstrømmen til Norge så lav at også vi ble rammet.

 

Les historiene til 100 sykepleiere som forteller om jobben sin.