Vil bli sykepleier mot alle odds

– Det ble litt for kjedelig å jobbe som helsefagarbeider. Jeg la merke til at på sykehus fikk sykepleiere gjøre mange spennende oppgaver jeg ikke fikk gjøre, som sårstell, blodprøver og mange ulike prosedyrer. Jeg følte at jeg måtte videre, sier Yana Petrenko.

23-åringen kom fra Ukraina for åtte år siden og snakker godt norsk. Hun hadde to år på videregående og to år i praksis før hun tok fagbrev som helsefagarbeider. Deretter jobbet hun i to år, blant annet ved Sunnås sykehus og Oslo universitetssykehus, Ullevål og Radiumhospitalet.

Ny åpning til sykepleie

Skulle hun bli sykepleier, måtte hun enten ta et påbygningsår for å få studiekompetanse eller vente til hun ble over 25 år, hadde minst tre års praksis og så søke seg inn på kvoten som står åpen for dem med realfagskompetanse.

Men så åpnet det seg en ny mulighet i vår: Kunnskapsdepartementet påla Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling Kjeller, å sette i gang et prøveprosjekt fra mai: Treterminsstudiet for helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse, tidligere omtalt som Y-veien.

Petrenko søkte, og var en av 33 studenter som kom inn på studiet som startet i mai. Nå er de 30 igjen. Fra slutten av august ble de spleiset med resten av førsteårsstudentene som har generell studiekompetanse, så til sammen er de 207 stykker.

Treterminsstudentene har fått sommerundervisning i matte og norsk som ble avsluttet med eksamener i august. Videre slipper de fire dagers intropraksis til yrket, og de skal ha eksamen i grunnleggende sykepleie til våren i stedet for før jul, som de andre studentene. Og når de andre studentene skal ut i praksis i vår, skal Yana og hennes like drive selvstudium. De skal i stedet ut i praksis neste sommer.

Studieleder ønsket ikke studiet

I februar sa studieleder ved Kjeller, Kjersti Sortland, til Sykepleien at hun selv ikke ønsket å sette i gang dette prosjektet, og at hun håpet ikke det ble et permanent tilbud.

Da Yana Petrenko og hennes studiekolleger leste artikkelen i høst, diskuterte de den seg imellom.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Vi ble litt sånn «Nå skal vi i hvert fall bestå, ingen skal droppe ut!», slik at dette kan bli et tilbud også for dem som kommer etter oss, sier Petrenko der hun sitter i høyskolens kantine sammen med studiekolleger, både med og uten generell studiekompetanse.

Kjersti Sortland innrømmer at hun nok var litt for tidlig ute med sine synspunkter.

­– Vi må selvfølgelig evaluere ordningen først. Jeg er i utgangspunktet positiv og har intervjuet alle som har kommet inn. Jeg ser jo at dette er veldig flinke og dyktige folk.

– Urettferdig av NSF

Også Norsk Sykepleierforbund (NSF) og NSF Student uttrykte sin klare skepsis mot ordningen i samme artikkel. Argumentene er at de ønsker en enhetlig og helhetlig utdanning som gir felles grunnlag for autorisasjon, og at det må ligge generell studiekompetanse i bunnen fordi det er et så krevende studium.

I kantina på Kjeller rister studentene på hodet av forbundet de alle er medlemmer av.

­ – Jeg kokte litt da jeg leste det, og tenkte at nå skal jeg søren meg vise dem. Jeg synes det er veldig urettferdig og merkelig av NSF å hevde det de gjør, sier Josefine Aasen.

Hun har sju år bak seg som helsefagarbeider.

Remi André Nielsen nikker. Han har vært helsefagarbeider i ett år, og påpeker:

– Vi har jo en grunnutdanning i helsefag med mye praksis, så vi har mange knagger å henge undervisningen på. Jeg fatter ikke hvordan de kan mene at vi skal være mindre egna enn dem som kommer rett fra videregående. NSF burde støttet oss.

Måtte lære opp sykepleierstudent

– Nå har vi jo matten og norsken, da er det ikke så mye som skiller oss lenger. De må forstå at vi ikke blir dårligere sykepleiere, sier Petrenko.

Da hun var lærling, måtte hun lære opp en sykepleierstudent som også var i praksis.

– Hun kunne verken måle blodtrykk, temperaturen eller blodsukker, men det hadde vi trent på før vi skulle ut i praksis, sier Petrenko.

– Vi har større forutsetninger for å vite hva yrket går ut på. Enkelte av studentene med generell studiekompetanse har jo blitt overrasket: «Jøss, skal vi vaske dem?», sier Nielsen og ler.

– Jeg føler ikke at det er noen særlig forskjell på oss, eller at jeg har noe spesielt forsprang selv om jeg har generell studiekompetanse, sier Hilal Gure.

Sommerundervisning

– Vi fikk mye bra læring i sommer med å skrive oppgaver og slikt. Vi lærte blant annet om APA style, noe som mange av de med studiekompetanse ikke kan noe om, legger Nielsen til.

Studieleder Kjersti Sortland synes det har vært ressurskrevende å administrere ordningen. Strømmen videregående skole hadde sommerundervisningen i matematikk og norsk. Studentene fikk karakterene bestått eller ikke bestått, og for å bestå matematikken, måtte de ha 60 prosent rett.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Strømmen videregående. Men skulle dette bli en permanent ordning, kunne jeg ønsket meg at videregående skole sørget for at helsefagarbeiderne besto norsk og matte der, i stedet for at det skal være høyskolenes oppgave, sier hun.

Ulik støtte fra Lånekassen

5 900. Det er de månedlige kronene Yana Petrenko får utbetalt fra Lånekassen mens hun studerer til å bli sykepleier. Medstudentene med generell studiekompetanse får 7900.

Lånekassen forklarer: Summen er lik for de to gruppene fordelt på hele året, men fordi tretermins-studentene også fikk utbetalt lån og stipend i sommer, og skal få det for neste sommer også, blir den månedlige summen mindre det første året. Fra andre klasse blir summene like.

– Det føles allikevel litt urettferdig, fordi de andre kan jobbe og tjene penger i sommerferien mens vi måtte ha undervisning i år. Det samme vil skje til neste sommer, når vi skal ha praksis og de andre får fri til å jobbe, sier Petrenko.

Hun antar at hun i så fall blir nødt til å jobbe til våren når hun etter skoleplanen skal drive selvstudium mens de andre har praksis.

Uforståelig med utsatt eksamen

I kantina på Kjeller diskuterer treterminsstudentene hvorfor de har fått utsatt eksamen i generell sykepleie til neste år.

– Er det noe vi kan, så er det generell sykepleie! Jeg ville heller ha utsatt anatomien, sier Petrenko.

– Det er veldig merkelig at eksamen skal være utsatt. Vi er litt usikre på om det er et gode eller om vi rett og slett bare er undervurdert og at de mener vi trenger lang tid på å forberede oss, sier Josefine Aasen.

– Det er Kunnskapsdepartementet som har bestemt det, men jeg er helt enig med treterminsstudentene i at de kunne hatt den eksamenen i høst som de andre, sier studieleder Sortland.

Skolen har derfor nylig åpnet opp for at de som vil kan søke om å få både eksamen og neste års praksis på samme tid som de andre studentene.

Jeg vil godkjenne alle søknadene om eksamen. Og så langt vi har praksisplasser, vil jeg godkjenne dem også. Det blir jo enklere å administrere for oss, sier hun.

– De mest motiverte studentene

– Da blir jeg litt skeptisk, for da ødelegger vi jo det undervisningsopplegget som skal testes ut. Jeg frykter at det betyr at det ikke blir noen permanent ordning, sier Petrenko, før hun går inn til fellesundervisning i auditoriet.

Der står førsteamanuensis Kari Anne Hakestad med head-settet på, klar til å foredra om betydningen av fysisk aktivitet. Men før hun starter, rekker hun å veksle to ord med Sykepleien:

– Jeg merker ikke noe særlig forskjell på de to studentgruppene. Hvis noen, må det være at treterminsstudentene er de mest motiverte!