fbpx Ny serie skal hjelpe helsesøstre å snakke med barn om seksuelle overgrep Hopp til hovedinnhold

Ny serie skal hjelpe helsesøstre å snakke med barn om seksuelle overgrep

Bilder fra animasjonsserie for barn

Med den nye animasjonsserien «Kroppen min eier jeg» håper serieskaperne at flere barn velger å varsle om seksuelle overgrep. 

– Målet med serien er å gi barn kunnskap om kropp, seksualitet og grenser, slik at de skal kunne forstå dersom de utsettes for et overgrep, sier regissør i Bivrost Film, Marianne Müller.

– De fleste barn vet ikke hva et seksuelt overgrep er eller at det er forbudt. For å få flere utsatte barn til å varsle er det helt nødvendig at de får grunnleggende kunnskap om tematikken.

I fem år har hun og regissør Trond Jacobsen jobbet med animasjonsserien. Ideen kom til dem en dag de hørte på radioen at barn ikke varsler om seksuelle overgrep fordi de ikke aner hva et overgrep er.

– Da slo samme tanke ned i meg og kollegaen min samtidig: dette må vi gjøre noe med, forteller Müller.

Kan brukes i pedagogisk sammenheng

Animasjonsserien er finansiert av NRK Super, Bufdir og ExtraStiftelsen, og går over fire episoder. Hver episode er omtrent fire minutter lang. Den skal sendes på NRK Super 6.–8. november i år, og gjøres så tilgjengelig for barnehager og skoler, slik at den kan brukes i pedagogisk sammenheng av lærere og helsesøstre.

Bivrost Film har hatt med seg Redd Barna på laget, som har utviklet en veileider, et samtaleopplegg, for å gjøre det lettere for helsepersonell og pedagoger å snakke med barna om det de ser og opplever i serien. 

–  Mange voksne synes det er vanskelig å snakke med barn om dette temaet. Vi ønsker å gjøre dette mye enklere med tips og råd om hvordan de kan ordlegge seg.

Serien og veilederen skal ligge tilgjengelig og gratis på Redd Barnas nettsider.

En naturlig del av tema

Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder for helsesøstergruppen i Norsk Sykepleierforbund, er positiv til serien, men har ikke sett den ennå. Hennes erfaring er at barn ofte tar kontakt i etterkant av slik undervisning.

– Undersøkelser viser at barn har tillit til helsesøstre, særlig hvis skolehelsetjenesten er tilgjengelig og synlig på skolen.

Hun sier også at temaet seksuelle overgrep er en naturlig del av pubertets- og seksualundervisningen.

– Helsesøstre er vant til å snakke med barn og unge om dette. Det handler også om å kjenne sin egen kropp og sine egne følelser på godt og vondt. Det handler om egne og andres grenser. Å snakke om seksuelle overgrep er en naturlig del av dette, sier hun.

For alle barn

– Jeg kunne ønske vi aldri hadde trengt å lage en slik serie. Seksualitet skal være en naturlig ting for barn, og det er viktig at vi ikke skaper en mørk skygge over den naturlige seksualiteten, sier regissør Marianne Müller.

Ifølge Müller har de laget en ikke-skremmende TV-serie, som formidler tematikken nøkternt, men som også gir rom for litt tull og tøys.

Målgruppen er barn fra 5–10 år. Den skal være lærerik og viktig både for barn som har blitt utsatt for overgrep og for barn som aldri selv vil komme i kontakt med tematikken.

– Det er viktig for alle barn å se dette. Barn trenger å lære om egne og andres grenser, både for å kunne si ifra selv dersom de opplever noe ulovlig, og for lettere å kunne respektere andres grenser.

Et annet viktig mål for serieskaperne er at barn må få vite at vi voksne vet at seksuelle overgrep skjer med barn. Da vet barna også at de lettere vil bli trodd hvis de forteller.

– Vi må fortelle barna våre at dette kan skje med barn. Det skjer ikke ofte, men hvis det skulle skje deg en dag, så si ifra til meg. Da skal jeg hjelpe deg.

Barna kan føle skam

Ifølge Müller er skamfølelse også en viktig grunn til at barn ikke tørr å varsle.

–  Barn som utsettes for overgrep føler ofte at de er medskyldige. Fordi de ikke sa nei, fordi de også var i rommet da det skjedde, eller av andre grunner. Mange barn opplever også å ha seksuelle følelser når de berøres seksuelt av en voksen. Dette kan skape ytterligere skamfølelse og en følelse av å ha skyld.

Overgrep blir ofte beskrevet som« en vond hemmelighet»  av mange i undervisningssammenheng. Det kan det også ofte være.

Men det er viktig å huske på at barn reagerer ulikt i møte med en overgriper, understreker Müller.  Noen blir redde og sier ifra til en voksen med en gang, noen ”stivner” og klarer ikke å gjøre noe som helst, og andre kan synes tissen-leker er litt spennende og godt.

–  Det er viktig å presisere overfor barn at uansett hva barn gjør eller føler i møte med en overgriper, så er det aldri barnets skyld. Og det er alltid forbudt for den voksne, sierMüller .

Hun har selv stor tro på serien.

– Hvis alle barn ser dette, tror jeg vi har fått til en liten informasjonsrevolusjon, sier regissøren.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse