Sintef-forsker: – Høyt arbeidspress er et HMS-problem

Sykepleier som løper og stresser.
MELDEPLIKT: Høyt arbeidspress og for lav bemanning meldes sjelden inn som HMS-avvik ved norske sykehus.

Solveig Ose i Sintef synes det er på høy tid at helsevesenet løsriver seg fra en HMS-forståelse utviklet for industri-, bygg- og anleggsbransjen.

– Jeg har aldri opplevd noe annet sted i arbeidslivet med en så diffus og snever forståelse av HMS-begrepet som det de har i helsevesenet, sier Solveig Ose.

– Det ser ut til at mange tror HMS utelukkende handler om pasientsikkerhet. Om sprøytestikk og fallforebygging, heller enn om ansattes helse og velferd på lang sikt.

Under sitt innlegg på Norsk sykepleierforbunds lederkonferanse på Gardermoen forrige uke fortalte Sintef-forskeren om en sektor preget av høyt sykefravær, høy uføregrad, mye utskiftinger og lav avgangsalder.

Helsepersonells helse

Ose er oppriktig bekymret for helsen til ansatte i norske helse- og velferdstjenester. Hun mener mange lederes arbeid med HMS begrenser seg til festtaleretorikk og at det får lite konsekvenser oppover i systemene om satsingen er mangelfull.

– Det er veldig mye som i dag aldri innrapporteres som avvik på norske sykehus, påpeker Ose og ramser opp:

  • For lav bemanning
  • Brudd på arbeidstidsbestemmelser
  • Ikke tid til pauser
  • Dårlig arbeidsorganisering
  • For kort tid til å hvile mellom skift
  • Ledelsesproblematikk
  • Ekstremt arbeidspress
  • Ikke innleie av vikarer
  • Kommunikasjonsproblemer
  • Andre risikofaktorer for arbeidsrelatert sykefravær

Portrett av Sintef-forsker Solveig Ose.

Arven fra bygg og anlegg

Oses bekymring henter sitt grunnlag fra blant annet en fersk Sintef-undersøkelse med dybdeintervjuer om HMS-arbeid blant 107 norske sykehusansatte.

Hun har derimot ingen illusjoner om at problemet begrenser seg til spesialisthelsetjenesten, og mener hele offentlig sektor, kvinneyrker og akademiske organisasjoner er spesielt utsatt.

Ifølge Ose legger helsesektoren uforholdsmessig stor vekt på «S»-en, altså «sikkerhet», i HMS begrepet.

– Dette er nok en arv fra HMS-forståelsen innen industri-, bygg- og anleggsbransjen, der det er viktig å unngå alvorlige ulykker og arbeidsrelaterte dødsfall, men hvor mange er det egentlig som dør i arbeidsulykker ved norske sykehus? spør hun retorisk.

Vil utvide HMS-forståelsen

Oppmerksomheten i helsesektorens HMS-arbeid bør, ifølge Ose, dreies mot forhold som har mer langsiktige konsekvenser for ansattes helse.

– Når for eksempel yrkesskadeerstatningene begrenser sin definisjon av belastningsskade til forhold som skyldes arbeid med kraftige, vibrerende maskiner, er dette en hån mot kvinneyrker, sier forskeren, som mener at forhold knyttet til arbeidstid og arbeidspress bør inkluderes i HMS-forståelsen.

– Det kan for eksempel være at «full stilling» er definert for hardt på arbeidsintensive sengeposter. Mange orker ikke å stå i slike stillinger over lengre tid, og det er det gjerne en grunn til.

Krever to meldinger

– Forståelsen av hva som favner inn under HMS-begrepet, har absolutt blitt bedre i senere år, mener hovedverneombud ved Sykehuset Østfold, Anne Dybdrodt.

– Når jeg ser på rapporter i avvikssystemet ser jeg likevel at veldig mye meldes som utelukkende pasientrelaterte avvik, selv om det kan ligge HMS-relaterte årsaker bak.

Dybdrodt peker på at en teknisk begrensning i systemet kan bidra til en viss underrapportering av HMS-avvik. Hvis for eksempel en pasient får medisin for sent på grunn av høyt tidspress, kan ikke dette innrapporteres som både pasientrelatert og som et HMS-avvik i samme melding, men må meldes inn i to separate avviksmeldinger.

– Noen vil nok synes dette er tungvint. Jeg hører enkelte si at de ikke har tid til å melde avvik, men jeg mener at det er viktig å ta seg tid til dette, understreker Dybdrodt.

Les også: