Forskningen som forsvant

Nettstedet Forskning.no presenterte mandag en gjennomgang av kliniske studier på norske pasienter godkjent av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Sørøst-Norge (REK sør-øst) i perioden 2007 til 2008.

43 av 54 offentliggjort

De fant at resultater fra hver femte studie fra denne perioden enten ikke var blitt publisert, eller så kunne ikke forskerne redegjøre for utfallet.

Nærmere ti år etter oppstart, er resultatene fra kun 43 av totalt 54 studier offentliggjort, mens én studie ennå ikke er avsluttet.

Studiene som er gjennomgått, er alle randomiserte, kontrollerte studier, og følger dermed den såkalte gullstandarden innen medisinsk forskning.

Her har norske pasienter med andre ord stilt seg til disposisjon for vitenskapen i utprøving av nye behandlinger. 

– Kan sette liv i fare

– Det å la være å publisere, kan i verste fall sette pasienters liv i fare, sier professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Jan Helge Solbakk, til Sykepleien.

Solbakk har lenge har vært engasjert i problematikken rundt mangelfull publisering av medisinsk forskning, og har blant annet vært sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisinsk og helserelatert forskning.

Han viser til hvordan kliniske studier ber mennesker stille seg selv og sin helse til disposisjon, og at det dermed er spesielt viktig at man gjør all kunnskap tilgjengelig.

Misbruk av ressurser

Andre undersøkelser har vist hvordan studier som påviser ingen eller negativ effekt av behandlingsformer, har lavere sjanse for å bli publisert, spesielt dersom forskningen er finansiert av legemiddelindustrien.

– Da risikerer man at andre forskere setter i gang samme type studie, siden de ikke kan vite hva som er forsøkt før. Konsekvensen blir misbruk av både pasienter, penger og brainpower, sier Solbakk.

Kreft, KOLS og kneproteser

De upubliserte studiene fra forskning.no sin gjennomgang dreier seg om blant annet diabetes type 2, føflekkreft, lymfekreft, KOLS, trening hos eldre, kneprotesekirurgi og lyskebrokk hos spedbarn.

Publisering betyr i denne sammenhengen ikke utelukkende artikler i vitenskapelige tidsskrifter, men også opplasting til offentlig tilgjengelige databaser, som clinicaltrails.gov, presiseres det.

Ifølge Forskning.no var det svært vanskelig å finne ut hva som skjedde med enkelte studier etter at de ble godkjent av den forskningsetiske komiteen. I fire tilfeller fant journalistene ingen som kunne svare.

Mange årsaker

Det kan være mange årsaker til at forskningsresultater ikke blir publisert.

Det hender studien ikke blir noe av i det hele tatt. Kan hende får man ikke vervet nok deltakere, og mye kan gå galt underveis, slik studien avsluttes før den er ferdig.

I andre tilfeller mener forskerne at kvaliteten på studien blir for dårlig. Undersøkelser har også vist at studier som ikke påviser signifikante eller forventete effekter, har mindre sjanse for å bli akseptert i vitenskapelige tidsskrifter.

Meldeplikt

I 2009 ble det lovfestet at en sluttmelding skal leveres til REK for alle studier komiteene har godkjent.

Paragraf 12 i helseforskningsloven krever blant annet at i en slik sluttmelding «skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår.»

Det føres derimot ingen kontroll med hvorvidt kravet blir fulgt, bekrefter avdelingsleder i REK Sørøst, Knut W. Ruyter.

– Det er riktig at det skal sendes ifølge loven, men vi har ikke noe system der vi etterspør og følger opp. Ansvaret ligger hos prosjektleder og forskningsinstitusjon, sier han.

Ruyter håper nå at et nytt samarbeid mellom REK og CERES (Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier) om innmelding av publisert forskning, skal gjøre det enklere å få oversikt og kontroll.

– I senere år er det jobbet mye med at forskere også skal publisere negative resultater. Det har vært en bedring, men er fortsatt et stykke igjen.