St. Olav slutter med rituell omskjæring

– Det å si at jeg må ha operasjonsstue til omskjæring i stedet for at en pasient med kreft skal få operasjonsstuen, blir vanskelig, sier Øystein Drivenes, seksjonsleder for barnekirurgi ved St. Olavs Hospital i Trondheim, til Dagens Medisin.

Ressurskrevende tilbud

Drivenes sier det er ressurskrevende å ha et slikt tilbud om omskjæring, og at det går utover behandlingen av syke barn.

– Da kan vi ikke gjøre det lenger, og vi må overlate det til andre.

Til Sykepleien sier Drivenes:
– Det er rett og slett et kapasitetsspørsmål, St. Olav er sprengt. Vi må prioritere kreftsyke og andre syke barn.

– Barneklinikken på St. Olav har svært høyt pasientbelegg og stor aktivitet, bekrefter Maiken Isachsen-Hagen, sykepleier og hovedtillitsvalgt ved sykehuset.

– Som Øystein Drivenes sier, har det vært utfordringer knyttet til at det finnes øyeblikkelig-hjelp-syke barn, og generelt syke barn, som har større behov for en seng, et rom og en operasjonsstue enn de som kommer inn for rituell omskjæring.

Utførte flest rituelle omskjæringer

I 2015 ble alle offentlige sykehus lovpålagt å tilby inngrepet, til tross for sterk motstand fra fagmiljøene. St. Olavs Hospital var det offentlige sykehuset i Norge som utførte flest rituelle omskjæringer. Det første året ble det gjort 37 inngrep, og hittil i 2018 har sykehuset utført 10.

Til Dagens Medisin presiserer Drivenes at det ikke er faglig motstand som er årsaken til at de nå slutter med rituell omskjæring.

Ventelisten for dette inngrepet på St. Olav er lang, ifølge avisen, men de som står på denne, vil ikke få det utført her. På sykehusets hjemmeside står det at de som ønsker inngrepet, må henvende seg til privatklinikk.

Fagdirektør Henrik Sandbu i Helse Midt sier til Dagens Medisin at man jobber med å finne andre muligheter for å kunne tilby tjenesten.

Det forventer helse- og omsorgsminister Bent Høie at de gjør.

Må sørge for forsvarlig tilbud

– Jeg forventer at det regionale helseforetaket sørger for at de som ønsker det, kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte. Dette er det regionale helseforetakets ansvar, sier han til Sykepleien.

– Helse Midt må sørge for at de har et tilbud i sin region. Tilbudet kan enten være i egen regi eller i samarbeid med andre helseforetak. Sykehus kan også inngå avtale med private. Jeg er kjent med at flere sykehus gjør dette, sier Høie.

– For å sikre at alle får tilbud, også de i Helse Midt og Helse Nord, vil for eksempel helsevesenet betale transport hvis et barn må sendes fra nord til sørøst for å få utført inngrepet?

– I utgangspunktet har man ikke krav på å få dekket reiseutgifter ved rituell omskjæring, opplyser Høie.

– Samtidig har de regionale helseforetakene krav om å tilby rituell omskjæring innenfor sin region. Dersom de har avtale med en annen region om å utføre inngrepet der, bør spørsmålet om reisekostnader avklares i forbindelse med inngåelse av en slik avtale, sier helseministeren.