Helsesøster vil hjelpe jenter å sette grenser

Et surr av stemmer fyller auditoriet på Oslo handelsgymnasium.

Jenter kommer inn døren i grupper på to og tre. Det knitrer i matpapir.

– Så fint at dere spiser, jenter, sier Tone Bjørnson Aanderaa og smiler.

Det er storefri og for mange det eneste pustehullet i skoledagen.

– Har dere det bra?

Uperfekte piker

Helsesøster Tone Bjørnson Aanderaa ser utover forsamlingen. Som helsesøster kan hun treffes på kontoret sitt, men Aanderaa vil nå ut til enda flere enn de som kommer dit. Derfor er hun ute i korridorene, i auditoriet og klasserommene. Nå er det girl power i 30 minutter. Med det vil hun styrke jentenes selvfølelse og evne til å ta ansvar.

– Jeg opplever at jentene er usikre på seg selv, forklarer hun.

– Mange føler seg ikke bra nok og synes det er vanskelig å være jente. Jeg sier ikke at dette ikke gjelder gutter også, men jeg snakker først med jentene. Jeg må begynne et sted.

Girl power ble startet i januar 2018. Da opprettet hun en Facebook-gruppe. Etter fire dager var 310 jenter med.

Oslo handelsgymnasium har totalt 970 elever. 596 er gutter, 374 er jenter.

2. og 3. klasse

Rundt 30 jenter er kommet til auditoriet denne onsdagen. Denne dagen handler det om uperfekte piker og å ta vare på hverandre.

Aanderaa snakker litt om ulike krav jenter kan stille til seg selv, spør om noen kjenner seg igjen og viser to videoer med en humoristisk vri på kroppspress. Så går hun over til hvilke trinn som er representert. Alle er fra 2. eller 3. klasse.

– Ingen fra første?

Jentene ser på hverandre.

– Neeei.

– Da må vi prøve å få med noen derfra, eller hva?

Flere nikker.

Snille folk

– Jeg vil at dere skal sette dere sammen med noen dere ikke kjenner og diskutere to spørsmål. Det første er: Hvordan ville drømmeskolen for deg se ut, som jente, for at du skal føle deg trygg?

Praten går med en gang. Latteren er høy. Svarene kommer etterpå i plenum: Snille mennesker, snille medelever og lærere.

– Hva er snill? undrer Tone Bjørnson Aanderaa.

– Imøtekommende, svarer en.

– Godt støtteapparat, svarer en annen.

Ikke stygge blikk

Klart for spørsmål 2: Hva kan du gjøre for å gjøre hverdagen mer inkluderende for andre jenter på skolen?

– Smile og ikke gi det stygge blikket.

– Generelt bare å smile.

– Vi er veldig gjengete, medgir én.

– Men det er naturlig å sitte i etasjen der klasserommet er, innvender en annen.

– Å gi komplimenter, skyter en tredje inn.

– Dere kan jo poste på girl power-gruppens side, foreslår Aanderaa.

– Da må det være vanlig, repliserer en av jentene.

– Én kan begynne.

Aanderaa har et siste spørsmål:

– Hva ønsker dere for denne gruppen?

– Bli kjent med alle trinnene. Det du hadde nå, var veldig fint.

Så ringer det inn til time.

Så aldri helsesøster

På gangen utenfor stopper Ellisif Solvang og Sofie Storløkken. Begge går i andre og roser girl power.

– Sykt kult, sier Solvang.

– Jeg føler det ikke er mange helsesøstre som gjør sånt. Før, på ungdomsskolen, så vi aldri helsesøster.

– Når vi forteller jenter på andre skoler om hva hun gjør, sier de at det ikke er sånn hos dem. De ser ikke helsesøster, forteller Sofie Storløkken.

– Her er alle glade i henne. Det er noe med måten hun kommuniserer på. Ingen er redd for å si noe til henne.

– Hun viser at hun er åpen, sier Ellisif Solvang.

– Hun viser at hun har lyst til å være der for oss, supplerer Sofie Storløkken.

– Jeg kunne sittet her i flere timer, sier Solvang.

– Med henne kan man snakke om alt, men hun er aldri for privat. Hun er veldig profesjonell.

Vil være synlig

– Som helsesøster på videregående er det lett å bli litt glemt, sier Tone Bjørnson Aanderaa.

– Jeg er ikke ansatt i skolen, og det er få pålagte oppgaver. Alt handler om hvor synlig du er, både for elevene, lærerne og ledelsen.

Som ganske nytilsatt helsesøster på skolen tok hun sterkere grep etter et oppslag i Aftenposten våren 2016. Der kom det frem at unge jenter tilbød sex for å få feste i guttenes russebuss.

– Da ba jeg om et møte med naturfagseksjonen på skolen. Jeg sa: Jeg er bekymret. Det er ingen seksualundervisning på videregående. Jeg vil lære ungdommene om grensesetting og positiv seksualitet. <<JA>>, sa naturfaglærerne.

De ryddet plass på timeplanen og laget et opplegg der de tar 90 minutter om anatomi og fysiologi, og så tar helsesøster 90 minutter om grenser og positiv seksualitet.

– For meg var det en gavepakke, sier Aanderaa.

I hennes 90 minutter snakker hun blant annet om deling av bilder, hva som er voldtekt og ikke minst hva som er god sex.

– Jeg tror kjernen er å gi ungdom, spesielt jenter, et trygt og avslappet forhold til egen kropp. Jeg prøver å lære både jenter og gutter at de ikke skal føle skam, sier hun.

– Jeg vil gjøre seksualitet til noe naturlig.

Sex, søvn, cannabis

I seksualundervisningen har hun latt elevene stille anonyme spørsmål om seksualitet og svart på dem i plenum.

– Det kommer masse spørsmål om analsex, men også spørsmål om prevensjon, hvor mange ganger det er normalt å runke, hvor mange man kan ha inni seg på en gang og om man kan bli gravid av analsex.

Temaer som spenner fra ganske avansert praksis til helt grunnleggende biologi.

– Men alt handler ikke om seksualitet, understreker hun.

– Tema for helsesøsters halvtime kan også være cannabis, tankevirus og søvn. Eller psykisk helse.

Egen hettejakke

For å synes godt, har Aanderaa gått helt konkret til verks og anskaffet egen hettejakke. Den er knall turkis og har helsesøster Tone – klart du er bra nok skrevet på ryggen. Når hun gjør seg klar for girl power-gruppen, henter hun den frem. Hun ler litt idet hun tar den på.

– Jeg sier ikke at alle skal gjøre som meg, understreker hun.

– Jeg har ingen fasit. Jeg bruker mine sterke sider. Jeg er veldig på. Noen tenker nok at de blir litt svett av meg. Jeg tenker det er viktig at hver helsesøster finner sin styrke og trygghet og bruker den ut mot elevene.

– Viktig å samarbeide med skolen

Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre, sier det er riktig at oppgavene til helsesøstrene i videregående ikke er beskrevet på detaljnivå.

– Det er et poeng at de setter inn innsatsen på områder der det er behov, påpeker hun.

– Hva som vektlegges og prioriteres, bør være i tråd med elevenes behov og trender som kommer frem i samarbeid med skolen, møte med elever og i samfunnet.

Waldum-Grevbo viser til nye retningslinjer for skolehelsetjenesten, der det er lagt vekt på strukturert samarbeid med ledelsen på skolen.

– Det er anbefalt at helsesøster også samarbeider med elevrådet, sier hun.

– Å være med på skolens planleggingsdager og foreldremøter er også viktige arenaer. En del steder er slikt samarbeid tilfeldig og opp til den enkelte, men her er noe på gang.

Kristin Waldum-Grevbo sier det aller viktigste helsesøster i videregående kan gjøre er å samarbeide med skolen og bidra med helsekompetanse.

– Andre ansatte på skolen og helsesøster utfyller hverandre, sier hun.

– Helsesøstre som jobber med ungdom, blir gode på det vide normalbegrepet.