Hva skal vi si til unge om å sende naken­bilder?

Nakenbilder, eller «dickpics» og «nudes», som de mer spesifikt kalles på ungdommelig internasjonalsk, florerer i ungdomsmiljø hvor alle har en smarttelefon. Spredningen av disse bildene og filmene har blitt en utfordring som tidligere generasjoner ikke hadde i samme omfang. Hvordan skal foreldre snakke med barna sine om dette?

Vil heller dø

Tale Maria Krohn Engvik (alias Helsesista) sier aldri til ungdommene hun snapper eller snakker med, at de ikke må sende nakenbilder.

– Da blir det vanskelig for dem å si det til meg i ettertid, hvis de skulle komme til å gjøre en feil. Jeg får meldinger fra unge som sier de heller vil dø enn at mamma og pappa skal få vite at de har sendt nakenbilder, sier hun til Sykepleien.

På motsatt side har vi frilansjournalist Anki Gerhardsen. Hun skrev nylig et debattinnlegg i Aftenposten at vi selvfølgelig må si til ungdommene at de ikke skal sende nakenbilder.

«At vi voksne nå fraskriver oss ansvaret for å si tydelig fra til ungene våre – det kan vi aldri kreve skyldfrihet for>>, hevdet hun.

– Med fare for å bli avskiltet som gammeldags, må jeg si meg enig med Anki Gerhardsen i dette, skrev Astrid Grydeland Ersvik, tidligere leder av Landsgruppe av helsesøstre NSF, da hun delte innlegget på sin private facebookside.

– Absurd ansvar?

Gerhardsen mener pressen forsømmer sitt ansvar og burde spurt Helsesista om hun ikke synes det er et absurd ansvar å legge på smale barneskuldre at de sjøl skal vurdere konsekvensene av å sende nakenbilder av seg selv.

Så derfor spør Sykepleien Helsesista:

– Synes du ikke det?

– Jeg tror ikke Anki Gerhardsen har lytta til alt jeg sier. Jeg har aldri sagt at dette er noe barn skal ha ansvar for eller finne ut av på egenhånd. Det er vårt ansvar at barn og ungdom får reflektere og gruble litt sjøl over konsekvensene. Det må vi gjøre sammen med dem. Samtalen om nakenbilder er mye viktigere enn at man enkelt kan løse det med setningen «Du må aldri sende nakenbilder», sier Engvik. 

– Starter en prosess

Hvordan foretrekker så Helsesista å gjøre det? Kort fortalt trykker hun på noen knapper som forhåpentlig får ungdommene til å tenke det sjøl:

– Jeg snakker med dem på en reflekterende måte. Stiller dem ulike spørsmål som starter en prosess, der de tenker og setter ord på tankene sjøl. Om hva som kan gå galt og hvordan det ville være for dem. Slik oppnår vi en større sjanse for at de tar gode valg, sier hun.

– Hva spør du om da?

– Jeg prøver å forstå og spør både om hva som er bra med å sende disse bildene, og hva som kan være kjipt med det. Hva de sjøl får igjen for det, og hvordan de har det med det. Voksne må generelt bli flinkere til å snakke med ungdom på en ikke-moraliserende måte, og ikke til dem på en moraliserende måte, sier Engvik.

Husk å si at «alle kan gjøre feil. Vit at du alltid kan komme til meg og si det, så vil jeg prøve å forstå».

– Snakk med barna før de får telefon

Hun synes voksne må snakke med barna om nakenbilder lenge før de får mobiltelefon.

– Jeg spurte for eksempel dattera mi på sju år om hva hun ville gjøre hvis noen på skolen spurte om å få ta et bilde av rumpa hennes. «Nei», svarte hun. «Hva kan skje med bildet da?», spurte jeg. «De kan dele det på Youtube», sa hun.

Med større barn mener Engvik vi må snakke om hva som er ulovlig og straffbart. Det er for eksempel ikke lov å oppbevare eller spre og dele seksualiserte bilder av barn under 18 år.

– Det kan få så alvorlige konsekvenser at ungdommene kan bli fratatt muligheten til å jobbe med barn eller reise til USA.

Men det er én ting Engvik håper alle foreldre sier til barna sine:

– Husk å si at «alle kan gjøre feil. Vit at du alltid kan komme til meg og si det, så vil jeg prøve å forstå».

– Bommerter skjer på tross av gode råd

Hva mener så Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder av Landsgruppen av helsesøstre NSF?

– Det viktigste er å snakke med ungdom, og ikke til ungdom. Sosiale medier og nakenbilder er et av temaene som bør inngå i god seksualundervisning. Det er vanlig å gjøre dumme ting i ungdommen, det forekommer på tross av gode råd. De feilvurderingene ungdom gjør i dag, sprer seg lettere enn det ungdom i tidligere generasjoner opplevde, det er en ny utfordring.

– Det er viktig at voksne ikke glemmer det. De må ha forståelse, og ikke dømme, når skaden først er skjedd. For eksempel når nakenbilder har spredd seg, fordi ungdommen tenkte at «kjæresten min er jo ikke slik som i de eksemplene vi har hørt om». Bommerter skjer på tross av god informasjon og gode råd, sier Waldum-Grevbo.