1 milliard til kommunene ga bare 300 flere helsesøstre

Barneombudet har nok en gang spurt norske barn og unge om de opplever at de har en helsesøster så ofte på skolen at de bare kan stikke innom når de trenger det.

Før helsesøstersatsingen opplevde 39 prosent det. Etter fire år og 1 milliard ekstra kroner til kommunene, har det steget med bare ett prosentpoeng, til 40.

Materialet er webintervju gjort med 777 barn og unge mellom 8 og 19 år. Ipsos Connect, som har utført undersøkelsen, sier man må regne med en feilmargin på 1,5–3,5 prosentpoeng. Det vil si at bedringen på 1 prosentpoeng ikke er signifikant og kan like gjerne være en nedgang.

– Synd

– Det er synd at barn og unge fremdeles ikke har en mer tilgjengelig tjeneste i hele landet, sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder av Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Det er rundt regnet 3500 skoler i Norge, da sier det seg selv at noen hundre nye helsesøstre ikke monner på en slik måte at det merkes over hele Norge. Husk at de samme stillingene også skal fordeles på 550 helsestasjoner og helsestasjon for ungdom i alle landets kommuner, sier hun.

– Mangler fortsatt 300

I 2010 var myndighetenes mål i underkant av 3000 helsesøsterårsverk for å oppnå en anbefalt minimumsnorm. Etter helsesøstersatsingen med en milliard ekstra kroner til kommunene over fire år, er det blitt bare 300 flere stillinger.

– Følger vi de normtallene, mangler det fortsatt 300 helsesøsterårsverk, sier barneombud Anne Lindboe.

Men kanskje bør normtallene justeres opp:

– Mye har endret seg siden 2010. Oppmerksomhet om psykisk helse blant barn og unge i skolealder har økt. Temaer som handler om livsstil, helse og seksualitet krever stor innsats. I tillegg vet vi at tematikk som handler om omsorgssvikt i hjemmet er oppgaver som krever ressurser av skolehelsetjenesten, sier Lindboe.

– Skuffet over regjeringen

– Senest i høst ba vi om at alle frie midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten over statsbudsjettet måtte øremerkes for å styrke tjenesten. På den måten kan man sikre at kommunene ikke bruker midlene på annet enn det de er ment for. Jeg er skuffet over at regjeringen ikke valgte å følge dette opp, sier Anne Lindboe.

Les også:– Pengene har gått i det store sluket

Hvis milliarden hadde vært brukt på helsesøsterstillinger, ville årslønna til disse helsesøstrene vært mange hundre tusen kroner mer enn den faktisk er.

– Her har det vært mye svinn ute i kommunene, Waldum-Grevbo?

– Ja, Landsgruppen av helsesøstre har hele tiden krevd at midlene skal være øremerket. Vi ser at satsingen blir skjev når midlene gis som frie inntekter.

Bodø og Ringerike får det til

Barneombud Anne Lindboe mener altfor mange barn møter en stengt dør hos helsesøster.

– Dette til tross for at det er et av våre viktigste lavterskeltilbud. Det betyr at mange barn som sliter med alvorlige problemer, ikke får hjelp, sier hun.

Helsesøsterleder Waldum-Grevbo vil likevel legge til at det flere steder virkelig er blitt en mer tilgjengelig skolehelsetjeneste.

– Som i Bodø og Ringerike, for å nevne to kommuner. Disse kommunene har hatt gode ledere som har stått på krava på vegne av barn og unge, sier hun.