Styres Sykehuset Østfold forsvarlig? Politikerne vil ha svar

Ansatte som gråter på jobben, korridorpasienter, plassmangel og høy turnover av sykepleiere på enkelte avdelinger. Sykehuset Østfold har fått mye kritikk i lokale medier, men også fra rikspressen den siste tiden.

– Vi har hatt en heftig start på året, sier fylkesleder i NSF Østfold, Karen Brasetvik.

Hun skulle ønsket at situasjonen var annerledes.

– Nå har det toppet seg. Det positive i det hele er at med så mye oppmerksomhet ser det ut til at ting begynner å skje.

Går på tilliten løs

– Det virker som om ledelsen har begynt å ta inn over seg alvoret i situasjonen. Men selv om de har satt inn tiltak, tar det tid før alle problemene er løst. Ikke minst med tanke på plassmangel, sier hun og legger til:

– Jeg skulle ønske at ledelsen ved sykehuset hadde hatt en litt mer ydmyk holdning. Både når det gjelder pårørendes opplevelser og ledelsens dialog med ansatte og tillitsvalgte.

Brasetvik frykter at østfoldingene er i ferd med å miste tilliten til Sykehuset Østfold.

– Hvis folk ikke har tillit til helsevesenet lenger, er det svært alvorlig.

LES: Frustrerte sykepleiere sier opp jobben

Bygge nytt

Sykehuset Østfold er et av Europas nyeste sykehus og skulle være modell for andre sykehusutbygginger. Nå håper fylkeslederen at andre kan lære av feilene som er gjort i Østfold. Brasetvik mener at modellen for hvordan nye sykehusbygg finansieres, er en del av problemet. 

– Stramme sykehusbudsjetter gjør at det spares på områder som ender opp med å bli en dyrere løsning enn om ting hadde blitt gjort ordentlig i utgangspunktet. Sykehusene må spare inn på den daglige driften for å opparbeide seg mer egenkapital til nybygg. Det er krevende.

– Hvordan da?

– Sykehuset overskred budsjettet og noen fant ut at man kunne spare noen kroner på å legge et billigere gulvbelegg. Gulvet er allerede slitt ned på noen avdelinger. Sykepleiere melder om at det er vondt å gå på. Pleiere som kan gå opptil 20 000 skritt i løpet av en vakt, har meldt fra om betennelse i fotbladene. Gulvene må fikses, og det blir dyrere enn om de hadde gjort det riktig i utgangspunktet.

Hull i veggen

Et annet eksempel Brasetvik trekker frem, er fra psykiatrien.

– Det ble klart gitt beskjed om at her må det ikke settes opp gipsvegger. Årsaken er at det kan gå en kule varmt, og at utagering kan føre til hull i veggene. Likevel ble det satt opp gipsvegger for å spare penger. Nå er det hull i veggene. Billige løsninger blir dyre.

– Ellers er jeg blitt gjort kjent med at når det er fullt på avdelingene i psykisk helsevern, brukes luftmadrasser. Disse regnes visstnok ikke som korridorpasienter, men overbelegg, sier Brasetvik.

Østfoldbenken på Stortinget har kalt inn ledelsen ved Sykehuset Østfold til et møte.

– Det er bra.

LES: Sykehuset Østfold gir kommunene skylden for korridorpasienter

Tøft over tid

Men selv om både politikere og mediene nå følger situasjonen nøye, er Brasetvik fremdeles bekymret.

– Mange sykepleiere synes situasjonen var tøff allerede før de flyttet inn på Kalnes. Det var bare å holde ut, så skulle alt bli så mye bedre i det nye bygget.

Men sånn har det ikke vært.

– Nå har det gått snart to år, og mange opplever hverdagen som enda mer stressende enn før. Slitasjen på de ansatte har vært høy over mange år, og jeg er bekymret for hvor mye mer de klarer, sier hun.

Brasetvik forteller om pårørende som er fortvilet og sinte.

– Når sykepleierne blir konfrontert med pårørendes frustrasjon, kan det være vanskelig å holde tårene tilbake. Men mange pårørende skryter av sykepleierne og ser at de gjør så godt de kan.

Sykehuset Østfold svarer

– Er ledelsen ved SØ enig med de tillitsvalgte som mener at korridorpasienter og overbelegg på enkelte avdelinger truer pasientsikkerheten?

– Det er ikke ønskelig med pasienter på korridor. Pasientene får ikke nødvendig ro og privatliv, samt at det er en betydelig belastning for helsepersonellet. Det er ikke unormalt med korridorpasienter på de store akuttsykehusene, men det er klart det finnes en smertegrense. Nå avventer vi svar på Fylkesmannens tilsyn, sier direktør for fag og utvikling i Sykehuset Østfold Helge Stene-Johansen i en e-post.

– Er ledelsen enig i at sykehuset allerede er for lite?

– Vi mener det er mulig å drifte godt etter de forutsetningene som ligger til grunn i det sykehuset vi har, men det er på det rene at det er behov for å utvide akuttmottaket, sier Stene-Johansen.

Ulike oppfatninger

– Er ledelsens virkelighetsoppfatning annerledes enn de tillitsvalgte?

– Ledelsen på sengepostene som har problemer, har jobbet tett med tillitsvalgte siden sykehuset åpnet. Jeg mener bestemt at de og resten av ledelsen av sykehuset har en god forståelse av hva som fungerer og ikke, sier Stene-Johansen og legger til:

– Så vil det alltid være slik at fra våre ulike perspektiver så har vi ulik oppfatning av hva som er årsaker og hva som er veien videre. Ledelse og tillitsvalgte har forskjellige roller, men vi har et felles ansvar for å finne de beste løsningene, derfor har vi samarbeid med tillitsvalgte på alle nivåer.

Politikerne skal få svar

– Er dette første gang at ledelsen ved SØ er bedt om et møte med østfoldbenken?

– Det er altfor lenge siden vi har snakket med dem, og vi ser frem til møtet.

På spørsmål om hva som er viktig for ledelsen ved SØ å få frem i møtet med politikerne, svarer Stene-Johansen følgende:

– Først og fremst skal politikerne få stille spørsmål og få svar på det de lurer på. De skal få se at vi jobber planmessig på de områdene vi har problemer. Så er vi opptatt av at det politiske lederskapet ser helsetjenesten som et hele. Østfold har særegne folkehelseutfordringer som vi mener politikerne må ta på alvor. Samhandlingsreformen er en grunnforutsetning for hvordan Sykehuset Østfold er dimensjonert. Vi er bekymret for at enkelte kommuner over tid har en markant økning av utskrivningsklare pasienter. Til sist er det viktig for oss at østfoldbenken kjenner til de utviklingsplaner vi har. Særlig gjelder det planene for et kreftsenter med strålekapasitet.

Positive effekter

– Regner dere med at politikerne vil være beroliget etter møtet?

– Vi har en handlingsplan vi jobber etter. Vi har tiltak for å hindre unødvendige innleggelser, redusere liggetid og forbedre samhandlingen med kommunene. Vi begynner å se effekt av dette arbeidet, og det tror vi er viktig for at politikerne skal bli beroliget. Så vil vi at østfoldbenken tar med seg at 5000 medarbeidere sørger for at aldri har østfoldingene fått mer, bedre eller sikrere spesialisthelsetjenester enn i dag, sier Stene-Johansen.

– Det stemmer ikke at det benyttes luftmadrasser i psykisk helsevern, skriver sykehuset informasjonsavdeling i en e-post.

Vil ha full innsikt 

– Oppslag i mediene og mange bekymringsmeldinger over tid har fått situasjonen ved Sykehuset Østfold til å toppe seg. Det er viktig at vi nå får full innsikt i hva som skjer, sier Stein Erik Lauvås (Ap).

Alle stortingspolitikerne fra Østfold, den såkalte østfoldbenken som Lauvås er leder for, har kalt ledelsen i Sykehuset Østfold inn på teppet og skal ha et møte 25. april.

Forskjellig virkelighetsforståelse

Ledelsen ved sykehuset synes å ha en annen opplevelse av situasjonen enn de tillitsvalgte og ansatte.

– Hvordan skal dere sikre at dere får et riktig bilde av situasjonen?

– Vi har bedt ledelsen om at tillitsvalgte også blir tatt med på møte. Det er viktig at vi møtes rundt et bord og ser hverandre i øynene. Vi ønsker å få en så god innsikt som mulig i hva som er bakgrunnen for at problemene har oppstått, og hva som eventuelt kan løse dem.

Opplysningsøyemed

Lauvås legger til at møte i første omgang kun er i opplysningstjenestens øyemed.

– Vi er mest interessert i løsninger. Er det det organisatoriske som er problemet? Er det antallet kvadratmeter eller er det økonomi? Hvis problemene hører hjemme på nasjonalt nivå, er det fornuftig at vi tar dette videre med helseminister Bent Høie. Å sikre at sykehusene drives forsvarlig, er hans ansvar.

Lauvås mener statsråden ikke kan argumentere med at sykehusene styres etter foretaksmodellen, og at det derfor er styrets ansvar.

– Han kan ikke unndra seg sitt politiske ansvar. Dette er tjenester som handler om folks liv og helse og skal fungere.

Urolige

Ole André Myhrvold (Sp) sier at også de er urolige for situasjonen på sykehuset ut ifra oppslag i mediene, pasientombudets årsmelding, bekymring fra ansattes organisasjoner og innspill fra en rekke pasienter.

– Situasjonen har pågått over lengre tid og ser ut til å være vedvarende. Da trenger vi mer informasjon. 

Myhrvold er spesielt bekymret for pasientoppfølgingen, arbeidsmiljøet, kvaliteten og kapasitet ved sykehuset.

– Hvis dere etter møtet ikke er beroliget over svarene til ledelsen ved SØ, hva kan dere eventuelt gjøre?

– Det må vi avvente til etter møtet med å si noe om, men om vi ikke er tilfreds med de svar vi får, vil vi utfordre sykehuseier.

Lurer på om ledelsen har kontroll

– Det er urovekkende mange henvendelser fra pasienter, pårørende og ansatte med tanke på erfaringer om dårlig behandling, meget lang ventetid og vanskelige arbeidsforhold, sier tidligere sosialminister i Bondevik-regjeringen og nå stortingsrepresentant fra østfoldbenken, Ingjerd Schou (H).

Hun mener mange av de beskrevne opplevelsene ikke gir trygghet for at ledelsen har kontroll på behandlingssikkerheten.

– Høyre og jeg vil be ledelsen ved Sykehuset Østfold om en statusvurdering ut fra hvordan styreleder og direktør vurderer dette. Vi vil også be om en oversikt over de tiltak ledelsen vil gjennomføre, eller eventuelt ta videre i foretakssystemet.

Schou er ikke helt på linje med sin kollega fra Ap, som mener dette i bunn og grunn er Høies ansvar.

– Foretaksmodellen tilsier at det er det lokale foretak som eventuelt må ta saken videre inn til det Regionale Helseforetak. Forutsatt at kapasiteten er et problem, særlig i akuttmottak og sengeposter, vil vi be om en forsikring av at kapasiteten er tilfredsstillende i forhold til pasientsikkerhet og behandlingssikkerhet vis-à-vis at sykehuset skal ivareta pasienter fra Vestby i Akershus i løpet av 2018.