Vest-Agder og Telemark bruker mest angst- og sovemidler

Telemarksavisa skriver 3. april at Telemark er på landstoppen i bruk av sovemidler og beroligende midler [bak betalingsmur]. Kilden er reseptregisteret for 2017, og avisa hevder at Telemark lå på topp også i 2016.

Har ikke med sykehus og sykehjem

Men reseptregisteret inneholder ikke tall på bruken ved sykehus og sykehjem. Telemarksavisa har dessuten med alle sovemidler og beroligende midler, for eksempel hormonet melatonin, som ikke er avhengighetsskapende slik som benzodiazepiner og Z-hypnotika kan være.

Vest-Agder bruker mest

Sykepleien har fått tall som inkluderer bruk på sykehus og sykehjem. Vi har begrenset søket til midler som kan gi avhengighetsproblematikk dersom de brukes for lengre tidsperiode enn anbefalt: Z-hypnotika (benzodiazepinlignende sovemidler) og benzodiazepiner brukt som angst- og søvnmiddel.

Da seiler Vest-Agder opp som fylket som bruker mest av disse midlene, tett fulgt av Telemark på andreplass.

Sogn og Fjordane har desidert lavest bruk, og de to nordligste fylkene, Troms og Finnmark kommer på andre- og tredjeplass over fylkene med lavest bruk.

– Et kulturelt problem

Fylkeslegen i Aust- og Vest-Agder, Anne-Sofie Syvertsen, sier til Sykepleien at mønsteret som tegner seg med høy bruk i Skagerrak-fylkene fra Østfold i øst til Vest-Agder i vest, er noe de har sett i en årrekke.

– Det varierer fra år til år hvilket av Skagerrak-fylkene som ligger øverst. Hvis noen hadde visst svaret på hvorfor det er slik, hadde det kvalifisert til en pris, sier hun.

Syvertsen påpeker at Fylkesmannen er oppmerksom på overforskrivning hos enkeltleger.

 – Men det er ikke der vi finner årsaken. Problemet ser mer ut til å ha noe med kulturen å gjøre; en slags vekselvirkning mellom befolkningens forventning og hvordan legene forskriver, sier hun og fortsetter:

 – Det er vel kjent at bruk av vanedannende medisin ut over korte, avgrensede perioder vedlikeholder, og kan endog forsterke de problemene medisinene var ment å løse. Unntaket er selvsagt ved uhelbredelige sykdommer. Men det er ikke noe større forekomst av det her, enn i resten av landet.

Fylkeslegen i Telemark, Steinar Aase, sier til Telemarksavisa at han ser ingen grunn til at Telemark skal toppe statistikken over bruken av disse legemidlene. Han er også kritisk til den omfattende bruken.

Andre holdninger

Fylkeslege i Sogn og Fjordane, Per Steinar Stensland, mener også at ulikhetene i pillekonsum skyldes kulturforskjeller.

 – Holdninger til bruk av legemidler er annerledes her, spesielt når det gjelder psykofarmaka. Jeg har også sett tall på at folk er ganske enkelt psykisk sett friskere i vårt fylke. Det er kanskje en type sosial støtte her som ikke er like vanlig andre steder, gjetter han.

Eldre i Sogn og Fjordane bruker mer

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, tror ikke det finnes noen enkel forklaring på at de samme fylkene bruker mye og lite av disse legemidlene år etter år. 

 – Momenter som har blitt trukket frem er aldersfordeling, tilgang på leger, legenes holdninger, sosiale forhold slik som arbeidsløshet, rusmiddelbruk, forekomst av psykisk sykdom og hjelpeapparatets kapasitet. Men ser vi på antidepressive legemidler er det mindre forskjeller, selv om vi ser noe av den samme tendensen. Ser vi på totalbruken av alle legemidler er det ganske beskjedne forskjeller mellom fylkene.

 – Bruker Vest-Agder for mye, eller er det Sogn og Fjordane som bruker for lite?

 – Det er det vanskelig å svare på. Det avgjørende vil være om bruken er tilpasset det medisinske behovet. Det kan være behovet er høyere i Vest-Agder enn i Sogn og Fjordane. Dette har vi ikke full oversikt over. Det er interessante forskjeller etter alder. Sogn og Fjordane ligger for eksempel på fjerde plass over fylker med høyest forbruk i alderen 85–89 år.

 –  Må ikke overdramatisere forskjellene

 – Hva kan gjøres for at bruken skal bli mer lik i fylkene?

 – Siden vi har mangelfull kunnskap om hva forskjellene skyldes, må vi være forsiktige med å overdramatisere forskjellene. Grunnlaget for all god praksis er at legene følger anerkjente retningslinjer. Vi har gode nasjonale veiledere om bruk av vanedannende legemidler. Legen må sørge for at behandlingen for hver enkelt pasient er faglig godt begrunnet og at pasienten følges opp over tid. Disse legemidlene er viktige og gode legemidler når de brukes riktig. De hjelper pasienter som i perioder sliter med angst- og søvnproblemer, sier Madsen.