Enighet i kommuneoppgjøret

Totalrammen for oppgjøret er på 2,8 prosent, mens Unios medlemmer fikk en ramme på 2,95 prosent.

– Vi mener dette er akseptabelt, selv om vi hadde forventet å se 3-tallet på ramma for våre medlemmer, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune.

Med en ramme på 2,95 prosent har Unio videreført profilen fra 2016 med mer til universitets- og høgskolegruppene skriver Unio på sine hjemmeside.

Resultatet innebærer blant annet:

• generelle tillegg til ansatte med høyere utdanning (kapittel 4, gruppe 2). Dette gir lønnstillegg fra 8500 til 12 300 kroner (Se vedlagte protokoll for sentrale tillegg og ny garantilønnstabell)
• garantilønn og utregnet laveste årslønn heves med de samme tilleggene
• alle ledere som hovedsakelig får sin lønn i sentrale forhandlinger (kapittel 4) får et tillegg på 1,5 prosent av sin grunnlønn
• alle tilleggene gis med virkning fra 1. mai
• Det er ikke avsatt penger til lokale pottforhandlinger i 2018.

Ulempetillegg

Partene har avtalt økning av ulempetilleggene med virkning fra 1. januar 2019 (godtgjøring for særskilt arbeidstid, nærmere bestemt lørdags- og søndagstillegg, og kvelds- og nattillegg).

Dette vil være en del av lønnstilleggene for mellomoppgjøret 2019. Disse tilleggene treffer i mye større grad arbeidstakere i gruppe 1 enn gruppe 2, skriver Unio.

«Stor innsats og sterk vilje»

– Alle parter kan være stolte. Vi klarte å komme i mål innen fristen med et samlet resultat. Det er andre gang på rad at vi gjennom stor innsats og sterk vilje fra alle partene klarer å finne helhetlige løsninger uten hjelp av Riksmekleren, sier forhandlingsleder i KS, arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

– Vi er fornøyd med at alle hovedorganisasjonene ble enige med KS om en felles løsning, sier Mette Nord, leder i LO kommunes forhandlingssammenslutning.

Oppgjøret gir et godt grunnlag for rekruttering og verdsetting av dem som arbeider i kommunene, heter det i en pressemelding fra LO Kommune.

På nivå med privat sektor

Alle kommuneansatte får et lønnstillegg på minst 5000 kroner. Fagarbeidere med full ansiennitet får 8000 kroner. Fagarbeidere med full ansiennitet og tilleggsutdanning får 8500 kroner, og de som har treårig høyskoleutdanning og full ansiennitet, får 8.800 kroner.

Resultatet har altså en ramme på 2,8 prosent, den samme som oppgjøret i privat sektor.

– Et av våre viktige krav var en reell økning i kjøpekraft for medlemmene. Det har vi fått. Den gir uttelling for kompetanse og tiltak for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, sier Nord.

– Akseptabelt

Meklingen ble unngått med få minutter. For YS kommune har det blant annet vært viktig med ekstra tillegg til fagarbeidere og høyskoleutdannete.

Med dette oppgjøret er det blitt mer lønnsomt for kommuneansatte å ta tilleggsutdanning, heter det i YS' pressemelding.

– Vi har fått til et akseptabelt resultat, sier leder i YS Kommune, Erik Kollerud.

– Lite penger

I Akademikerne er det kun lektorene som får sin lønn forhandlet sentralt. De vil framover jobbe for at lektorene i fremtidige oppgjør får forhandle lønnen sin lokalt, opplyser organisasjonen i en pressemelding.

– Lektorene får en lønnsvekst på nivå med arbeidslivet for øvrig. Årets oppgjør retter likevel ikke opp den svake lønnsutviklingen lektorene har hatt de siste årene, noe vi jobbet hardt for. Det var lite penger til fordeling i årets oppgjør, og vi har derfor valgt å anbefale resultatet, sier Jan Olav Birkenhagen, leder av Akademikerne kommune.

YS, Unio, LO og Akademikerne har forhandlet med KS siden 11. april. Kommuneoppgjøret omfatter alle kommunene unntatt Oslo kommune, som er et eget tariffområde. Avtalen skal nå til uravstemning i KS og til de forskjellige forhandlingssammenslutningene.