Tydeligere meldeplikt til barnevernet fra 1. juli

– En del ansatte er usikre på når de skal melde fra til barnevernstjenesten. Det kan føre til at de lar være å melde selv om de har opplysningsplikt. Derfor ønsker vi å tydeliggjøre lovverket, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland i en pressemelding.

Lovendringene skal klargjøre og forenkle opplysningsplikten i barnevernloven og i ulike særlover, som barnehageloven, opplæringsloven og helsepersonelloven.

For sykepleiere gjelder det å merke seg endringene i helsepersonelloven § 33. Den er blitt mer omfattende med flere ledd enn før, og har et tydeligere ledelsesansvar for videreformidling av opplysninger (se hele paragrafen lengst ned i saken).

– Helsepersonell har en unik mulighet

– Helsepersonell kommer tettere på barn og pårørende enn mange andre i noen av de mest sårbare situasjonene i livet, sier helseminister Bent Høie i pressemeldingen.

Han mener det gir dem en unik mulighet til å fange opp signaler som kan tilsi at et barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt.

Denne uken sender Helse- og omsorgsdepartementet et orienteringsbrev til sentrale virksomheter om lovendringene.

– Helsepersonell kan være engstelige for å bryte taushetsplikten overfor pasientene sine. I brevet er departementet klar på at når helsepersonell har opplysningsplikt overfor barnevernet, går den foran taushetsplikten. Selv om barnevernet skulle konkludere med at barnet ikke er utsatt for noe alvorlig, har helsepersonellet ikke brutt taushetsplikten, sier Høie.

De viktigste endringene

Leder i Norsk sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By, sier de nye endringene i stor grad er i tråd med NSFs innspill til den muntlige høringen.

Hun fremhever fire punkter som de viktigste endringene:

• At barnevernloven er blitt en rettighetslov.
• At barnets rett til medvirkning styrkes og tydeliggjøres.
• At helsepersonells plikter tydeliggjøres, både for det enkelte helsepersonell og på systemnivå.
• At barnevernet får tydeligere krav om å samarbeide med og gi tilbakemelding til andre instanser (så fremt foreldrene ønsker det).

Bedre rutiner for kommunikasjon

Kristin Sofie Waldum-Grevbo, leder av landsgruppen av helsesøstre NSF, sier at endringene i lovverket først og fremst er tilføyd for å klargjøre og forenkle lovverket slik at det blir lettere å forstå og anvende.

– Det handler i hovedsak om å tydeliggjøre gode rutiner for kommunikasjon mellom de ulike nivåene. Det er innført et tydeligere skille mellom opplysningsplikt av eget tiltak, altså saker der helsepersonell selv blir bekymret og melder, og opplysningsplikt etter pålegg fra organer som er ansvarlige for å gjennomføre barnevernloven, altså saker der helsesøster blir bedt om å komme med taushetsbelagte opplysninger om barnet og familien, sier hun og forklarer nærmere om opplysningsplikt av eget tiltak:

– Som før har den enkelte helsesøster en selvstendig plikt til å melde bekymring der barnet er eller kan bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller barnet har vist alvorlige atferdsvansker. Nå er tjenesten også pliktig å utpeke en person som skal ha ansvar for videreformidling av opplysninger til barnevernmyndighetene. Det er naturlig at dette er leder av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, slik det praktiseres mange steder allerede.

Så forklarer hun om opplysningsplikt etter pålegg:

– Uansett om konklusjonen blir at det iverksettes tiltak eller ikke, blir ikke helsepersonellet som har gitt opplysninger straffet.

– Kunne de bli det før?

– Nei, men det er tydeliggjort for at helsepersonell ikke skal kunne gjemme seg bak taushetsplikten når barnevernet ber om opplysninger.

Konsekvenser for helsesøstre og sykepleiere

– Hvilke konsekvenser vil lovendringen få for helsesøstre og sykepleiere, Eli Gunhild By?

– Forhåpentlig vil det bli enklere å vurdere om og når man skal melde til barnevernet, ved at skillet mellom det individuelle ansvaret og system- og lederansvaret tydeliggjøres. Videre håper jeg at både helsesøstre og barnesykepleiere vil oppleve at det blir enklere å få tilbakemeldinger fra barnevernet om oppfølging av meldte saker, og at de ved behov involveres i den videre oppfølgingen/vurderingen av barnets situasjon, sier By.

Også Kristin Sofie Waldum-Grevbo peker på tilbakemeldingene:

– Helsesøstre har i alle år etterlyst bedre tilbakemelding i saker der de melder bekymring. Det er nå tydeliggjort at den som melder skal få tilbakemelding både fra sin leder om saken blir sendt videre og fra barnevernet i saker der leder mottar svaret fra barnevernet.

Slik er den gamle § 33 som utgår 1. juli:

Opplysninger til barneverntjenesten

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.

Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.

I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.

Slik er den nye § 33 som trer i kraft 1. juli:

Opplysningsplikt til barnevernet

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.

Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikt etter § 21 melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold

a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,

b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,

c) når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,

d) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

Helsepersonell plikter også å gi opplysninger etter pålegg i samsvar med barnevernloven § 6-4.

I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for videreformidling av opplysninger etter annet og tredje ledd. Denne personen skal uten ugrunnet opphold gi melder tilbakemelding på om melding etter annet ledd er videreformidlet. Dersom meldingen ikke er videreformidlet, skal det begrunnes. Melder har fortsatt et ansvar for å melde, dersom melder mener at vilkårene etter annet ledd er oppfylt. Personen som har ansvaret for videreformidling av opplysningene skal også påse at barneverntjenestens tilbakemeldinger etter barnevernloven § 6-7 a, uten ugrunnet opphold videreformidles til melder.