Høie godkjenner navnebytte til helsesykepleier

Helseminister Bent Høie og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland troppet i dag opp på helsestasjonen i Frogner bydel i Oslo. Ikke tilfeldigvis er helsesøsteren her en mann – Per Arthur Andersen.

Der meddelte ministrene budskapet: Helsesøstre skifter navn til helsesykepleiere.

Dette skjer drøye tre måneder etter at helsesøstergruppen kom med dette forslaget om tittelendring.

Kjønnsdefinert

– Det har vært et veldig kjønnsdefinert navn på rollen, en barriere som gjør at gutter ikke søker. Nå håper vi at dette vil bidra til at flere gutter vil søke seg til utdanningen, sier Høie.

– Den klare anbefalingen fra helsesøstrene selv er å endre tittelen til helsesykepleier, og vi vet at dette har vært en lang prosess. Nå har vi bestemt fra regjeringshold at vi skal starte arbeidet med å endre tittelen, sier helseministeren.

Også Helleland mener at tittelendringen er viktig ut fra et likestillingsperspektiv:

– Det er altfor få mannlige helsesøstre. Det er vanskeligere for dem å ta denne utdanningen, og det er også vanskeligere for gutter å be om hjelp. For meg, som likestillingsminister, er dette en gledens dag. I Norge er det et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked, og det er ingen grunn til at det skal være så få mannlige helsesøstre. Vi tror det blir et mer spennende og utviklende miljø nå, sier hun.

Fra 1. januar

– Hva skjer nå, Bent Høie? 

– Vi vil fremme en lovproposisjon i løpet av høsten om å endre tittelen, og så endre nødvendige forskrifter. Vi regner med at dette vil tre i kraft fra 1. januar, og at kommunene vil følge opp, sier statsråden til Sykepleien. 

LES: Den nye helsesøster-tittelen er klar

Glad faggruppeleder

– Jeg er glad for at saken er landet, sier Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen for helsesøstre, det vil si helsesykepleiere, til Sykepleien.

Det er hun som har ledet prosessen som har ført frem til dagens resultat. Hun er ikke spesielt overrasket over utfallet, forteller hun.

– Jeg er fornøyd med at Helsedepartementet tar vedtaket vårt til følge, og at vi slipper enda flere runder.

– Argumentet om likestilling er vel som musikk i politikernes ører?

– Det er det, vet du. Vi har vært opptatt av å få på plass en kjønnsnøytral tittel.

Overgangsperiode

– Hva skjer nå, rent praktisk? Blir det nye logoer på brevarkene?

– Vi må vel gradvis bytte ut logoer. Men i vår digitale tidsalder bør det ikke være for krevende å erstatte helsesøster med helsesykepleier, sier Waldum-Grevbo.

– Fordelen er at det er mer en modernisering enn en innføring av en helt annerledes tittel. Det gjør det lettere å implementere den. Men at de to titlene vil gå om hverandre en stund, er naturlig, mener hun.

– Innholdet i jobben er det viktigste

– Det kan jo bli sivil ulydighet?

– Som i alle andre demokratiske prosesser håper jeg at det ikke blir noen stor baluba, og at vi kan få ro rundt dette her. Skulle vi vente til alle var enige, ville vi aldri fått til en endring. Det er jo innholdet i jobben som er det viktigste – den rollen vi har i møte med barn og unge hver eneste dag. En langvarig titteldiskusjon innenfor våre egen profesjon gagner verken yrkesgruppen eller barn og unge.

– Så nå må også helsesøstre på 60 pluss kalle seg helsesykepleier?

– Det blir jo den formelle tittelen. Vi er ikke den første yrkesgruppen som moderniserer tittelen sin. Men det tar nok tid før det føles naturlig når man har hatt en tittel et helt yrkesliv. Nå skal vi signalisere så godt vi kan at yrket er åpent for begge kjønn, sier faggruppeleder Kristin Waldum-Grevbo.

Liker at tittelen er kjønnsnøytral

Per Arthur Andersen er bergenseren som kaller seg helsebror i jobben i bydel Frogner i Oslo.

– Hva syns du om avgjørelsen?

– Profesjonelt sett syns jeg det er veldig flott, sier Andersen, og legger til:

– Det har vært utfordrende prosesser, det er ikke bare bare å endre en tradisjonell tittel. At den er kjønnsnøytral, er veldig viktig, det signaliserer at vi har et nyansert helsevesen med plass for flere.

– Du tar det for gitt at det blir flere menn som vil bli helsesykepleiere?

– Ikke for gitt, det er mye å gjøre for den saken. Men det er et fint sted å begynne.

– Litt diffus tittel

– Du hadde likevel ønsket en tittel som sa mer om jobben, slik du sa til Sykepleien i juni?

LES HVA HAN SA: Språkrådet sier ja til kjønnsnøytral helsesøster

– Jeg hadde det. At den er kjønnsnøytral, er kjempebra. At ordet sykepleier er med, er kjempebra. Men den blir litt diffus.

– Du foretrekker en kjempelang tittel?

– Det kan godt være den ville blitt lang, men både anestesisykepleier og operasjonssykepleier er veldig lange titler. Alle sykepleiere driver på med helse. Helsesøstre driver særlig med forebygging og veiledning. Vi kunne for eksempel hett veiledende sykepleier eller forebyggende sykepleier.

Tror tittelen vil vokse

– Men nå blir det som det blir?

– Ja, det vil jeg tro. Jeg tror absolutt at helsesykepleier er en tittel som vil vokse. Det er ikke noe poeng å stille seg på bakbeina. Det er bedre å stå samlet, mener Andersen.

– Vi skal være glade for at vi har kommet så langt at vi har en kjønnsnøytral tittel.

Han påpeker at tittelen i større grad vil vise at helsesøstertjenesten er mer tilgjengelig for en større andel av befolkningen.

– Fortsatt tror jo mange at yrket vårt er mest rettet mot jenter, sier Per Arthur Andersen.

Så langt har han likt både å kalle seg for helsebror og helsesøster.