Snart kommer varslingsplikt til kommune­helsetjenesten også

Hittil har det vært slik at det kun er spesialisthelsetjenesten som har plikt til å varsle om alvorlige hendelser. Men i november i fjor ble det vedtatt en ny helsetilsynslov. 

Endringene innebærer blant annet at plikten til å varsle om alvorlige hendelser (såkalte § 3-3 a-meldinger) skal utvides til å omfatte alle helse- og omsorgstjenester. Varsel skal da sendes til både Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenester.

Også pårørende, pasienter og brukere får rett til å sende inn varsel med den nye loven.

Helsetilsynet vet ikke når loven gjelder fra

Til TV 2 sier eldreminister Åse Michaelsen (Frp) den 3. oktober at «brukere, pårørende og virksomheter skal nå melde fra når alvorlige hendelser skjer ute i kommunene».

Sykepleien kontakter derfor Helsetilsynet for å få snakke med noen om den nye loven. Vi får beskjed om å snakke med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) siden loven ennå ikke er trådt i kraft.

På spørsmål om når den trer i kraft, skriver kommunikasjonsdirektør Nina Vedholm: «Vi har ikke hørt noe om det.»

Fra HOD får vi imidlertid vite at det tas sikte på at loven trer i kraft 1. juli 2019. 

Utvidet varslingsordning

Til TV 2 utdyper eldreministeren: «Dette er en plikt og en utvidelse av varslingsordningen. Sakene skal fanges opp av helsetilsynet, slik at vi får gjort noe med det, samt lære av det, så det ikke skjer igjen.»

Ifølge tv-kanalen settes det av 23 millioner kroner i statsbudsjettet til å håndtere varslene.

Sykepleien har spurt HOD om hva summen var i år, og om de 23 millionene skal gå til å håndtere varslene både hos Helsetilsynet og Statens undersøkelseskommisjon. Vi er lovet svar etter at statsbudsjettet er lagt frem.

Sanksjonsmuligheter

Når Statens helsetilsyn mottar varsel, skal de snarest mulig foreta stedlig tilsyn dersom dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst. Hvis tilsynet viser alvorlige brudd, har Helsetilsynet følgende sanksjonsmetoder:

Overfor virksomheten kan Helsetilsynet gi pålegg om retting og stenging. Overfor virksomheter som yter spesialisthelsetjenester, kan tilsynet under visse forutsetninger gi tvangsmulkt.

Overfor det enkelte helsepersonell kan Helsetilsynet gi administrative reaksjoner som advarsel, tilbakekalling og suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, og kan pålegge helsepersonell å levere inn sitt pasientjournalarkiv til Helsedirektoratet.

Lettere å bli fratatt autorisasjonen

Den nye helsetilsynsloven gjør det lettere å bli fratatt autorisasjonen. I lovteksten endres ordlyden «grov» til «vesentlig» mangel på faglig innsikt, og tilsvarende fra «grove» til «vesentlige» pliktbrudd. Det markerer at terskelen skal være noe lavere enn dagens ordlyd tilsier, med tanke på tilbakekall og begrensning av autorisasjon, får vi vite hos HOD.

– Hvor grensene skal gå for advarsel, tap av autorisasjon og andre sanksjonsformer, handler om konkrete vurderinger knyttet til forsvarlighetskrav, sier Eli Gunhild By, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun minner om at NSF ved flere anledninger har påpekt behovet for, og er positive til, at meldeordninger skal gjelde både i kommunehelsetjenester og i sykehus.

– NSF er opptatt av å styrke kulturen for læring av uønskede hendelser, og mener det er viktig å prioritere meldesystemer, frikoplet fra frykt for konsekvenser for den enkelte, sier hun.

Slik melder du:

Varslingsplikten påhviler virksomheten, som må utvikle rutiner for å sikre at varsel blir sendt.

• Varsel sendes som e-post til  varsel@helsetilsynet.no.
• Varsel skal sendes straks, og med det menes snarest, og senest påfølgende dag.
• I varselet skal det oppgis navn på helseforetaket og kontaktperson med direkte telefonnummer, og gjerne hvilket fagområde eller avdeling det dreier seg om. Informasjon om når kontaktpersonen er best tilgjengelig, er også nyttig.
• Varsel-e-posten skal ikke inneholde navn på pasient eller annen taushetsbelagt informasjon (helseopplysninger).