Kjellfrid Sunde (72) har jobbet på Legevakten i Oslo i 50 år

3. februar i år var det nøyaktig 50 år siden Kjellfrid Sunde startet i jobben som sykepleier på Legevakten i Oslo.

72-åringen markerte jubileet med å ta en søndagsvakt, som er en av hennes yndlingsvakter.

Mor Legevakt

– Jeg ble overrasket med kake, ballonger og mange fine hilsener da jeg kom på jobb. Jeg ante ingenting, forteller hun.

Kollegene beordret henne også til å gå med krone for å markere jubileet. Kanskje noe vågalt, i og med at Kjellfrid Sunde omtales som selveste «Mor Legevakt».

Sunde ler:

– Jeg måtte gå med den stramme krona ute blant pasientene, også. Noen spurte hvorfor jeg gikk med den, og de fleste syntes det var hyggelig når jeg fortalte det. Men klokken elleve tok jeg den av. Da fikk det holde, sier hun bestemt.

Kjellfrid Sunde har ansvaret for logistikk når hun er på vakt, og det innebærer både tid foran pc-skjermen og pasientkontakt inne på Allmennlegevakten. 

Jubileumsvakten var vakt nummer 436 etter at hun gikk av med pensjon i 2013. 150 av vaktene hun har tatt etter pensjonsalderen, har vært i helger.

Fikk øvd opp det kliniske blikket

På en av de mange lappene med hilsener fra kollegene står det: 

«Jeg håper du blir her til du er 100 år.» 

Og videre: «Man trenger ikke være bekymret med mindre Kjellfrid er det.» 

En annen kollega har skrevet: «Kjellfrid, 'Fasiten'! En glede å jobbe med deg.» 

Selv oppsummerer hun det med å være «fasit» slik:

– Alle årene her på Legevakten har gitt meg et godt klinisk blikk. Jeg er kjent for å kunne gå ut i venterommet og plukke ut dem som trenger raskest hjelp bare ved å se på dem som sitter der. Jeg snakker med noen av dem for å få litt mer informasjon.

Det å plukke ut de riktige var noe hun lærte seg i starten av karrieren:

– Da jeg begynte på Legevakten i 1969, jobbet sykepleierne mye mer selvstendig. Vi sydde, gipset og tok avgjørelser etter hvert som pasientene kom inn. Da måtte vi bli gode på å skille det som hastet, fra det som kunne vente litt. Dette blikket har jeg fremdeles med meg, sier hun.

Etter femti år kjenner hun variasjoner i sesonger, vær og vind godt. Er det regn, er det større sannsynlighet for en rolig vakt, enn om det er sol og kaldt. Sol og kulde betyr uteaktiviteter og hjerteinfarkt. Influensasesongen er alltid travel, og på varme sommerdager med arrangementer i byen forbereder hun seg på at det kan bli en ekstra travel vakt. 

Mer kravstore pasienter i dag

– Har jobben forandret seg mye på disse årene?

– Ja, veldig. Det er ikke den samme arbeidsplassen som jeg startet på. Jeg trives i jobben i dag, men jeg savner også den første tiden. I dag styrer triage-systemet mer, og sykepleierne har derfor mindre rom for å gjøre egne vurderinger, sier hun.

Også pasientene har forandret seg, mener hun:

– Pasientene har blitt mer kravstore. De liker ikke å måtte vente. Mange bruker også Legevakten i stedet for fastlege. Det hender folk kommer hit med litt tett nese eller andre ting som godt kan vente. Da er det ikke så rart at det blir kø, sier hun.

Sunde mener noen av pasientene burde ha en annen oppfølging enn det Legevakten kan tilby: 

– Det er de vi kaller multibrukere: Mennesker med helseangst som er rundt mange steder for å sjekke ulike symptomer. Det de plages med, er oftest angst, ikke sykdommene de er redde for at de har, sier hun. 

Fascinasjon

Da hun startet i jobben, hadde hun en fascinasjon for det som den gangen ble kalt uteliggere. 

– Mange var alkoholikere. Nå er det mest blandingsrus vi ser. Folk kan bli aggressive og utagerende, sier hun, og legger til at det ikke lenger er slik at lørdag kveld er den dagen med mest rus.

– Trøkket kan like gjerne komme på en ukedag. Slik var det ikke før, sier hun. 

Hun har selv aldri blitt utsatt for vold fra pasienter.

– Heldigvis. Men det er nok tilfeldig. Mange av kollegene mine har opplevd det, forteller hun.

Før røykeloven

I starten var det lov til både å røyke og sove på pauserommet.

– Vi hadde en ordning hvor portvakten vekket oss etter tur. Vi var to sykepleiere og en sykepleierstudent på nattevakt. I tillegg var det en legestudent og en kirurg. Vi sov, og så ble vi vekket av portvakten når det kom en pasient. Det var ikke så mange som kom, så vi kunne stort sett gjøre oss ferdig med en og en pasient, forteller hun.

– Og vi satt og røyket inne på pauserommet! Det er rart å tenke på nå, sier hun.

Tok en ringerunde for Prince

– Er det noen episoder du husker spesielt godt?

– Å, det er mange. Jeg har sett det meste. Fødsler, for eksempel, det har vært noen koselige øyeblikk der. Og så har jeg sett hvor stygge folk kan være mot hverandre.

– En gang spilte Prince i Oslo. Dette er mange år siden. Under konserten var det flere av de unge jentene som besvimte eller begynte å hyperventilere, og så kom de hit til Legevakten. Etter konserten ringte manageren til Prince og spurte om jeg hadde navnene til jentene, fordi de ville sende dem noen plater som plaster på såret. Men jeg kunne jo ikke gi ut navnene sånn uten videre, på grunn av taushetsplikten. Så da ringte jeg rundt til alle sammen og spurte om det var greit at jeg ga ut navnene. Og det var greit for alle sammen, forteller hun. 

– Hva motiverer deg i jobben?

– Jeg elsker variasjonen i arbeidet. Og jeg er ikke typen som liker å sitte stille, det må skje noe. Jeg har foreløpig ingen planer om å slutte, sier Kjellfrid Sunde.

Del av «innsatsteamet»

Avdelingssykepleier Pål Hansen på Allmennlegevakten sier dette om Kjellfrid Sunde: 

– Hun har et skikkelig godt klinisk blikk. Og så har hun lært opp sikkert tusen sykepleiere i løpet av karrieren. Vi er mange som har mye å takke Kjellfrid for, sier han.

Hansen forteller at det er gull verdt å ha en så erfaren kollega, som liker å jobbe helger:

– Når vi har avdelingsmøter eller andre møter hvor mange av de fast ansatte må delta, setter vi inn det vi kaller «innsatsteamet». Det er pensjonistene våre, de er veldig dyktige alle sammen.

– Med Kjellfrid som ansvarlig for logistikken på avdelingen, er det trygt, sier han.

1. mars inviterer han og resten av avdelingen til fest utenfor huset. 50-årsjubileet går på ingen måte upåaktet hen. 

– Vi gleder oss til å gjøre ordentlig stas på henne, sier Hansen.