Oslo-ungdom skal lære grensene for hva som er seksuell trakassering

Fra høsten får alle i 9. klasse på ungdomsskolen og 1. klasse på videregående skoler i Oslo undervisning i hvordan de skal sette grenser, takle og motvirke seksuell trakassering.

Undervisningsopplegget skal utvikles i samarbeid med Utdanningsetaten, som har fått oppdraget fra byrådet for oppvekst og kunnskap.

Case-basert undervisning

Bestillingen er å lage et undervisningsopplegg som skal omhandle grensesetting. Sex og samfunn, FRI Oslo og helseetaten er med på å utforme opplegget. Det skal være et tillegg til den obligatoriske seksualitetsundervisningen alle ungdomsskoler i Oslo-skolen allerede får. 

– Tanken er at undervisningsopplegget skal være case-basert, ha en varighet på tre skoletimer og holdes av lærere i samarbeid med skolehelsetjenesten, sier Stine Solli, sykepleier og prosjektleder ved Sex og samfunn. Hun er med i en arbeidsgruppe som skal utforme undervisningsopplegget.

Holdninger

Solli ser at det er et behov for å snakke mer med elevene om deres erfaringer og holdninger rundt både grensesetting og seksuell trakassering.

– Jeg har hatt ordinær seksualundervisning for ungdomsskoleelever i Oslo siden 2015. Både elever og lærere, elevorganisasjonen og ungdomspolitikere har etterlyst mer undervisning – spesielt om grensesetting. Undersøkelser og kartlegginger vi og andre har gjort, peker på det samme, sier hun og understreker at skolene har plikt til å forebygge seksuell trakassering.

Seksuelle kommentarer

I 2017 gjorde Kantar på oppdrag fra Sex og samfunn en undersøkelse om hvordan 10.-klassinger og 1 VGS-elever opplevde seksualitetsundervisningen i skolen. Undersøkelsen kartla også hva elevene savnet av opplæring. 20 000 ble spurt, og 2433 elever svarte. Undersøkelsen ble gjort på sms.

I fritekstsvarene er grenser et av temaene elevene hyppigst etterlyser mer undervisning i.

Barneombudet publiserte i 2018 rapporten  «Alle kjenner noen som har opplevd det», basert på samtaler med 200 ungdommer fra hele landet, om temaet seksuelle krenkelser.

Ifølge Barneombudet kom det frem at nakenbilder på mobil, uønskede seksuelle kommentarer, «slutshaming», «pussy grabbing» og andre fysiske krenkelser er helt vanlig blant ungdom.

Krenkende, uønsket, plagsomt

Mangel på kunnskap om grensesetting og seksuell trakassering kan henge sammen, mener Solli.

– Fokus på selvbestemmelse er det vi starter med når vi underviser. Det er viktig å ha et eierskap til egen kropp og seksualitet og å kunne kjenne på hvor ens egne grenser går.

Solli definerer seksuell trakassering som at man bruker kallenavn, eller omtaler noen, på en måte som har seksuell karakter og som er krenkende, uønsket eller plagsom. Det kan også innebære fysisk trakassering, eller at man tar på seg selv eller viser seg selv på en måte som er uønsket for den som ser på.

Ser forskjeller

– Har du fått tilbakemeldinger som tyder på at seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og på videregående er utbredt?

– Noen steder har elevene fortalt om det, ja. Mitt inntrykk er at det er forskjeller. Noen steder er det mye av det, andre steder er ikke dette en del av ungdomskulturen. Men jeg kan ikke si noe om årsakene, jeg vet ikke hvorfor dette utvikler seg noen steder, sier hun.

«Hore» og «homo»

Solli sier det går mye på å kalle hverandre ting:

– «Hore» og «homo» blir hyppig brukt som skjellsord. Men ungdommene mener ikke nødvendigvis at det ikke er ok å være homofil. De kan synes det er helt greit, men samtidig bruke «homo» som skjellsord til en i klassen. Flere sier de ikke mener så mye med det, men det er viktig å bevisstgjøre de unge om hva de gjør ved å bruke akkurat disse ordene, sier Solli. 

Hennes inntrykk er at jenter er mer utsatt enn gutter.

– Alle kjønn opplever seksuell trakassering, og alle kjønn kan utsette andre for trakassering. Men min erfaring etter å ha snakket med mange ungdommer, er at jenter i større grad er utsatt for seksuell trakassering enn gutter.

– I tillegg ser vi at seksuelle minoriteter, som transpersoner eller skeive, i enda større grad enn både gutter og jenter blir utsatt for seksuell trakassering. Dette ser vi også andre steder enn i skolegården, for eksempel i kommentarfelt i ulike kanaler.

– Voksne må følge opp

– Hva er ditt råd til elever som opplever eller er vitne til dette?

– Si ifra. Hver gang. Voksne og skolen er pliktige til å forebygge mobbing og seksuell trakassering.

– Dessverre ser vi at ungdomsskoleelever ikke alltid får negative sanksjoner for å kalle noen «en jævla homo», for eksempel. Kanskje man blir irettesatt eller får en anmerkning. Men etter hva ungdommer selv forteller, får det sjelden konsekvenser, fordi det er så vanlig. Dette er uakseptabelt.

– Det er ulovlig å diskriminere eller trakassere noen på bakgrunn av for eksempel kjønn, seksualitet, etnisitet og så videre – også på skolen. Her må de voksne ta ansvar og følge opp, sier Solli.

Etterlyser undervisning

På spørsmål til Utdanningsetaten om hva de vet om omfanget av seksuell trakassering i skolen, svarer kommunikasjonsdirektør Trine Lie Larsen på e-post: 

– Vi vet at elever ønsker seg mer fokus på holdninger, atferd, identitet, følelser og sette egne grenser i seksualitetsundervisningen fra flere kartlegginger og studier, og de ønsker at helsesykepleier skal være involvert.

Hun viser til undersøkelsen Ung i Oslo 2018, en spørreundersøkelse gjennomført blant elever på 84 Oslo-skoler. Totalt deltok 25 348 elever fra 8. trinn i ungdomsskolen til Vg3 på videregående i undersøkelsen, som er utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ved Oslomet.

I undersøkelsen oppgir 31 prosent av Oslos tenåringer at de har blitt utsatt for enten verbal seksuell trakassering, seksuell ryktespredning, uønsket beføling eller deling av bilder og filmer.

Videre oppgir 21 prosent at de har opplevd å bli kalt for seksuelt ladede skjellsord, 15 prosent har opplevd at noen spredte negative seksuelle rykter om dem, 15 prosent har opplevd uønsket seksuell beføling, og 5 prosent at noen har spredt nakenbilder eller filmer der de har deltatt i seksuelle handlinger.

I den samme rapporten er hovedkonklusjonen at uansett hvor i Oslo ungdom vokser opp, har de aller fleste det bra, og de lever aktive liv.

– Det store flertallet er godt fornøyd med livet sitt, de føler seg trygge, de har gode venner, de er godt fornøyd med foreldrene sine, med lærerne sine, med skolen de går på, og med lokalmiljøet sitt, heter det i rapporten, som også peker på at det er utviklingstrekk som bekymrer.