Levealderen går opp

Forventet levealder ved fødsel i Norge 2018 er for kvinner 84,49 år, og for menn 81 år. Forskjellen mellom kvinner og menns forventede levealder synker. Hovedårsaken er at dødsfall for yngre menn har gått ned.

Stabile dødstall

Antall døde i Norge har vært svært stabilt de siste fire årene. Det døde 40 840 personer i 2018, 66 flere enn i 2017.

Selv med en aldrende befolkning, er det kun 0,77 prosent av befolkningen som dør i løpet av ett år. Antall døde i prosent av folkemengden har aldri vært lavere.

Kvinnene har gjennom mesteparten av livet lavere dødssannsynlighet enn jevnaldrende menn. Likevel døde 1100 flere kvinner enn menn i 2018. Årsaken er at Norge har en betydelig overvekt av godt voksne damer i den eldste delen av befolkningen. Frem til og med 67 år er det flest menn på alle alderstrinn, men deretter overtar kvinnene, og når 90 år er passert, er det minst dobbelt så mange kvinner som menn.

* Kilde: SSB

Forventet levealder

Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) publiserte Global Burden of Disease (GBD) i oktober 2018. Forskerne mener forventet levealder og viktige dødsårsaker vil endre seg verden over innen 2040.

Forventet levealder er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsa i et land.

Tallene for Norge i undersøkelsen som Aftenposten har fått tilgang til, viser at den forventede levealderen vil stige med 1,4 år innen 2040. Forventede levealderen vil bli 83,6 år i snitt, men Norge vil falle på verdensrangeringen. Forventet levealder kloden over vil øke med 4,4 år innen 2040.

Mindre sykdom og bedre leveforhold

Levealderen i Norge vil ikke øke like mye som i andre land ifølge GBD-framskrivningene. Vegard Skirbekk i Folkehelseinstituttet forklarer dette med at i land med relativt lav levealder nå vil man blant annet se: en kraftig reduksjon i dødeligheten som skyldes reduksjon i viktige smittsomme sykdommer (som tuberkulose og hiv) og lavere prevalens av en rekke barnesykdommer, forbedret mødrehelse, i tillegg til en lavere grad av vold og konfliktrelaterte dødsfall.

– Norge er allerede nærme en «global grense» – og er blant de landene som har relativt høy levealder, sier Skirbekk.

Ikke smittsomme sykdommer tar liv

En betydelig økning verden over er dødsfall som skyldes ikke-smittsomme sykdommer. Sentrale risikofaktorer forblir for eksempel usunt kosthold, røyking, høyt blodtrykk, høy BMI, høyt kolesterol, diabetes, høyt alkoholforbruk og fysisk inaktivitet, forteller Vegard Skirbekk.

En viktig faktor som ble vektlagt rundt lansering av de nye GBD framskrivningene er at livsfaktorer knyttet til blant annet diett blir viktigere som determinant for levealder.

– Det er stor usikkerhet knyttet til framtidig kosthold i Norge, men det kan være av økende betydning for levealdersutviklingen framover, sier Skirbekk.

Økt levealder med forebygging

– Demens er økende i land over hele verden med økende levealder – deriblant i Norge, sier Skirbekk.

I Norge vil økningen i forventet levealder mot 2040 tilskrive reduksjon i hjerte- og kardødelighet med 50 prosent, rundt 19 prosent knyttes til lavere dødelighet fra svulster, og rundt 12 prosent knyttes til kroniske respiratoriske sykdommer. De siste 19 prosentene skyldes en lang rekke andre sykdommer.

Selv om vi i Norge forventer halvering av dødelighet innenfor hjerte- og karsykdom, vil de andre nordiske landene, og Italia og Spania, ha større reduksjon. For eksempel forventer Finland dobbelt så stor nedgang.

– Dette tyder på at Norge har et «potensial» for å hente ut flere forventede leveår gjennom tiltak for å forebygge og redusere dødeligheten fra hjerte-kar-lidelser, sier Skirbekk.