Nord universitet skjærer ned – vil fjerne studiesteder for sykepleie

Nord universitet må både spare inn på kronene og samtidig styrke forskningsvirksomheten sin. Det får store konsekvenser for de ansatte, og litt mindre for studieplassene, blant annet innen sykepleie.

I dag er det sykepleierutdanning i Vesterålen, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Namsos og Levanger. I tillegg har universitetet et fagmiljø i Lofoten.

Forslag

– Vi foreslår å samle fagmiljøene på tre steder: Bodø, Mo i Rana og Levanger, sier rektor Hanne Solheim Hansen.

Aktiviteten ved Sandnessjøen og Nesna er forslått nedlagt, og universitetet vil trappe kraftig ned ved Namsos og Vesterålen. Her åpnes det for desentraliserte studietilbud der søkergrunnlaget er til stede.

– Dette er kjempebeklagelig, når vi vet at Nordland mangler over 600 sykepleiere. Hvis vi ønsker at distriktene skal kunne opprettholde faglige forsvarlige helsetjenester, kreves det kompetanse. Hvordan det skal la seg gjennomføre med allerede kritisk mangel på sykepleiere, er en stor bekymring, sier Gjertrud Krokaa, Nordlands fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Legger ikke ned studieplasser

– Vi legger ikke ned antallet studieplasser. Vi samler fagmiljøene, men skal samtidig tilby samlingsbasert utdanning i regionene, sier rektor Hansen.

– Når dere sier at Sandnessjøen foreslås avviklet, blir altså ikke studieplasser lagt ned?

– Det har ikke vært gjort opptak i Sandnessjøen de siste to årene. Avvikling av Sandnessjøen vil derfor ikke ramme eksisterende studieplasser.

– Antallet studieplasser er ikke vesentlig i dette, for hvis alle studieplassene skal konsentreres i Bodø og Mo i Rana, vil det ekskludere en rekke potensielle søkere fra distriktene, gjerne voksne og etablerte, innvender Gjertrud Krokaa og utdyper:

– De vil verken ha økonomisk eller ressursmessig mulighet til å pendle til Bodø. Nordland er stort geografisk, og det er dyrt å reise og bo. Det er dessuten studenter på desentralisert utdanning som blir værende ute i distriktene. En nedleggelse vil være ødeleggende for å opprettholde helsetjenestene i kommunene rundt omkring.

Forslaget vil ikke ramme dem som allerede er tatt opp ved studier på disse plassene. De vil få fullføre der de begynte. Samlingsbaserte studier kan bli flyttet til annen lokasjon etter dialog med studentene.

Opptak fra høsten 2020 vil som utgangspunkt bli tilpasset endret studiestedsstruktur.

Store konsekvenser for ansatte

Innstillingen til endring i studiesteder får store konsekvenser for en del av universitetets ansatte. 

– Vårt mål er at alle ansatte skal få tilbud om jobb ved Nord universitet, men dette kan for noen ansatte innebære at de får lengre reisevei eller får endret arbeidssted. Jeg har stor forståelse for at enkelte medarbeidere synes dette er vanskelig. Men alle ansatte skal få en forutsigbar og trygg oppfølging under omstillingen, sier Hansen.

Universitetet planlegger å bruke opptil tre år på omstillingen, slik at de får tid til å finne gode løsninger på de fleste endringene.

«Sterkere universitet»

«Bakgrunnen for at rektor i dag la frem forslag som innebærer endringer i aktiviteten, er målet om å utvikle et enda sterkere Nord universitet», heter det i pressemeldingen fra universitetet.

Forslaget innebærer følgende fremtidige struktur: 

• To campuser: Bodø og Levanger. På disse campusene skal det satses på en videre utvikling og oppbygging av Nord universitets sterkeste fagmiljøer.
• Studiesteder: Mo i Rana, Steinkjer og Stjørdal for spissede fagsatsinger .
• Utdanningssteder for distribuerte utdanninger der søkergrunnlaget er til stede, for eksempel i Namsos og Stokmarknes.
• Aktiviteten ved Nesna og Sandnessjøen foreslås avviklet.

Sparetiltak

Rapporten som rektor Hanne Solheim Hansen la frem i går, sikrer at Nord Universitet sparer rundt 50 millioner kroner i året. Fra før har det vært kjent at universitetet mangler mellom 24 og 43 millioner kroner frem til 2022 for å kunne gå i balanse.

– Dette handler om innsparinger, men hvor er konsekvensanalysen? Hva vil det i realiteten koste på sikt? Vi opplever stor sykepleiemangel også nasjonalt, og manglende kompetanse koster samfunnet dyrt, både i kroner og menneskelige lidelser, sier Krokaa.

Hun mener man ikke utelukkende kan se på studiestruktur.

– Man må se på det overordnede samfunnsmessige behovet for arbeidskraft også. Vi må levere lovpålagte helsetjenester, og det kan vi ikke når det svikter i rekrutteringen, sier Krokaa.

Etterlyser kunnskapsdepartementet

Rektor Hanne Solheim Hansen sier i pressemeldingen fra universitetet at dagens organisering ikke er økonomisk bærekraftig og gir ikke rom for at universitet når sine mål.

– Nord universitet skal først og fremst møte sitt regionale ansvar gjennom å sikre et sterkt Nord universitet, sier hun.

– Jeg er klar over at universitetet, sykehus og kommuner har egne budsjett, men det er offentlige midler alt sammen. Det henger ikke på greip når det ikke er økonomisk bærekraftig å utdanne sykepleiere, samtidig som både kommuner og sykehus bruker milliarder på å leie inn sykepleievikarer, sier Gjertrud Krokaa.

Hun etterlyser at kunnskapsdepartementet, regjeringen og helseministeren kommer på banen, engasjerer seg i måloppnåelse for kompetanse i helsetjenestene og legger en nasjonal føring for dette.

– Det handler om forvaltning av offentlige midler. Det handler om å sørge for nok kompetanse og å investere i det, ikke bare skubbe andre foran seg i upopulære avgjørelser og fraskrive seg ansvaret, sier hun.

Ministeren lover ingenting

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø lover ingenting i sitt svar til Sykepleien på e-post:

– Det å utdanne sykepleiere er en viktig del av samfunnsoppdraget til universiteter og høyskoler. Det er et oppdrag Nord har og skal ha i fremtiden. Nå har rektor lagt frem et forslag til endringer i universitetets studiestedstruktur, men ifølge universitetet innebærer ikke forslaget færre studieplasser for sykepleierutdanningen. Forslaget til administrasjonen ved Nord skal nå på høring, og da kan alle komme med innspill til endringene. Etter høringsrunden vil styret ved Nord universitet fatte en avgjørelse i juni, skriver hun.

Lite kunnskapsutvikling

«Som et av de største sykepleiefaglige miljøene i Norge er det utfordrende at Nord universitet i liten grad bidrar til den kunnskapsutviklingen som skjer innen fagområdene. Fagmiljøene er spredt på sju studiesteder, med ulike kvaliteter og attraktiviteter og ofte uten kontakt med andre fakultet», heter det i rapporten som rektor fremla i går.

Rapporten hevder det er behov for å styrke den forskningsfaglige profilen og konsentrere den forskningsfaglige aktiviteten til færre miljøer.

Nye karakterkrav kan utelukke en av tre

I år er det kommet strengere karakterkrav for å komme inn på sykepleierstudiet. En test av de nye karakterkravene ved opptaket i 2018 tilsier at en tredjedel av studentene ikke ville ha vært kvalifisert til bachelorstudiet i sykepleie.

«Dette gir særlig utslag ved de mindre studiestedene. Faglig konsentrasjon av miljøene i Nord universitet vil også gi et bedre grunnlag for å møte de faglige og økonomiske utfordringene som vil følge av disse endringene», heter det i rapporten.

– Hvis det ikke er nok studenter, kan man vel ikke kreve at universitetet beholder tomme studieplasser, Gertrud Krokaa?

– Hvis det blir mangel på studenter, må man sørge for at sykepleiestudiet blir attraktivt og resulterer i et attraktivt yrke med gode arbeidsforhold og anstendig lønn. Det kan umulig hjelpe å ekskludere de voksne og etablerte studentene som nå mister muligheten.

– En sorgens dag

Marius Meisfjord Jøsevold, gruppeleder for SV i fylkestinget i Nordland, er også bekymret.

– I går var en sorgens dag. Både for Nesna, Sandnessjøen og for hele Utdannings-Norge, sier han.

– Jeg er kjempebekymret over denne innstillingen, vi har allerede stor sykepleier- og lærermangel, påpeker han.

Jøsevold tror ikke alle de som har tatt sykepleierutdanning i Sandnessjøen nødvendigvis ville ha tatt den samme utdanningen i Bodø.

– Mange er voksne og etablerte med familie, og kan ikke bare flytte for å utdanne seg. Studenter som flytter for å ta utdanning, slår seg gjerne ned i nærheten av studiestedet. Jeg tror kommunene som har rekruttert fra disse utdanningene, kommer til å merke at det blir vanskeligere å rekruttere både sykepleiere og lærere, sier han.

Forslaget fra rektor skal behandles første gang i Nord universitets styre den 30. april. Foreslått høringsperiode er 3. mai til 15. juni. Så vil styret få saken til endelig behandling i sitt møte 26. juni.