fbpx Kan bli behov for at en av fire jobber med helse – vil gi betydelig økt skatt Hopp til hovedinnhold

Kan bli behov for at en av fire jobber med helse – vil gi betydelig økt skatt

Erling Holmøy
BEVISSTGJØRING: – Man må gjøre folk mer bevisst at helse og omsorg, som alle goder – koster, sier SSB-forsker Erling Holmøy. Foto: Privat

I 2060 vil det være behov for 618 000 helsearbeidere om SSBs prognoser er riktige. Det er dobbelt så mange som i dag, og det vil bety at hver fjerde nordmann må ta seg jobb i helsesektoren.

I SSBs rapport:  Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060, kommer det frem i ett av scenarioene at Norge må doble antallet årsverk i helse- og omsorgssektoren dersom vi skal klare å imøtekomme etterspørselen i 2060.

Scenarioet tar utgangspunkt i dagens brukermønster og ressursbruk, men forutsetter at fremtidens eldre etter hvert blir noe friskere enn dagens 80 åringer.

Behov for dobbelt så mange årsverk i 2060

I dag har sektoren vel 310 000 årsverk, noe som utgjør 13 prosent av alle årsverk i norsk økonomi. I 2035 anslår SSB at sektoren vil ha behov for 415 000 årsverk, og i 2060 vil behovet være 618 000 årsverk. Det siste er en dobling fra i dag. I så fall betyr det at hver fjerde arbeidsføre nordmann må jobbe i helsesektoren.

– Hvor mange sykepleierårsverk blir dette?

– Vi har ikke fremskrevet fordelingen på utdanningsgruppene lenger enn til 2035, da slike tall fort blir relativt usikre. Men for en stor gruppe som sykepleiere er det nokså sikkert at det blir en ytterligere betydelig vekst i etterspørselen videre frem mot 2060, sier forsker i SSB Nils Martin Stølen.

Hver fjerde må jobbe med helse

En annen forsker i SSB, Erling Holmøy, har hatt hovedansvaret for denne rapporten. Han mener at dette er et av flere realistiske scenarioer, selv om fremskrivningene er avhengig av til dels sterkt usikre forhold.

– Det er blant annet viktig å huske på at en hovedhensikt med fremskrivninger av denne typen er å begrunne eventuelle endringer i politikken som påvirker utviklingen i skattefinansiert helse og omsorg. Vi har ikke forskuttert slike virkninger i våre beregninger, sier Holmøy.

Men han mener at det skal mye til for at ikke veksten i antall eldre, og forventninger om flere og bedre offentlige helse- og omsorgstjenester, ikke vil føre til en betydelig vekst i etterspørselen på arbeidskraft i sektoren.

– Men er det realistisk at hver fjerde nordmann utdanner seg innen helse- og sosialfag for å dekke mangelen? Og er det bærerkraftig?

– En så sterk økning i rekrutteringen til disse yrkene krever trolig sterkere insentiver enn man har i dag, sier Holmøy.

På spørsmålet om det er bærekraftig, sier han at SSB skal analysere hvilken virkninger det eventuelt vil få for de offentlige nettoutgiftene.

Må betale mer i skatt

SSB tror det blir vanskelig å dekke den skisserte etterspørselen.

Det er særlig to grunner SSB trekker frem: Arbeidstakere må i langt større grad enn nå velge helse- og omsorgssektoren som arbeidsplass. En annen utfordring er at sammen med vekst i andre offentlige utgifter, kan dekking av etterspørsel på helse- og omsorgspersonell kreve høyere skattesatser enn det som får politisk aksept.

– Når det er sagt, tror jeg at en tjeneste som reparerer skader, lindrer smerte og helbreder syke, er goder som befolkningen vil prioritere høyt. Både med hensyn til privat forbruk, og i konkurransen om hva skattepengene skal brukes til i årene fremover, sier Holmøy.

Notorisk upopulært

At skattene må økes, tror han er verre å svelge for folk.

– Å øke skatten er notorisk upopulært, sier han.

Holmøy mener det blir viktig å forberede nordmenn på at dersom vi skal ha en helsetjeneste med dagens kvalitet, så kommer det til å koste.

– Politikere synes vekst i ulike næringer stort sett er uproblematisk. Men vekst i etterspørselen og produksjonen av helse- og omsorgstjenester fremstår som oftest som et problem. Jeg ser at det er noen grunner til å tenke slik, men jeg mener også at det blir galt å vurdere vekst i etterspørselen etter helse og omsorg på en helt annen måte enn den vi ellers bruker i vurderinger av langsiktige endringer i næringsstrukturen, sier han.

Dersom det offentlige ikke villig til å ta regningen, mener Holmøy det vil gi grobunn for en privat helsetjeneste.

– Folks betalingsvilje for en god helsetjeneste tror jeg er høy. Man må gjøre folk mer bevisst på at helse og omsorg koster, som alle goder. Kostnaden forsvinner ikke om du betaler den privat, fremfor over skatteseddelen, sier han.

– Mange må være sykepleiere

– Har NSF noen idé om hvor mange av disse årsverkene som er sykepleieårsverk?

– Det vi med sikkerhet kan si, er at mange av disse må være sykepleiere, sier NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By.

– Er det realistisk at hver fjerde nordmann utdanner seg innen helse- og sosialfag for å dekke mangelen?

– Jeg overlater til politikerne å lage en plan om hvordan dette skal løses, sier By.

Også når det gjelder sykepleiermangelen i 2060 mener NSF medisinen må være en langsiktig strategi som består av flere heltidsstillinger, arbeidstidsordninger som det går an å leve med – og bedre lønn.

SSB skriver at det vil være vanskelig å få dekket den anslåtte etterspørselen, fordi utgiftene vil kreve økte skattesatser som det ikke er politisk aksept for.

– Hva er NSFs kommentar til det?

– Skattepolitikken får andre ta seg av, men det er ingen tvil om at dette blir krevende, sier By.

Sykepleiermangelen: – Det opplagte svaret er å utdanne flere

Nils Martin Stølen
ALVORLIG: Helseministeren bør ta SSB-rapporten veldig alvorlig. – Det vil bli en krevende jobb å sørge for at prognosene ikke slår til, sier SSB-forsker, Nils Martin Stølen. Foto: VG/Magnar Kirknes

SSB-forsker Nils Martin Stølen mener det må utdannes flere sykepleiere for å bremse opp en potensiell sykepleiermangel på 28 000 i 2035. Men er det mulig?

Hvilke grupper helsepersonell kommer vi til å trenge flest av i årene fremover? Svaret fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er klart: Sykepleiere.

Ettertraktet vare

SSB har laget rapporten:  Arbeidsmarkedet for helsepersonell frem mot 2035. Ifølge prognosene vil Norge mangle 28 000 sykepleiere i 2035.

Dette er et tall NSF allerede har brukt i et par år.

– Vi har sagt at vi om under 20 år vil mangle 30 000 sykepleiere hvis vi ikke gjør noe nå. Denne rapporten viser at det faktisk er bare 15 år til, sier NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By.

– Hvordan kan dette unngås?

– Nå er det mange som slutter i løpet av studiet. Vi må få flere til å fullføre studiet, sier Eli Gunhild.

Også høy arbeidsbelastning og dårlig lønn er årsaker til at sykepleiere forlater yrket.

– Denne lekkasjen må minskes, sier By.

Å få sykepleiere opp i heltidsstillinger mener hun også kan gjøre sitt for å dempe den fremtidige sykepleiermangelen.

Hva med å øke opptaket?

– Er det mulig for utdanningene å øke opptaket slik at mangel kan unngås?

– Det viktigste er at flere fullfører utdanningen, og at sykepleierne orker å stå i yrket frem til pensjonsalder. Slik det er nå, er gjennomsnittlig avgangsalder 57 år, sier By.

Hun vil ikke svare direkte på spørsmål om å øke opptaket til sykepleierne.

Eli Gunhild By, NSF-leder, pressekonferanse om lockout
KLARE SKOLEN, KLARE JOBBEN: – Det viktigste er at flere fullfører utdanningen, og at sykepleierne orker å stå i yrket frem til pensjonsalder, sier NSF-leder Eli Gunhild By. Foto: Marit Fonn

– Er det realistisk at Norge kan løse sykepleiermangelen?

– Det løses i hvert fall ikke hvis ikke politikerne nå tar dette på alvor og setter i verk konkrete tiltak, sier By.

– Hva må i så fall gjøres?

– Flere heltidsstillinger, arbeidstidsordninger som det går an å leve med og bedre lønn.

Løsningen er å utdanne flere

Selv om det er noen forutsetninger som må oppfylles, mener SSB-forsker Nils Martin Stølen at en sykepleiermangel på 28 000, er et realistisk anslag.

– Vi vet ikke at sykepleiermangelen blir eksakt 28 000 i 2035, men det er et realistisk tall dersom vi fortsetter i samme bane som vi gjør i dag.

– Hva kan vi gjøre?

– Det opplagte svaret er å utdanne flere, sier Stølen.

Han er ikke enig med Eli Gunhild Bys oppskrift om at det er heltidsstillinger og å få ned sykefravær som vil gi de beste resultatene.

– Alle monner drar, men det er først og fremst det å øke utdanningstakten som vil monne, sier han.

– Er det realistisk, når utdanningene allerede i dag sliter med å få nok praksisplasser?

– Vi skulle tenkt på dette for lenge siden og planlagt bedre. Nå er vi på etterskudd, og det må nok settes inn nødløsninger som kan dempe mangelen, sier han.

Kan få alvorlige konsekvenser

Tallet på eldre over 80 år vil være dobbelt så høyt som i dag i 2035.

– Det kan vi si helt sikkert. Dersom vi da mangler 28 000 sykepleiere, vil det få alvorlige konsekvenser for helsetilbudet, sier han.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har bedt SSB lage denne rapporten.

– Hva sa helseminister Bent Høie da han fikk rapporten?

– Det vet jeg ikke, men han har satt seg inn i den og presenterte den på en konferanse i dag, sier Stølen.

– Hvor alvorlig bør helseminister Bent Høie ta rapporten?

– Han bør ta den veldig alvorlig. Det vil bli en krevende jobb å sørge for at prognosene ikke slår til. 

Vanskelig å øke antall studenter

NSFs faggruppeleder for undervisning, fagutvikling og forskning, Anne Øverlie, tror det kan bli vanskelig å utdanne nok sykepleiere for at mangelen ikke skal bli på 28 000 i 2035.

– Utdanningene er avhengige av samspillet med praksis for å få det til, sier hun.

Øverli legger ikke skjul på at det allerede i dag er utfordringer knyttet til å få gode, og nok, praksisplasser til dagens sykepleierstudenter.

– Det er for få sykepleiere ute i praksis til å veilede studentene, og mange avdelinger og institusjoner makter ikke å ta imot flere studenter enn de gjør i dag, sier hun og legger til:

– Sykepleie er ikke teori. Det er teori og praksis, sier hun.

Praksisplasser versus simulering

Sykehusene er pålagt å drive utdanning, men det samme kravet gjelder ikke for kommunene per i dag.

– Det gjør det ekstra vanskelig å få nok praksisplasser i kommunehelsetjenesten, sier Øverlie.

Simulering er en undervisningsform som etter hvert er blitt vanlig ved de aller fleste sykepleierutdanningen.

– Men det er begrensninger i form av EU-regler og direktiver i hvor stort omfang simulering kan benyttes, sier hun.

Faggruppelederen mener at simulering først og fremst er et hjelpemiddel for å øke funksjonsdyktigheten i prosedyrer, men det kan ifølge henne ikke erstatte det å være sammen med «ekte» pasienter.

– Så: nei. Slik det ser ut nå, vil vi ikke klare å øke antall sykepleierstudenter nok til å dekke opp for en sykepleiermangel på 28 000 i 2035. I hvert fall ikke om det ikke skal gå ut over kvaliteten, sier hun.