fbpx Bemanning: Hva er billigst – å eie eller leie? Hopp til hovedinnhold

Bemanning: Hva er billigst – å eie eller leie?

Penger og bankkort i lommen på en sykepleieruniform
EIE ELLER LEIE: Når Sykehjemsetaten sammenlikner kostnader til bemanningsbyrå med egne ansatte, er det helt marginale forskjeller, ifølge Sykehjemsetaten i Oslo. Foto: Marit Fonn

Sykepleien spurte Sykehjemsetaten i Oslo hvordan de regner på kostnader knyttet til innleie av sykepleiere kontra hva fast ansatte koster.

NSF er blant organisasjonene som mener at det å leie inn vikarer fra byråer koster langt mer enn å ansette sykepleiere. Ifølge et regnestykke som Altinn har gjort, er en tommelfingerregel å legge til 20–30 prosent på brutto årslønn for å komme frem til de reelle kostnadene.

Oslo kommune er den kommunen som bruker mest penger på innleie og gjør dette i stor målestokk. Sykepleien har derfor spurt Sykehjemsetaten om de kan sette opp hvordan de regner utgifter på innleie av en sykepleier, kontra kostnader ved å ansette en sykepleier fast.

Slik regner de i Oslo

Når Sykehjemsetaten sammenlikner kostnadene til å leie sykepleiere fra bemanningsbyråer med kostnader knyttet til egne ansatte, er utgangspunktet i dette regnestykket en sykepleier med gjennomsnittlig lønn. Det vil si lønnstrinn 39. Det gir en brutto årslønn på 536 500 kroner.

– Forskjellen i kostnader ved innleie kontra en fast ansatt er helt marginale. Hvis vi for eksempel tar for oss en kveldsvakt på 7,5 time, er kostnadene for denne vakten cirka 4600 kroner. Om Oslo leier inn en sykepleier på denne vakten, koster det rundt 15 kroner mer, skriver Henrik Mevold, som er direktør for avdeling for samfunnskontakt i Sykehjemsetaten i en e-post.

Sykehjemsetaten gjør oppmerksom på at det i regnestykket ikke er tatt med kostnader til administrasjon, lønn, personalarbeid, fravær og andre overheadkostnader til egne ansatte. Det er kun bruttolønnen som er med i regnestykket, for at sammenlikningen skal være så lik som mulig utgiftene ved innleie.

Les også: Kommunene brukte over 1,1 mrd. på vikarbyråer i fjor

Les også: – Helsevesenet trenger bemanningsbyråene

Ønsker fast ansatte i hele stillinger

NSF ønsker å kutte innleie fra vikarbyråer og heller ansette flere i faste hele stillinger.

– Hva tenker Sykehjemsetaten om det?

– Vi har jobbet mye med å øke antallet heltidsstillinger. Andelen har økt i løpet av 2018. Det er mange fordeler med faste ansatte i hele stillinger, både for våre beboere og for arbeidsmiljøet. Hvordan turnusregelverket tolkes, at medarbeiderne ikke vil jobbe mer enn hver tredje helg, legger imidlertid begrensninger for antallet heltidsstillinger. Etaten arbeider med flere alternativer for å øke heltidskulturen ytterligere, og har et godt samarbeid med Byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeid (EHA), som er i gang med et eget prosjekt for heltidskultur, svarer Mevold.

Helgevaktene er problemet

– Hva mener Sykehjemsetaten eventuelt er problematisk med å kutte innleie til fordel for fast ansettelse av sykepleiere?

– 43 prosent av Sykehjemsetatens innleie av sykepleiere via bemanningsbyråer i 2018 var for å dekke opp udekte helgevakter. For etaten er det viktig å løse utfordringene knyttet til helgebemanningen. Etaten har i lang tid jobbet mye med å øke nærværet. Det er nå hver eneste dag 165 flere medarbeidere på jobb sammenliknet med i 2013, kun som følge av redusert sykefravær. Dette viser hvor viktig systematisk arbeid med sykefravær er for bemanningen ved Oslos sykehjem, lyder svaret fra Mevold.

Les også:

Deltidsansatte som «shopper» vakter, kan få høyere lønn enn heltidsansatte

Operasjonsteam i arbeid.
DELTID: Det kan være mange grunner til å jobbe deltid: små barn, syke foreldre, sykdom, høy arbeidsbelastning eller rett og slett et ønske om å få mer fritid. Foto: Stig Weston

Deltidsansatte i mange yrker velger oftere å ta vakter på tidspunkter som er gunstig lønnsmessig – som for eksempel vakter på natt, helg og helligdager, ifølge seniorrådgiver i SSB, Knut Håkon Grini.

Ut fra Statistisk sentralbyrås (SSB) tall for hva en gjennomsnittlig sykepleier tjener i året, kan det se ut til at de som jobber deltid, i snitt har litt høyere lønn enn dem som jobber heltid (se tabell under). Hva kommer det av?

(Merk: Deltidsansattes lønn er i fremstillingen over omregnet til heltidslønn (såkalte heltidsekvivalenter ).)

Du finner flere lønnsoversikter over hva sykepleiere tjener, på utdanning.no sine nettsider https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/sykepleier

«Shopper» godt betalte vakter

Seniorrådgiver i SSB, Knut Håkon Grini, jobber hovedsakelig med lønn og statistikk.

– Har du noen forklaring på hva det kan skyldes?

– Deltidsansatte i mange yrker, også sykepleiere, velger oftere å ta vakter på tidspunkter som er gunstig lønnsmessig – som for eksempel vakter på natt, helg og helligdager. Dette kan bidra til høyere lønn i snitt for den tiden de jobber. Årsaken til valgene har vi ingen informasjon om i lønnsstatistikken, sier Grini.

NSF-leder Eli Gunhild By sier til Sykepleien at hun ikke kan gi et godt svar på om det faktisk er slik at deltidsarbeidende tjener mer enn heltidsarbeidende ut fra grunnlønn. Men hun synes forklaringen Grini kommer med, høres troverdig ut, om at sykepleiere som jobber deltid, kan få mer utbetalt i måneden dersom de «shopper» ubekvemme vakter.

Knut Håkon Grini legger til at det er viktig å huske at SSBs lønnsstatistikk gir en omregning til hva sykepleierne ville hatt dersom de jobbet heltid med den lønna de har som deltidsansatt.

– Det vi på fagspråket kaller heltidsekvivalenter, sier Grini.

Les også: Her jobber sykepleiere som har millionlønn

Lønnsforhandlinger er ikke enkelt for noen

Litt over halvparten av sykepleierne jobber deltid. Selv om mange sier de jobber ufrivillig deltid, ønsker ikke alle å jobbe 100 prosent. Det kan være mange grunner til å jobbe deltid: små barn, syke foreldre, sykdom, høy arbeidsbelastning eller rett og slett et ønske om å få mer fritid.

– Er det vanskelig for NSF å forhandle lønna opp når det er så mange som jobber deltid, og er fornøyd med det?

– Det har aldri vært en problemstilling, sier Eli Gunhild By.

– Tror du det er lettere for for eksempel Legeforeningen å forhandle for sine medlemmer, hvor deltid ikke er et tema?

– Lønnsforhandlinger er ikke lett for noen, sier By.

Forbundslederen sier at å forhandle lønn er en av de viktigste jobbene NSF gjør for medlemmene.

– Men det er viktig å huske at å få opp lønna er som å gå i en trapp – trinn for trinn. Vi får ikke alt i godtebutikken på en gang, sier hun.

Les også: Slik forhandler du opp din egen lønn

Vil sykepleiere jobbe heltid?

NSF jobber aktivt for å få en heltidskultur i helsevesenet. Organisasjonen jobber systematisk med å gjennomgå alle utlyste sykepleierstillinger for å se hvor mange av dem som er heltid. Sykepleiere kan selv følge med på hvor mange heltidsstillinger deres kommune eller sykehus lyser ut, ved å gå inn på NSFs  heltidsbarometer.

Både politikere, KS, Spekter og NSF er enige om at andelen heltid må opp for å bremse sykepleiermangelen.

Men vil sykepleierne jobbe heltid?

I en undersøkelse fra 2015,  «Medievaner og holdninger blant sykepleiere», svarte sju av ti sykepleiere som jobbet deltid, at de ønsket å fortsette med det. Kun 26 prosent av deltidssykepleierne sa de ønsket 100-prosentstilling.

Spekter påstår i sitt faktaark om deltid at 90 prosent av dem som jobber deltid, gjør det frivillig.

På den andre siden er det nok av oppslag i mediene om unge sykepleiere som fortviler fordi de ikke får full stilling og at de må «shoppe» vakter for å få endene til å møtes.

Vil ha heltid, men ikke for enhver pris

Bodø er en av mange kommuner som har fattet et politisk vedtak om å bli en heltidskommune. NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Krokaa, synes dette er positivt. Sykepleien har skrevet flere artikler om kommuner som er blitt flinke til å lyse ut heltidsstillinger, men krever at sykepleierne da må jobbe oftere enn hver tredje helg.

– Problemet blir da at arbeidsbelastningen blir så stor at folk ikke vil ta disse stillingene, sier Krokaa.

Slik påvirker deltid pensjonen din

Over halvparten av sykepleierne som er i arbeid, jobber deltid. At du får mindre utbetalt hver måned som deltidsansatt, overrasker ingen. Men det har flere andre negative konsekvenser: Det kan bli vanskeligere å få lån i banken, og du må regne med at pensjonen din ikke blir all verden.

For å få full opptjening i offentlig tjenestepensjon må du i dag jobbe 30 år heltid. Jobber du deltid, blir stillingsprosenten gjennomsnittet av alle årene du har jobbet. Jobber du mer enn 30 år, blir stillingsprosenten gjennomsnittet av de 30 beste årene. Du kan øke den gjennomsnittlige stillings­prosenten ved å jobbe flere år heltid.

En case: Hva koster det «Kari» å jobbe deltid i fire år?

Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP) har laget et eksempel for å illustrere hva det å jobbe deltid kan koste deg i fremtidig pensjon: 

Kari er 25 år (født i 1993) og jobber fulltid i offentlig sektor. Hun har en årslønn på 500 000 kroner. Kari ønsker imidlertid å jobbe 50 prosent i fire år – det vil bety:

  • Årlig livsvarig pensjonstap: 14 000 kroner
  • Må spare til hun er 67 år for å ta igjen tapet: 301 000 kroner
  • En betydelig inntektsnedgang på 250 000 kroner i bruttolønn

Deltidsarbeid over lengre perioder er en viktig grunn til at ni av ti av landets minstepensjonister er kvinner.

På spørsmålet om heltid lønner seg, er svaret ja, ut fra et livsløpsperspektiv.