Kommunene brukte over 1,1 mrd. på vikarbyråer i fjor

Totalt brukte norske kommuner over 1,1 milliarder kroner på å leie inn vikarer til helse- og omsorgstjenesten. Det er cirka 100 millioner mer enn i 2017.

Likevel var det 143 kommuner som ikke brukte penger på å leie inn vikarer fra bemanningsbyråer i 2018. I 2017 var det 146 kommuner som ikke brukte penger på dette. 110 kommuner brukte ikke penger på å leie inn vikarer fra byråer verken i 2017 eller 2018.

De store bruker mest

Oslo bruker naturlig nok mest penger på å leie inn vikarer. I 2018 ble det leid inn vikarer for litt under 81 millioner kroner. Det er 4 millioner mer enn i 2017.

Bergen kommune brukte litt over 39 millioner på innleie fra byråer i 2018. Selv om det er mye penger, er det 13 millioner mindre enn de brukte i 2017.

Stavanger brukte litt under 29 millioner kroner. Det er 1,5 millioner mer enn i 2017.

Trondheim brukte 12 millioner på innleie i fjor. Det er en reduksjon på nesten 19 millioner kroner fra 2017.

Storbyen i nord, Tromsø, brukte over 50 millioner på vikarer fra byråer i fjor. Det er over dobbelt så mye som de brukte i 2018, da kommunen leide inn for litt under 23 millioner kroner.

De aller fleste byene bruker store summer på innleie. Drammen kommune er unntaket. De leide ikke inn vikarer fra byråer i 2017, og heller ikke i 2018.

Aurland betaler mest per hode

Men dersom tallene brytes ned på hver innbygger i kommunen, er det i Aurland kommune at prisen per innbygger blir høyest. Kommunen har 1764 innbyggere og leide inn vikarer for over 17 millioner kroner i fjor. Det betyr at den økonomiske belastningen fordelt på hver innbygger blir rett under ni tusen kroner. I 2017 brukte kommunen litt over 600 000 kroner mer på å leie inn helsepersonell fra vikarbyråer.

I oversikten viser det seg at det er de små kommunene som bruker mest på innleie dersom utgiften fordeles per innbygger.

Fylkesoversikt

Akershus og Hordaland har de største utgiftene til vikarbyråer i 2018. Det var også disse to fylkene som hadde de høyeste vikarutgiftene i 2017. Nordland klatrer opp til en tredjeplass foran Møre og Romsdal.

Vestfold fylke har de har laveste utgiftene. Finnmark, Hordaland, Østfold, Trøndelag og Sogn og Fjordane har også redusert sine utgifter fra 2017 til 2018.

I den andre enden av skalaen finner vi Telemark, Aust-Agder og Oppland, som alle har økt sine utgifter til bemanningsbyråer.

Totalt har 11 av 18 fylker en økning i utgifter i 2018, mens 6 av 18 fylker hadde en nedgang.

Det er dine skattepenger

– Hvorfor henter NSF inn disse tallene?

– Fordi det er viktig for oss at helsetjenesten organiserer sine tjenester med nok og riktig kompetanse i faste stillinger. Vi vet at kontinuitet i bemanningen er viktig for kvaliteten, og at brukerne ønsker færrest mulig helsepersonell å forholde seg til, sier NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By.

NSF ønsker at kommunene skal være bevisst på hva de bruker pengene sine på.

– Det er mine og dine skattekroner kommunene bruker når de leier inn sykepleiere fra vikarbyråer som skal gå med profitt, sier hun.

Avhengig av vikarer

– Mener du at vikarbyråer burde være overflødige?

– Nei. Jeg tror ikke at helsetjenesten kan klare seg helt uten å leie inn vikarer. Det vi ønsker, er at kommuner og sykehus er veldig bevisst på hvorfor det er nødvendig. Kanskje ville det være smartere å øke grunnbemanningen og planlegge bedre for sykefravær, slik det gjøres i andre bransjer, sier By.

Tallene NSF har hentet inn, viser som tidligere nevnt at kommunene bruker over 1,1 milliarder kroner på å leie inn vikarer. Det synes NSFs forbundsleder er for mye.

– I tillegg ser vi at utgiftene øker fra år til år, legger By til.

– Hvor mye mindre burde innleiekostnadene vært?

– Det vil jeg ikke tallfeste. Poenget er at kommunene bruker tallene vi har hentet inn, og jobber målbevisst for å unngå unødvendig innleie og heller prøver å finne løsninger som gir bedre kontinuitet og kvalitet i tjenestetilbudet, sier hun.

LES: – Helsevesenet trenger bemanningsbyråene

Et lite regnestykke

Dersom Sykepleien skal regne om innleiekostnadene til sykepleierårsverk, kan vi sette opp et teoretisk regnestykke: 1,1 milliarder kroner deles på 775 000 kroner, som vi her, for øvelsens skyld, tenker oss er et snitt på hva et sykepleierårsverk koster. I teorien ville det gitt litt under 1500 sykepleierårsverk.

Selv om det er mange årsverk, er det langt fra nok til å dekke opp dagens mangel, som er anslått til å være 6000 sykepleierårsverk. Dersom vikarutgiftene forsvant helt, ville det likevel bare dekket en fjerdedel av dagens mangel.

– Det må vel bety at for å løse sykepleiermangelen må løsningen finnes et annet sted enn i å kutte ut innleie?

– Sykepleiermangelen er kompleks. Veien mot løsningen består av flere faktorer. Jeg tenker at å redusere pengebruken på innleie av vikarer er en faktor. Dersom de kommunene som bruker mest penger på innleie, hadde brukt halvparten av pengene til å øke stillingsbrøkene til allerede ansette sykepleiere, ville det vært en klok investering, sier hun.

143 kommuner i null

Selv om noen kommuner bruker mange millioner på å leie inn vikarer, viser tallene at 143 kommuner ikke brukte en eneste krone på innleie i 2018.

– Er det bare positivt?

– I utgangspunktet ja. Jeg mener vi må se hva de kommunene gjør. Det virker i hvert fall som at de har et bevisst forhold til å ikke bruke skattepenger på innleie av vikarer. Noen har opprettet egen vikarpooler og bemanningssentraler. Andre kommuner har funnet andre løsninger. Uansett tenker jeg at det kan være noe å lære for de kommunene som bruker mye penger på innleie, sier hun.

– Du er ikke redd for at kommunene som ikke bruker penger på innleie, driver rovdrift på egne ansatte i stedet?

– Nei, det er jeg ikke. Jeg tror de fleste arbeidsgivere er seriøse og ønsker at de ansatte skal føle seg godt ivaretatt. Jeg har ingen grunn til å mistro arbeidsgivere og beskylde dem for å være «slemme», sier hun.

LES: Bemanning: Hva er billigst – å eie eller leie?