– Helsepersonell bør ikke være grensevoktere

Det opplyser rådets leder, Elisabeth Sveen Kjølsrud.

Politiets utlendingsenhet (PU) pågrep forrige lørdag en afghansk familie i Trondheim, for uttransportering til Kabul i Afghanistan. Ifølge PUs egen beskrivelse av pågripelsen og uttransporteringen gikk et av familiemedlemmene, en kvinne, inn i en bevisstløs tilstand kort tid etter pågripelsen. 

Lege og sykepleier

En lege og en sykepleier fulgte den bevisstløse kvinnen under transport i bil fra Trondheim til Røros, hvor hun etter planen skulle fly videre. På Røros ble hun erklært som «fit for flight», altså at det var medisinsk forsvarlig å la henne bli med på flygingen.

Legen og sykepleieren fulgte kvinnen til Oslo Lufthavn.

Der ble det gjort en ny vurdering i samråd med en annen lege. Legen og sykepleieren som fulgte til Oslo Lufthavn, ble ikke med videre, ifølge PU. Da den bevisstløse kvinnen ankom Istanbul, ble det vurdert at det ikke var medisinsk forsvarlig å transportere henne videre. 

Kvinnen ble transportert tilbake til Norge og ble der fulgt opp av helsevesenet.

– Sykepleiere opptatt av saken

Elisabeth Sveen Kjølsrud, leder i Rådet for sykepleieetikk, sier at saken har gjort sterkt inntrykk på henne.

Hun kan fortelle at hun bare mellom klokken ti og halv tolv mandag kveld, da saken ble omtalt i de største mediene, fikk mellom ti og femten henvendelser på e-post og telefon.

– Sykepleiere i hele landet er opptatt av og engasjert i saken, forteller hun.

Svein Aarseth i Rådet for legeetikk har uttalt at legenes rolle i uttransporteringen av familien kan være et brudd på de etiske reglene.

– Dette er en sak vi svært gjerne skulle hatt på Rådets bord. Vi er da avhengig av at den blir klaget inn til oss, har Aarseth uttalt til  Adresseavisen [bak betalingsmur], ifølge NTB.

Behandles av sykepleiernes etikkråd 28. august

– Vil Rådet for sykepleieetikk foreta seg noe i denne saken?

– Rådet har ikke fått drøftet denne saken. Vi hadde vårt siste møte før sommeren i forrige uke. Det er noe vi på prinsipielt grunnlag må gjøre etter sommeren, sier Kjølsrud. 

Hun opplyser om at saken skal opp til behandling 28. august. 

Men som rådets leder har hun likevel noen synspunkter. På generelt grunnlag sier hun:

– Jeg mener at helsepersonell ikke bør være grensevoktere i helsetjenesten. Som sykepleiere og helsepersonell ønsker vi at alle skal få hjelp ut ifra behov, uavhengig av status. Alle har krav på akutt helsehjelp. Dette handler heller ikke bare om yrkesetiske retningslinjer, men det handler om medmenneskelighet og om å lindre nød, sier hun.

– Så kan saken også løftes opp på et prinsipielt grunnlag og man kan spørre seg: Hvilket handlingsrom har sykepleiere i en slik situasjon? En slik debatt ønskes velkommen, sier Elisabeth Sveen Kjølsrud.

– Trenger alle fakta

Hun understreker at hun kun er kjent med saken gjennom mediene, og hun vil derfor ikke konkret si noe om sykepleierens rolle. 

– For å vurdere hele saken og for at rådet skulle kunne gi et fyllestgjørende svar, må rådet ha alle fakta i saken, noe vi ikke har, påpeker hun, og viser til tre punkter i Yrkesetiske retningslinjer:

«Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene.» Og «Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, rett til å være medbestemmende og retten til å ikke bli krenket.»

Til slutt viser hun til at retningslinjene er klare på ansvarsforholdet: «Sykepleieren har et personlig ansvar for egen praksis er faglig, etisk og forsvarlig».