fbpx Nytt palliativt tilbud som nesten ingen har oppdaget: Her vil de gi pasientene tid Hopp til hovedinnhold

Nytt palliativt tilbud som nesten ingen har oppdaget: Her vil de gi pasientene tid

Bildet viser Trude Laumann og Jan Erik Skjølås
KLARE: – Hjertelig velkommen til oss, sier avdelingsleder Trine Laumann og enhetsleder Jan Erik Skjølås ved splitter nye Lukas Hospice. Dit kan alle palliative pasienter fra hele landet komme, uansett diagnose. Foto: Karin Sjøhagen

Lukas Hospice åpnet 1. juli utenfor Trondheim. Der venter en sykepleiertung gjeng med fagfolk på pasientene, som kan komme fra hele landet. Hvis de bare oppdager tilbudet.

22 sykepleiere, to helsefagarbeidere, to leger, en fysioterapeut, en prest, en renholder og en helsesekretær er klare som egg. Men de har foreløpig ingen pasienter.

Det er situasjonen ved Lukas Hospice, som åpnet 1. juli ved Betania Malvik utenfor Trondheim. Lukas Hospice er Norges første hospice på kommunalt nivå som skal gi et nasjonalt tilbud i palliativ omsorg.

– Pasientene kan komme når som helst nå, sier enhetsleder og sykepleier Jan Erik Skjølås.

Under kommunalt omsorgsnivå

Betania Malvik er en avdeling under Lukas Stiftelsen, en privat, ideell og diakonal stiftelse som eier og driver helseinstitusjoner innen rehabilitering og geriatri i Trøndelag og psykiatri i Østfold. De har leveranseavtaler med regionale foretak og kommuner.

Lukas Hospice er under kommunalt omsorgsnivå, men driftsmidlene er statlige, de kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet og er gitt for en femårig prosjektperiode.

Bildet viser inngangspartiet til Lukas Hospice
PÅ LANDET: Lukas Hospice ligger naturskjønt til i Malvik, med utsikt over Trondheimsfjorden, mellom Trondheim og Værnes. Foto: Jan Erik Skjølås

Nytt og ukjent tilbud

Jan Erik Skjølås har mange år bak seg i helse- og overdoseteamet i Trondheim, hvor han jobbet gatenært og oppsøkte dem som trengte helsehjelp.

Her er det motsatt. Hit må pasienter fra hele landet finne frem sjøl. Neppe så lett når tilbudet er splitter nytt og ukjent.

Fire dager etter åpningen har det ikke kommet en eneste pasient til de tolv døgnplassene eller de åtte dagplassene som hospicet tilbyr.

Vil gi pasientene tid

– Hva gjør dere mens dere venter?

– Vi har kjørt introduksjonsprogram siden slutten av mai, så personalet er satt inn i hospice-ideologien, sier Skjølås.

– Hva vil det si?

– Det vil først og fremst si at vi gir pasientene tid. Det handler om å gi pasientene verdighet og god livskvalitet når livet går mot slutten. Det er jo stort sett bare sykepleiere her, og vi skal jobbe slik alle sykepleiere egentlig ønsker å jobbe. Ellers har vi brukt mye tid på å innarbeide rutiner og refleksjon i praksis.

Åpent for alle diagnoser

– Må kommunene henvise pasientene hit?

– Ja, men hvem som helst kan ta kontakt fra hele landet, så kan de kontakte kommunen sin etterpå. Kommunene må garantere for prisen, som er 1800 kroner per døgn. Det er veldig billig for en palliativ plass, sier Skjølås.

Her er det åpent for alle palliative pasienter, uansett diagnose.

– Hit kan du komme om du er rusavhengig, ALS-pasient eller you name it. Det er ikke bare for kreftpasienter, slik andre hospicer kan være, sier han.

Les også:

Vil gi mer og bedre palliativ behandling

Bent Høie og Stein Kaasa
FORNØYD: Helseminister Bent Høie (til venstre) får NOU-en «På liv og død» av utvalgsleder Stein Kaasa. Foto: Kari Anne Dolonen

Et regjeringsoppnevnt utvalg vil styrke palliativ behandling til alle grupper som har behov for det.

Helseministeren Bent Høie fikk i dag NOU-en «På liv og død»av utvalgsleder Stein Kaasa.

– Så hvis det var noen som lurte på hva som skulte seg bak luke 20 i kalenderen, så var det altså en NOU om palliasjon, sa Bent Høie på pressekonferansen, selv om han ikke har hatt mulighet til å få lest NOU-en.

– Men fra det som er blitt sagt, er jeg glad for at alle tiltakene tar utgangspunkt i pasienten og bygger videre på regjeringens mål om å skape pasientens helsetjeneste, sier Høie til Sykepleien.

Han er også fornøyd med at regjeringens pakkeforløp-tankegang er bygd inn i utvalgets forslag. Utvalget mener det er behov for å styrke det palliative tilbudet og øke kompetansen i helse- og omsorgstjenesten.

Barnepalliasjon

At barnepalliasjon har fått større oppmerksomhet er helseministeren fornøyd med.

– Hva tenker du om forslaget om å opprette egne hospicesykehus for barn, som flertallet ikke går inn for?

– Dette går inn på en kjent uenighet som vi helt sikkert vil få mange innspill på, sier han.

– Hva mener du personlig?

– Jeg vil ikke kommentere noen av de foreslåtte tiltakene før jeg har lest NOU-en og den har vært ute på høring, sier han.

Les også:  – Vi kunne gjort mer for barna som skal dø

Les også:  – Ingen sykehus har kommet i gang med barnepalliative team

Fått gjennomslag

Natasha Pedersen i Foreningen for barnepalliasjon (FFB) har også deltatt i arbeidsgruppen.

– Vi har fått gjennomslag for viktige områder. Jeg er særlig glad for at det opprettes et eget kvalitetsregister for barn og at barns rettigheter foreslås styrket, sier ledere for FFB, Natasha Pedersen i en pressemelding.

Men for Pedersen er det ett område som skuffer:

– Jeg har ikke fått støtte for mitt forslag om å etablere barnehospice i Norge, sier hun.

Hun mener barnehospice bør inngå som en naturlig organisatorisk modell og som en del av totalløsningen innen barnepalliasjon, sier Pedersen i en pressemelding.

Hennes forslag fikk dissens i NOU-en.

– Jeg er skuffet over at dissensen kun støttes av utvalgsmedlem Astrid Rønsen, sier Pedersen.

Palliasjon er mer enn kreft

Kreft har vært den diagnosegruppen som til nå har fått mest ressurser når det gjelder palliasjon. Ifølge utvalgsleder Stein Kaasa vil kreft fortsatt være en stor gruppe, men palliasjon skal nå bli løsrevet fra diagnose.

– Et overordnet tema i rapporten er at vi må se hele mennesket. Helse- og omsorgstjenesten må ta utgangspunkt i pasientens ønsker og behov og involvere den enkelte i utformingen av tilbudet. Dette gjelder uavhengig av diagnose og sykdom. Pasienter og pårørende må få en helhetlig oppfølging som ivaretar deres fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov, sa Stein Kaasa på pressekonferansen.

Sentrale anbefalinger i rapporten:

  • Helse- og omsorgstjenesten må legge til rette for at de som ønsker det, kan være mest mulig hjemme den siste tiden og dø hjemme dersom de ønsker det.
  • Tydeliggjøre kommunens ansvar for palliativ behandling i helse- og omsorgstjenesteloven
  • Etablere kommunale palliative sentre i større kommuner og som interkommunale løsninger i mindre kommuner.
  • Etablere barnepalliative sentre ved sykehus i Norge
  • Utarbeide kvalitetsindikatorer for palliasjon
  • Etablere palliativ medisin som egen påbyggingsspesialitet
  • Utvide videreutdanning i palliasjon på masternivå
  • Utvikle en nasjonal metodikk for forhåndssamtaler. Forhåndssamtalene skal være en obligatorisk del av pasientforløpet.