Frykter nye spesialistsykepleiere skal erstatte leger

Beskåret bilde av kvinnelig helsepersonell med stetoskop i hånden.
UKLARE ROLLER: Nasjonalt senter for distriktsmedisin mener en planlagt masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie har klare svakheter med hensyn til rolleavklaring mellom leger og sykepleiere.

Regjeringens planer om en ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie møter innvendinger fra flere hold.

Høringsfristen for regjeringens forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) gikk ut 1. juli, og totalt har rundt 60 organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner kommet med sine uttalelser.

Norsk Sykepleierforbund er i hovedtrekk positive i sin uttalelse og beskriver forskriften som «et viktig bidrag for å utvikle tjenestetilbudet til befolkningen». Forbundet mener videre at det er mulig å gjennomføre utdanningen innenfor de rammene som beskrives.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) og Den norske legeforening er mer kritiske i sine høringsuttalelser.

Sykepleiere i legeroller

Ifølge Dagens Medisin frykter for eksempel NSDM at de nye spesialistsykepleierne skal erstatte leger i grisgrendte strøk.

– Det har skjedd i flere andre land, sier senterets leder Helen Brandstorp til avisen.

– Vi trenger økt kompetanse i kommunehelsetjenesten, men jeg er skeptisk til at man tror at spesialsykepleierne kan gå inn og fylle en legerolle. Det kommer til å skje i distriktene først, slik vi ser at det allerede har skjedd i Nord-Sverige, sier Brandstorp.

Portrett av Helen Brandstorp, leder av Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
FINNER SVAKHETER: Nasjonalt senter for distriktsmedisin, her ved leder Helen Brandstorp, er en av rundt 60 organisasjoner, enheter og enkeltpersoner som har kommet med høringsuttalelse til regjeringens nye forskrift.

Kritisk til omfattende ansvar

Den norske legeforening stiller seg i utgangspunktet positiv til opprettelsen av masterutdanningen, men er også svært kritiske til hvor stort ansvar sykepleiere tillegges i forskriften.

I sin høringsuttalelse påpeker de at «å diagnostisere sykdommer og finne den rette behandlingen er en omfattende oppgave som krever medisinsk utdanning, i tillegg til praksis og kontinuerlig etterutdanning. Sykepleiere vil ikke selvstendig kunne erstatte en spesialist i allmennmedisin ved behov for kliniske undersøkelser, behandling og vurdering av videre henvisning til spesialisthelsetjenesten.»

Begrenset med veiledere

Helsedirektoratet er på sin side usikre på om det vil være nok kvalifiserte praksisveiledere tilgjengelig til å oppfylle forskriftens krav.

«Omfanget av tilgjengelige veiledere med akademisk kompetanse er sannsynligvis begrenset, og dette vil skape utfordringer med å sikre praksisplasser som oppfyller krav til veiledning», skriver direktoratet i sin høringsuttalelse.

Les også:

Laget ny fagprosedyre for stell og bruk av arteriekateter

Bildet viser Yvonne Sandanger, Guro Larsen Rødne og Beate Nilsen.
MASTEROPPGAVE BLE NASJONAL FAGPROSEDYRE: Yvonne Sandanger, Guro Larsen Rødne og Beate Nilsen ville skrive om noe de brukte i hverdagen som intensivsykepleiere.

Anbefaler å tømme infusjonsposen og hele dråpekammeret for luft.

Arteriekateter, ofte kalt arteriekran, er et av intensivsykepleiernes viktigste verktøy. Via dette kateteret overvåker de pasientens blodtrykk, tar blodgass og blodprøver.

Men det er ulikt hvordan dette kateteret håndteres.

Er en nasjonal fagprosedyre

Derfor valgte Yvonne Sandanger, Beate Nilsen og Guro Larsen Rødne å lage prosedyre for stell og bruk av arteriekateter da de tok master i intensivsykepleie. Prosedyren er nå blitt en nasjonal fagprosedyre, og er fritt tilgjengelig via Helsebiblioteket.

Prosedyren gjelder etablerte arteriekatetre hos voksne pasienter i ulike spesialavdelinger.

Erfaring og uskrevne regler

– Vi ville skrive en