Laget ny fagprosedyre for stell og bruk av arteriekateter

Bildet viser Yvonne Sandanger, Guro Larsen Rødne og Beate Nilsen.
MASTEROPPGAVE BLE NASJONAL FAGPROSEDYRE: Yvonne Sandanger, Guro Larsen Rødne og Beate Nilsen ville skrive om noe de brukte i hverdagen som intensivsykepleiere.

Anbefaler å tømme infusjonsposen og hele dråpekammeret for luft.

Arteriekateter, ofte kalt arteriekran, er et av intensivsykepleiernes viktigste verktøy. Via dette kateteret overvåker de pasientens blodtrykk, tar blodgass og blodprøver.

Men det er ulikt hvordan dette kateteret håndteres.

Er en nasjonal fagprosedyre

Derfor valgte Yvonne Sandanger, Beate Nilsen og Guro Larsen Rødne å lage prosedyre for stell og bruk av arteriekateter da de tok master i intensivsykepleie. Prosedyren er nå blitt en nasjonal fagprosedyre, og er fritt tilgjengelig via Helsebiblioteket.

Prosedyren gjelder etablerte arteriekatetre hos voksne pasienter i ulike spesialavdelinger.

Erfaring og uskrevne regler

– Vi ville skrive en master om noe håndfast, som vi kunne dra nytte av i praksis, sier Guro Larsen Rødne, nå ferdig intensivsykepleier på Stavanger universitetssjukehus.

– Noen prosedyrer sykepleiere og spesialsykepleiere daglig utfører, er basert på det man har lært av mer erfarne sykepleiere og uskrevne regler i en avdeling. Det gjør at praksisen blir ulik internt, og også på tvers av avdelinger og mellom sykehus.

I forskningslitteraturen kommer det frem at praksis rundt stell og bruk av arteriekateter i stor grad baseres på tradisjon, og i liten grad på forskning. Det er også forsket lite på denne prosedyren.

Avdelingen Larsen Rødne jobber på, hadde ikke prosedyre for stell og bruk av arteriekateter. Det fantes heller ingen nasjonal prosedyre.

Lege legger inn, sykepleier håndterer

Arteriekateter regnes for å være et av de hjelpemidlene i spesialavdelinger som etableres først og oftest.

Det legges inn av lege, vanligvis i arteria radialis eller arteria femoralis. Intensivsykepleier har ansvar for å observere og stelle innstikksstedet, håndtere og kalibrere overtrykkssettet som brukes til å måle blodtrykket inne i blodåren og å seponere kateteret når det ikke lenger er behov for det.

Men ifølge Guro Larsen Rødne fins det ikke norske tall på hvor mange slike katetre som hvert år legges inn, eller hvor ofte det oppstår komplikasjoner. Mulige komplikasjoner er infeksjon, trombe som følge av okklusjon av arterien, luftemboli fra overtrykkssettet og fare for blødning.

Internasjonale studier anslår at per 1000 dager med kateter, er mellom en og to infeksjoner i blodbanen relatert til arteriekateteret.

Håpet er at den nye prosedyren skal øke oppmerksomhet rundt arteriekatetre og hvor viktig det er å forebygge komplikasjoner.

Illustrasjonen viser håndleddets anatomi.
HER ER DET VANLIG Å LEGGE ARTERIEKATETER: Arteria radialis i håndleddet er et typisk sted å legge et arteriekateter. Illustrasjonen viser håndleddets anatomi.

    Anbefaler å tømme for luft

    Prosedyren er utviklet i tråd med prinsippene for kunnskapsbasert praksis, som gir rom for å trekke inn klinisk erfaring.

    Guro Larsen Rødne forteller at de hadde stor nytte av et læringsnotat fra Helsedirektoratet, som beskrev en uheldig hendelse der det kom luft fra overtrykkssettet inn i arterien via arteriekateteret, og forårsaket luftemboli hos pasienten. Dette ble vurdert som en hendelse som kunne skje igjen, med potensielt alvorlig utfall.

    Dette læringsnotatet førte til at det i den nasjonale prosedyren anbefales å tømme infusjonsposen og hele dråpekammeret for luft. Dette ble det dannet konsensus for i den tverrfaglige prosjektgruppen studentene hadde bak seg, selv om det ikke var en anbefaling de fant igjen i litteratursøket de gjorde. 

    I en kartlegging blant norske universitetssykehus svarte to av fem at de hadde det å tømme ut luft som del av sin prosedyre.

    Risiko for infeksjon

    I tillegg til å redusere risiko for luftemboli, trekker Beate Nilsen frem betydningen av hygiene. Det er noe man bør tenke på ved all manipulasjon av kateteret.

    – Det går igjen og igjen, hvor viktig det er å desinfisere, vaske og holde det rent, sier hun.

    Pasientens egen hudflora og personalets forurensede hender er den største smittekilden ved infeksjoner i innlagte arteriekatetre. Det er risiko for infeksjon både lokalt og systemisk.

    I prosedyren anbefales det å desinfisere med klorheksidinsprit ved stell av innstikkssted, ved all manipulasjon av overtrykkssett og når kateteret seponeres.

    Det anbefales å inspisere innstikksstedet ved hver vakt etter tegn på infeksjon og andre komplikasjoner.

    Må ikke skyves på plass

    Å hindre katetret i å forskyve seg er viktig, og ved hver vakt bør det sjekkes at det ligger riktig. Få arterier kan brukes til et slikt kateter, og noen av arteriene er forbundet med økt risiko for infeksjon. Derfor anbefales ikke rutinemessig bytte av arteriekateter, slik anbefalingen er for sentrale og perifere venekatetre. Selv om infeksjonsfaren øker når et arteriekateter har ligget inne i fire til seks dager.

    Men er kateteret forskjøvet, må det byttes, og ikke skyves på plass igjen.

    – Da utsetter vi pasienten for infeksjonsfare, påpeker Beate Nilsen.

    I tillegg kan kateteret legge seg mot åreveggen i arterien og gi upresise målinger av blodtrykket.

    – Det er forståelig at man prøver å få arteriekateteret til å vare så lenge som mulig, men lettere å argumentere for at det bør skiftes når man har mer kunnskap, sier hun.

    Ifølge prosedyren bør det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det skal være to personer til stede når kateteret stelles. Om arteriekateteret ikke er suturert fast, bør én holde det fast under bandasjeskift, slik at det ikke glir ut.

    Får mange spørsmål

    Beate Nilsen sier hun hadde tenkt at avdelingen ville dra nytte av at de skrev om arteriekateter, men ikke at nytten skulle være så stor. Både hun og Guro Larsen Rødne sier de får mange gode spørsmål fra sine kolleger.

    Selv om det til å begynne med var litt motstand, fordi arteriekatetret er et kjært verktøy for mange.

    – Noen mente arteriekateter er noe vi hadde god kontroll på, og noe alle som jobber på intensiv burde vite hvordan de håndterer. Men da vi viste hvor ulikt vi gjør prosedyren, og argumenterte for hvor viktig det er at det vi gjør er basert på kunnskapsbasert praksis, gikk det fort over, sier hun.

    At ledelsen støttet dem hele veien, mener hun var viktig.

    De har hatt fagprosedyren på høring, både internt og eksternt, og de har gjort endringer og finjustert etter å ha fått tilbakemeldinger. Guro Larsen Rødne opplever at arbeidet har gjort det tydeligere hvorfor det er viktig å ha felles prosedyrer. Og synes det er veldig positivt at jobben hun har vært med på, har resultert i en nasjonal fagprosedyre.

    – Det gjør at vi kan samle kunnskap ett sted, i stedet for at det er mange lokale prosedyrer, sier hun.

    Men understreker at den nasjonale prosedyren gir rom for lokale tilpasninger.

    – Trenger gode prosedyrer

    Guro Larsen Rødne sier det viktige nå, er at arbeidet med å utvikle prosedyrer og holde dem oppdatert, fortsetter.

    – Det må legges til rette for og prioriteres at sykepleiere og spesialsykepleiere får jobbe med dette på sin arbeidsplass, mener hun.

    – Helsevesenet blir mer og mer spesialisert, og gode fagprosedyrer er viktig for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet.

    Helse Stavanger har også skrevet om den nye prosedyren på sine nettsider.

    Les også:

    Master i intensivsykepleie: Får støtte til tre semestre, utdanningen er på fire

    Slik måler du blodtrykk på barn

    Når bør et perifert venekateter byttes?

    – For meg er intensivsykepleie den ultimate videreutdanningen

    Overvåker alvorlig syke barn på ny enhet

    Bildet viser Jenny Dalseg og Tove Elisabeth Solbakken.
    OVERVÅKER AKUTT OG ALVORLIG SYKE BARN: Jenny Dalseg og Tove Elisabeth Solbakken inne på den nye barneovervåkningsenheten på Ahus.

    Flere sykepleiere og økt kompetanse: Ahus har åpnet ny barneovervåkningsenhet.

    – Dette har fagmiljøene lenge varslet om: At vi trenger et bedre overvåkningstilbud til de sykeste barna.

    Det sier Jenny Dalseg, barne- og intensivsykepleier og prosjektleder for den nye barneovervåkningsenheten på Akershus universitetssykehus (Ahus).

    Hun står utenfor tosengsrommet som nå kan huse alvorlig syke barn etter kriteriene i den nye standarden for barneovervåkning.

    1 av 10 trenger overvåkning

    Tidligere har det ikke vært noen klare retningslinjer for enheter som overvåker barn, til tross for at det antas at ett av ti barn vil ha behov for overvåkning i løpet av et sykehusopphold.

    Med behov for overvåkning menes høyere nivå av overvåkning og behandling enn på vanlig sengepost, men ikke så avansert som på intensiv.

    – Konsekvensen har vært at sengeposten har hatt barn som egentlig har vært for syke, og intensivavdelingen har fått barn som egentlig har vært for friske, sier Dalseg.

    Ahus, som flere andre sykehus, har forsøkt å løse utfordringen med å ha intermediærstuer på sengepost. Men i den nye