– For meg er intensivsykepleie den ultimate videreutdanningen

– For meg er intensivsykepleie den ultimate videreutdanningen etter grunnutdanning i sykepleie, sier Anne Cecilie Strand.

Hun står i gangen på barneintensiv på Rikshospitalet i Oslo.

– Intensivsykepleie bygger videre på grunnkompetansen, forklarer hun.

– Vi har grundigere kunnskaper om kroppen og kan i mer avansert grad assistere pasienten ved funksjonssvikt. Etter mitt syn kan hele intensivsykepleieren brukes overalt. Kunnskapen er så avansert og samtidig en base for hele sykepleieryrket.

– Burde alle hatt videreutdanning i intensivsykepleie?

– Hvorfor ikke?

Gir bredere kunnskap

Hun smiler litt, men stemmen er alvorlig.

– Hvis du sammenlikner med jordmor, er også det en videreutdanning som bygger på grunnutdanningen. Men den spesialiserer seg til en definert gruppe pasienter. Det samme med anestesi, som også er en del prosedyrebasert. Ulike videreutdanninger spesialiserer seg på ulike måter. Jeg synes intensivsykepleie gir en veldig bred kunnskapsbase. Den utfordrer og krever at man oppøver det kliniske blikket.

Ingen vanlige sykepleiere

Til barneintensiv kommer barn med svikt i ett eller flere organer. Alvorlige drukningsulykker, nyfødte med store misdannelser, barn som er operert, med kreft eller sepsis.

Med rolige skritt går Anne Cecilie Strand inn på en av intensivstuene. En nyfødt er koplet til apparater som overvåker livsfunksjoner. To sykepleiere står rundt den lille sengen. På barneintensiv er det alltid en til to sykepleiere på hver pasient. Avdelingen er bemannet etter norsk intensivstandard, de aller fleste sykepleierne er intensivutdannet. Et par er barne- eller anestesiutdannet.

– Det vi driver med, er så avansert at det ikke er rom for annet, sier Strand.

– Det er som anestesi og operasjon. Det er ikke vanlige sykepleiere uten videreutdanning på de avdelingene.

Kommer fra hele landet

Hit kommer barn fra 0 til 18 år. Når det er ledig kapasitet, også voksne.

– Å yte intensivsykepleie med organstøttende behandling til voksne og barn handler om mye av det samme, men med barn er det mye mer å ta hensyn til, påpeker hun.

– De er ulike både i kilo og utvikling. Normalverdiene er helt annerledes.

En ekstra dimensjon er at hun også ivaretar foreldre og søsken. At de kan komme langveis fra, er en ekstra utfordring. De kan være langt unna familie og nettverk.

– Å ta imot et barn som kommer helt fra Finnmark, som er svært kritisk sykt, der mor har fått være med i helikopteret og far kommer etter, er en type situasjon jeg kan stå i. Den må jeg bruke alt jeg har lært i sykepleien, for å håndtere.

Beholde sin integritet

Hun har alltid visst at hun ville jobbe med den akutte biten av faget.

– Det har appellert til meg bestandig, å ivareta og gjøre en forskjell for de akutt og kritisk syke pasientene.

– Hva mener du med å ivareta?

– Å hjelpe dem til å beholde sin integritet, sin personlige hygiene, gi den behandlingen som er ordinert. Legge til rette for at de skal komme gjennom oppholdet med minst mulig skade på kropp og sjel. Målet er å gjenopprette, at de skal få tilbake det livet de hadde før, eller legge til rette for en verdig død.

Ser pasienten i en sammenheng

– Hva bruker du fra grunnutdanningen?

– Alt. Bortsett fra kanskje de altfor teoretiske sykepleierteoriene, som må ha gått i glemmeboken.

Hun hever ørlite på øyebrynene.

– Den helhetlige tenkningen. Jeg ser pasienten som et selvstendig individ i en sammenheng.

Hun ivaretar det fysiske, det psykiske, det etiske og estetiske.

– Cathinka Guldberg sa noe sånt som at hvis det ikke er pent og rent rundt pasienten, er det ikke kime til godt humør. Det er kjempeviktig, også her.

Sykepleie for henne er å hjelpe mennesker til å kunne ivareta seg selv mest mulig oppe i en kritisk tilstand.

– Det er felles for alle sykepleiere. Forskjellen her er at de ikke bare er syke, men akutt og kritisk syke.

– Hva er ditt viktigste verktøy?

– Meg selv. At jeg er oppdatert, følger med og samarbeider med de andre her på tvers av fag. Det er hele tiden noe nytt. Nytt utstyr, nye medisiner. Intensivsykepleie er ferskvare.

Spesialsykepleier vil hun ikke kalles.

– Hva er egentlig det, spør hun og fnyser litt.

– Det er et møkkaord, det beskriver ingenting, verken hva jeg kan eller hva jeg gjør.

– Så du er?

– Intensivsykepleier, slår Anne Cecilie Strand fast.