fbpx Ni mannlige helsesykepleiere i farta Hopp til hovedinnhold

Ni mannlige helsesykepleiere i farta

Portrett av helsesykepleierstudent ved Oslomed, Anders Jungersen Andresen

Etter navnebyttet fra helsesøster til helsesykepleier har langt flere menn søkt seg til studiet. Nåløyet er trangt, men totalt er det ni som har fått studieplass i år.

Da Sykepleien i fjor foretok en kartlegging, fant vi totalt 11 mannlige helsesøstre, som tittelen lød den gangen, i arbeid ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten her i landet.

Siden har et par flere kommet til, og i år har ytterligere ni fått plass ved linjer som kvalifiserer til jobb som helsesykepleier.

Totalt ligger det med andre ord an til at antallet menn i yrket dobles innen relativt kort tid.

Fakta
Her studerer menn til helsesykepleier
  • 5 ved Oslomet, oppstart i vår
  • 2 ved Universitetet i Sørøst-Norge, Porsgrunn, oppstart i høst
  • 1 ved NTNU i Trondheim, oppstart i høst
  • 1 ved VID vitenskapelig høyskoles masterstudium i sykepleie med kommunehelsetjenesteperspektiv, som kvalifiserer til stillinger som helsesykepleier, oppstart i høst

Fem i Oslo

Ved høstens Samordna opptak har fire menn fått tilbud om, og takket ja til, plass på studier som kvalifiserer til jobb som helsesykepleier.

I tillegg til de fire som starter opp i disse dager, startet fem menn i vår på helsesykepleierstudiet ved Oslomet. Anders Jungersen Andresen er en av disse.

– Hvorfor vil du bli helsesykepleier?

– Det korte svaret er at jeg inspirert av å se «helsebror» Per Arthur Andersen på «God morgen Norge». Jeg følte jeg ikke fikk brukt hele meg på sengepost, og at jeg hadde ressurser som kunne utnyttes bedre som helsesykepleier. Arbeidstid og -mengde i forhold til lønn var også en motivasjon.

Det er fortsatt mangel på menn i yrket, men det er fint at det nå blåser en annen vind.
Anders Jungersen Andresen, helsesykepleierstudent

– Lever studiet opp til forventningene så langt?

– Ja, og jeg gleder meg veldig. Men som i sykepleierutdanningen så er det jo noen ting man interesserer seg mer for enn annet. Jeg ønsker for eksempel å jobbe med ungdom, heller enn med små barn, i alle fall i første omgang.

– Hva tenker du om at det er ni menn som starter på en slik utdanning i år?

– Det er veldig fint! Det er fortsatt mangel på menn i yrket, men det er flott at det nå blåser en annen vind.

Mange menn søker

Ifølge en kartlegging NRK Telemark gjorde tidligere i sommer, var det tre ganger så mange menn som søkte seg til helsesykepleierstudiet ved Samordna opptak i år sammenliknet med forrige opptaksrunde, den gang tittelen var «helsesøster».

Dette er en svært populær utdanning, og nåløyet for å komme inn er trangt.

Ved Universitetet i Stavanger var det for eksempel i år 497 søkere til 25 plasser ved masterutdanningen i helsesykepleie. 14 menn søkte. Ingen av disse fikk plass.

– Helsesykepleie er et av våre mest populære studier på masternivå, og poenggrensen til studiet har økt fra forrige opptak for to år siden, forteller Hilde T. Frick ved opptakskontoret.

4475 ville bli helsesykepleier

Samlet sett hadde 4475 helsesykepleier som sitt førstevalg ved Samordna opptak i 2019. Det innebærer en økning på rundt 24 prosent sammenliknet med forrige opptaksrunde ved de ulike studiestedene.

Samtidig økte antallet menn som søkte med 214 prosent, fra 29 ved forrige opptaksrunde til 91 i år.

1. januar 2019 ble yrkestittelen offisielt endret fra helsesøster til helsesykepleier.

– En kjønnsnøytral tittel sender et viktig signal om at menn er velkomne til yrket, uttalte leder for Landsgruppen av helsesøstre NSF, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, til Sykepleien i forbindelse med at navneendringen ble endelig godkjent av Stortinget.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse