Ja takk til flere menn, men ikke på bekostning av kvaliteten

Menn i Helse er et prosjekt rettet mot menn mellom 25 og 55 år som mottar ytelser fra Nav. Prosjektet går ut på at menn som – av en eller annen grunn – er i Nav-systemet, kan få tilbud om ett komprimert løp som leder frem til fagbrev, og autorisasjon, som helsefagarbeider. I perioden beholder de sine ytelser fra Nav.

På to år skal helserekruttene gjennomgå pensum og praksis for å oppnå samme kompetanse som det elevene gjør i ett løp over fire år og praksiskandidater minimum fem år. Det hele begynner med en sommerjobb der et større antall helserekrutter skal få muligheten til å prøve seg på jobb i ulike deler av helsevesenet. De best egnede får tilbud om å bli en del av Menn i Helse.

Forutsetninger lagt til grunn

Lærings- og kompetansemålene for helsefagarbeiderutdanningen er omfattende. Og ikke minst krever en måloppnåelse modning gjennom en kombinasjon av teori og praksis over tid.

Det må derfor være legitimt å spørre seg hvilken forutsetning disse mennene har. Eller forutsetninger som andre menn eller kvinner, for den saks skyld, åpenbart ikke har? Forutsetninger som elever ikke har. Forutsetninger som praksiskandidater ikke har. For noe spesielt må det jo være med dem som klarer å tilegne seg en kompetanse på halve tiden av elever og under halve tiden av praksiskandidater.

Ikke umiddelbart en suksess

Eller er dette rett og slett ett tegn på at dagens helsefagarbeiderutdanning er for lang og omfattende? Ut ifra prosjektets egne tall kan man lett tenke seg at de ordinære utdanningsløpene er det fornuftige. De gir kandidatene tid og rom for å utvikle seg og modnes inn i den rollen de skal ha.

Siden 2010 har det vært tatt opp 1871 helserekrutter, og kun 211 av disse har tatt fagbrev. Dette kan ikke umiddelbart kalles en suksess.

Press på sykepleiere

Ansatte i helsevesenet pålegges stadig nye oppgaver, og mange av disse tilfaller sykepleierne uten at det dermed følger med økte ressurser. Ressursene må tas fra andre oppgaver.

Det er ressurskrevende å følge opp sykepleierstudenter, lærlinger, elever i praksis og nå også helserekrutter. Alle krever tett oppfølging og veiledning for å oppnå sine kompetansemål. Jeg tenker jo at dette til sjuende og sist går på bekostning av pasientene/brukerne som får mindre tid og dermed dårligere tjenester. Og ikke minst personalet som opplever stadig mer press.

Ikke en rettferdig ordning

Sommerferien er en spesielt sårbar tid i helsevesenet. Vi vet at risikoen for å utsettes for svikt i helsehjelpen er større for pasientene/brukerne i sommermånedene enn ellers i året. For å klare å gjennomføre ferieavviklingen overstrømmes Helse-Norge av vikarer.

Mange av vikarene er innleid fra ulike bemanningsbyråer, andre er helsefaglige studenter, men spesielt i kommunene er det også en stor andel helt ufaglærte. På den tiden av året hvor helsevesenet er på sitt skjøreste og mest sårbare skal man i tillegg ta imot helserekruttene. Dette er ikke rettferdig, verken overfor helserekruttene eller personalet.

På bekostning av kvalitet

Det må være legitimt å spørre om helserekruttenes plikt til sommerjobb er ment som en gulrot til kommunene, som vi vet kan slite med å skaffe nok sommervikarer.

Det forundrer meg at ikke helsefagarbeidernes egen fagorganisasjoner gjør mer for å beskytte sin utdanning, kompetanse og tittel. Helse-Norge trenger flere mannlige helsefagarbeidere og sykepleiere, men vi kan ikke gå på kompromiss med kvaliteten på utdanningen for å rekruttere dem.

Ifølge Menn i Helse sin egen hjemmeside syntes 88 prosent av norske kvinner angivelig at menn i uniform er attraktive. Jeg er usikker på om like mange syntes menn med et halvt utdanningsløp er attraktivt å bli ivaretatt av.