Demens forkorter livet kraftig for yngre pasienter

Bildet viser en eldre mann og en yngre mann som sitter mot hverandre og holder hverandres hender.
TIDLIG: Tidlig demens kan kutte opp mot to tiår av livet.

Levealderen reduseres også hos folk som får demens før de blir 65, viser en ny studie. 

Enkelte som får påvist demens i ung alder, kan få livet forkortet med over 25 år skriver NRK.

Studien som omtales, er tidligere gjort kjent på nettsidene til den nasjonale kompetansetjenesten Aldring og helse.

– En demensdiagnose i alderen 50–64 år kan innebære at levealderen kuttes med så mye som to tiår, sier forsker Bjørn Heine Strand fra Aldring og helse. 

– De som får demens ved 60 år, kan forvente å leve i 7 år, og kan tape så mye som 18 leveår i forhold til andre i sin aldersgruppe. Til sammenlikning kan de som får demens når de er 80, forvente å leve i 5 år. Forskjellen er ikke så stor når man tar aldersforskjellen i betraktning, sier Strand til nettstedet. 

Om lag 3–5 prosent av alle med demens får demens før de fyller 65 år, og Alzheimers sykdom er den vanligste formen.

Åpen kommunikasjon 

Seniorforsker Per Kristian Haugen presiserer at yngre med demens kan leve lenger og med bedre livskvalitet dersom man finner gode behandlingsmuligheter for dem.

Samtidig er han opptatt av måten man kommuniserer om diagnosen. 

– Du må tørre å være åpen og direkte, men samtidig så må du være skånsom, når du møter den du skal kommunisere diagnosen demens til. Og det er svært viktig å få frem at livet fortsatt skal leves, sier han til Aldring og helse. 

Andre utfordringer 

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, sier til NRK at yngre mennesker med demens møter andre utfordringer og har andre behov enn eldre.

– Yngre kan stå i jobb når de blir syke, ha omsorgsansvar og store økonomiske forpliktelse, så situasjonen er ofte mer komplisert. Derfor er det viktig å få et tilbud som er tilpasset alderen, ikke bare sykdommen, sier Gerhardsen til NRK.

Undersøkelsen fra Aldring og helse er foretatt fra 2009 til 2017 og inkluderte 4906 pasienter som var mellom 50–90 år ved diagnosetidspunktet. 672 av dem var yngre enn 65 år.

Hvordan oppleves oppgaveglidning?

Illustrasjonen viser en lege som sier følgende til en sykepleier, som triller en dame i rullestol: "Får ikke tid til å ta hele visitten. Kan ikke du bare ta resten av runden"?
SYKEPLEIERE TAR PÅ SEG LEGEOPPGAVER: Legene satte pris på å samarbeide med sykepleierne når det reduserte deres egen arbeidsmengde.

Det avhenger imidlertid av hvilke typer oppgaver som forskyves. Sykepleiere som tar på seg ekstraoppgaver, ønsker respekt fra og samarbeid med leger. Nok ressurser, gode henvisningssystemer, erfarne ledere, klare roller, tilfredsstillende lønn, opplæring og veiledning er også trukket frem som viktige suksesskriterier. Det viser en ny, kvalitativ Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles forskning om ett tema. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet kvalitative studier som har undersøkt følgende forskningsspørsmål: Hva er helsepersonells, pasienters og andres synspunkter og erfaringer når det gjelder forskyvning av oppgaver fra leger til sykepleiere i primærhelsetjenesten? Hva slags faktorer mener de kan påvirke innføringen av oppgaveglidning i praksis?

Funnene, som vi kan ha middels til stor tillit til, viser følgende

  • Pasientene i mange av studiene visste lite om hva de kunne forvente av en sykepleier, og hadde forskjellige synspunkter på hvilke tjenester sykepleiere bør levere. De foretrakk leger når oppgavene var mer «medisinske», men aksepterte at sykepleiere