fbpx Feltsykepleier: – Det ble skutt fra alle kanter Hopp til hovedinnhold

Feltsykepleier: – Det ble skutt fra alle kanter

FELTSYKEPLEIER: Zazie Messzaros har jobbet som feltsykepleier i Den sentralafrikanske republikk, Kongo, Irak og Mosambik.  Foto: Linea Bancel

Helsearbeidere i felt opplever en økning av angrep og trusler. Feltsykepleier Zazie Messzaros jobber i Leger Uten Grenser og har opplevd noen av farene.

For 20 år siden fikk Leger Uten Grenser Nobels Fredspris. Dette markerte de ved å sette søkelys på angrep og trusler mot helsearbeid.

Da Zazie Messzaros begynte på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, holdt Leger Uten grenser et foredrag. Det var dette som åpnet øynene hennes for feltarbeidet. Etter tre år med arbeidserfaring som sykepleier bestemte hun seg for å søke.

– Søknadsprosessen er ganske tøff. Man må fylle ut en omfattende søknad og skrive et motivasjonsbrev. Man må også ha reist litt før man søker.

For å oppfylle det siste kravet, dro Messzaros til Nepal for å jobbe på gård. Der jobbet hun for en fattig familie, hvor hun blant annet hjalp moren med å plukke mais. Opplevelsen gjorde at Messazaros fikk mersmak, hun sendte inn søknaden, og i 2017 dro hun på sitt første feltoppdrag for Leger Uten Grenser.

Måtte evakueres

Det første oppdraget var i Den sentralafrikanske republikk.

– Jeg skulle være der i seks måneder, men det ble kun i fem. Prosjektet var på et område som er veldig urolig. Det endte opp med at basen ble ranet og vi måtte evakuere.

I 2017 ble det i gjennomsnitt utført tre angrep i måneden mot Leger Uten Grenser i Den sentralafrikanske republikk. Angrepene var rettet mot helsepersonell, sykehus, klinikker og kjøretøy. I løpet av ett år var det til sammen 40 hendelser, melder Leger Uten Grenser.

Også andre humanitærorganisasjoner forteller om liknede situasjoner, og et økende antall angrep. Den sentralafrikanske republikk var derfor i 2017, et av de farligste landene i verden for hjelpearbeidere.

BYGGET PORT: Da Zazie var i Irak jobbet hun på en flyktningleir rett ved Syria. – Vi fikk laget en port inn til en del av flyktningleiren i Irak for å kunne gi menneskene helsehjelp.(Foto: Privat)

Havnet i kryssild

Messazaros andre oppdrag var i Kongo. Her arbeidet hun på sykehus med 60 andre sykepleiere. De arbeidet mest med underernærte barn og nyfødte. Men assiserte legene med kirurgiske inngrep, som keisersnitt, . 

– Oppdragene går mest ut på å jobbe med barn som har det vanskelig, det er et veldig givende og inspirerende arbeid.Man får også uttale seg om urett og spre ordet om hvordan de har det til omverdenen. De vi hjelper mangler som regel en stemme i verden, forteller Messazaros

Hun behandlet også mennesker som hadde vært utsatt for angrep

– Disse tilfellene besto mest av skuddskader og macheteskader, sier Zazie Messzaros.

Underveis i oppholdet havnet hun og kollegaene i en kryssild utenfor basen. På det tidspunktet var de på kontoret. De satt og skrev da de hørte de første skuddene. Like etterpå hørte de drønnet fra et større maskinvåpen.

– Det var da det tok seg opp, det ble skutt fra alle kanter. Vi måtte bøye oss ned og gå og gjemme oss.

I gangen til huset de oppholdt seg i fant de sikkerhetssonen. Hvis det oppstår farlige situasjoner, er det alltid en sikkerhetssone man kan gå til. De får også opplæring i hvordan de skal oppføre seg hvis de blir kidnappet, eller ranet, forteller Messzaros.

Trener på krisesituasjoner

– Men selv om det kan oppstå slike situasjoner, er det ikke noe man går og tenker på. Som regel er man helt oppslukt av arbeidet man gjør, sier Messzaros.

Dette bekrefter også karriereveileder for sykepleiere, Marie Fosse i Leger Uten Grenser.

– Vi opplever at sykepleierne som regel føler seg trygge, vi er jo på steder hvor det er akseptert at vi er.

Fosse forteller at Leger Uten Grenser er i dialog med de ulike partene knyttet til områdene de skal jobbe i. Samtidig er også hele formålet med oppholdet å hjelpe alle personer som er involvert. Det er dette som gjør at feltarbeiderne som regel er trygge.

Før sykepleierne drar deltar de på et forberedelseskurs. Der de blant annet snakker om holdninger, hvordan man kan minimere risikoer og hvordan man samarbeider. De trener på krisesituasjoner når de er ute i felt. Hvis de drar ut til et sted med mye usikkerhet, har feltarbeideren en sikkerhetssamtale før avreise. Det er også mulig å reise hjem om feltarbeideren føler seg utrygg, forklarer Fosse.

INGEN SKAM Å SNU: Marie Fosse forteller at feltsykepleiere får mye informasjon om oppdraget før de drar ut. Det er også opp til hver enkelt å si ja eller nei til oppdraget, etter å ha lest gjennom informasjonen. – Hvis man føler seg utrygg er det mulig å reise hjem igjen, det er ingen skam i det. (Foto: Linea Bancel)

Tar videreutdanning for å reise sterkere tilbake

Feltsykepleieren Zazie Messzaros forteller at hun stort sett føler seg trygg. Hun tenker som regel mer på situasjoner som oppstår innad i staben. Ofte får feltkoordinatoren tips om mulige angrep, og de kan forberede seg. De kan også snakke med psykologer om det de opplever.

– Det har mye å si når vi har vært gjennom vanskelige ting, sier Messzaros.

Feltsykepleieren forteller at den størte utfordingen som regel er knyttet til staben.

– Det er mange sterke personligheter, fra flere forskjellige kulturer, og mange måter å kommunisere på. Det er de situasjonene som kan være vanskeligst.

Før Zazie drar tilbake tar hun en videreutdanning for å bli akuttsykepleier. Dette håper hun vil åpne opp enda flere muligheter innen feltarbeidet. Men først skal hun hvile litt.

– Man må ta hvilepauser, i hvert fall jeg, sier hun.

LANGE DAGER: Kvelds bilde etter en lang arbeidsdag i Irak. (Foto: Privat)

Ber om flere søknader fra sykepleiere som vil jobbe i felt

REDDET: En sykepleier fra Leger Uten Grenser sitter med et barn som ble reddet av en synkende båt i Middelhavet.  Foto: Laurin Schmid / Leger Uten Grenser

Nødhjelpsorganisasjoner ber om flere søknader fra sykepleiere. – Du har det gøy, og du gjør en viktig innsats der det trengs aller mest, sier Marie Fosse i Leger Uten Grenser.

Fosse, som er ansvarlig for alle sykepleierne som drar ut i felt for Leger Uten Grenser, forteller at de jobber i 70 land og at de har behov for sykepleiere i flere kontekster. Organisasjonen får jevnlig inn søknader fra sykepleiere, men Fosse sier at de ønsker seg flere.

– Spesielt ønsker vi oss sykepleiere som ser for seg en lengre karriere i Leger Uten Grenser og som har et oppriktig ønske om å reise dit de trengs mest, sier hun.

Her kan du lese om to sykepleiere som har jobbet ute i felt. Samia Hersi (30) har vært på tre oppdrag for Leger Uten Grenser, og Brigitte Gundersen (60) har vært på 13–14 oppdrag i felt for Røde Kors. Begge vil ut i felt igjen. 

– Må være fleksible

Av kvalifikasjoner nevner Fosse språkkunnskaper, erfaring, interesse for ledelse og at man er komfortabel med å jobbe med opplæring.

– Våre sykepleiere må være fleksible. Arbeidsoppgaver og arbeidssituasjonen forandrer seg ofte raskt, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Sykepleier Marlen Lauritzen er med å bærer skadde under feltarbeid i Sør-Sudan. Foto: Raph Pac Charar / Leger Uten Grenser

– Arbeidsdagene er ofte lange, og det kan være krevende å jobbe i varmen, med ensidig kost og veldig begrensede muligheter til å bevege deg rundt. Samtidig får du helt spesielle opplevelser og erfaringer. Du lærer og utvikler deg masse, både som sykepleier og menneske. Du har det gøy, og du gjør en viktig innsats der det trengs aller mest, sier Fosse.

Stiller flere krav

Fosse forteller at organisasjonen har flere sykepleiere som er tilgjengelig på ulike tidspunkt.

– For noen er Leger Uten Grensen hovedkarrieren, og andre kombinerer det med jobb hjemme, sier hun.

Blant kravene til en sykepleier som er ute i felt for Leger Uten Grenser, er at man må være autorisert sykepleier og ha minimum to års arbeidserfaring fra sykehus innen fagområder som: obstetrikk, pediatri, neonantologi, akuttmedisin, intensiv, anestesi, infeksjonssykdommer, hygienesykepleier, kirurgi/postoperativ eller operasjon.

I tillegg må man ha bestått kurs i tropemedisin godkjent av Leger Uten Grenser, eller ha minimum ett års relevant arbeidserfaring ifra tropisk strøk.

(Saken fortsetter under bildet)

SÅRSTELL: Sykepleier i felt, Marlen Lauritzen, steller sår til et barn i Sør-Sudan. Foto: Raph Pac Charar / Leger Uten Grenser

Førsteoppdrag avgjøres etter behov

Fosse anbefaler alle interesserte å komme på et av informasjonsmøtene til organisasjonen. Disse blir holdt rundt omkring i Norge og omtrent månedlig i Oslo.

– Etter å ha vært på informasjonsmøte, og hvis man har arbeidserfaringen og tropemedisinkurset på plass, kan man søke. Hvis man er en kvalifisert søker, vil man bli kontaktet og gå gjennom ulike intervju og tester, sier hun. 

Hvis intervjuene og testene går bra, blir man tatt opp i det hun kaller den paramedisinske poolen. Deretter skal alle gjennom introduksjonsdag og 1–2 ukers grunnopplæring.

– Når dette er gjennomført, vil vi lete etter et passende førsteoppdrag. Dette avgjøres etter behovene i felt og blant annet sykepleierens bakgrunn og kompetanse. Hvor lang tid det tar før man får første oppdrag, varierer både av feltbehov, sykepleierens kompetanse, bakgrunn og ikke minst tilgjengelighet, sier Fosse. 

(Saken fortsetter under bildet)

SYKEHUS: I Bentiu i Sør-Suden driver Leger Uten Grenser et sykehus med plass til rundt 160 innlagte pasienter. Bentiu er en beskyttelsesleir hvor rundt 110 000 mennesker bor. Foto: Rogier Jaarsma / Leger Uten Grenser

Røde Kors svarer på alarm

Nødhjelpskoordinator i Røde Kors Olav Aasland forteller at de sender sykepleiere til land hvor det blir meldt inn behov.

– Vi har intern varslingskanal i Røde Kors. Det er samarbeid med Røde Kors og myndighetene i et land. Når en katastrofe overgår den nasjonale kapasiteten, så vil Røde Kors i dette landet sende ut en forespørsel gjennom vårt system som ender i Genève. Derfra sendes alarm til nasjonalforeningen som kan svare på krisen, sier Aasland.

Deretter blir det sendt melding ut til folk i databasen til Røde Kors for å spørre om de er tilgjengelige for oppdrag.

– Da kan vi sende ut delegater innen to til tre dager, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

NYFØDTAVDELINGEN: Jordmor Jaana Laine måler temperaturen til en nyfødt baby ved Røde Kors sitt feltsykehus i Cox's Bazar i Bangladesh. Foto: Sakari Piippo / Finnish Red Cross

Avtale med arbeidsgiver

Røde Kors anbefaler personer i databasen om å ha en avtale med sin arbeidsgiver om å kunne reise ut på kort varsel på oppdrag som varer mellom fire og seks uker.

– Det er gledelig mange som har en slik avtale med sin arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere er positive til at sykepleiere er i våre beredskapslister, sir han.

– Vi har hatt god pågang av pediatriske sykepleiere fra St. Olav sykehus. Det har dekket mye av behovet vårt. Noen ganger vil det være en belastning for en avdeling om flere sykepleiere står i databasen vår, men ledelsen der har stilt seg positiv til dette og legger forholdene til rette, sier han.

Organisasjonen har i dag omtrent 75 sykepleiere i din database. 

– Sykepleierne i databasen vår er spredt fra Nordkapp til Lindesnes, sier Aasland.

Setter pris på god pågang

Røde Kors ser primært etter spesialsykepleiere, som barnesykepleiere, operasjonssykepleiere og intensivsykepleiere, eller sykepleiere med videreutdanning som jordmødre. I tillegg til sykepleiere som har interesse og erfaring innen folkehelse. Organisasjonen legger ut annonser på nettsidene sine etter hva de søker til enhver tid.

Nødhjelpskoordinatoren forteller at Røde Kors har en god pågang av sykepleiere som ønsker seg ut i felt.

– Det setter vi pris på. En god del forteller at dette er noe de har tenkt på lenge, at de tar videreutdanning slik at de er mer attraktive for oss, sier han.

(Saken fortsetter under bildet.)

SAMARBEID: I Kutupalong i Bangladesh driver den finske og den norske Røde Kors et feltsykehus i sammen. Den islandske sykepleien Hildur Ey Sveinsdóttir kiler føttene til en ni år gammel gutt som våkner opp etter en operasjon. Foto: Finnish Red Cross

Blant de sentrale egenskapene en sykepleier i felt må ha, nevner Aasland evne til å mestre stress og usikkerhet, kunne jobbe svært godt i team, kunne jobbe med begrensede ressurser, ha kulturelle antenner, kunne bo i kummerlige forhold og god helse, både fysisk og psykisk.

Scenariobasert kurs

Om en sykepleier søker på en stilling i felt, fyller krav om blant annet minst treårig erfaring som spesialsykepleier, blir kalt inn til intervju og blir plukket ut, så inviteres vedkommende til flere kurs. Deriblant Emergency Response Unit (ERU) kurs. I dette kurset reiser helsepersonell fra flere yrkesgrupper ut i felt i Norge og setter opp sykehus. Kurset er scenariobasert med for eksempel en masseskadesituasjon hvor de må samarbeide i team, blir utsatt for stress og lever under kummerlige boforhold.

– Det skal være mest mulig realistisk og forberede deltakerne for å se hvordan de fungerer i slike stressende scenarioer, sier Aasland.

Kursdeltakelsen vurderes med bestått eller ikke bestått.

– 98 prosent består. Det er kontinuerlig veiledning gjennom kurset. Når de har bestått, så er de klare til å sendes ut, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

125 PASIENTER: Akuttmottaket ved Røde Kors sitt feltsykehus i Cox's Bazar i Bangladesh. Mottaket behandler omtrent 125 pasienter i døgnet, forteller jordmor Ingeborg Knutdatter Pedersen som er i felt i Bangladesh. Foto: Ingeborg Knutsdatter Pedersen

Røde Kors har som målsetting å få folk fort ut i aktiv tjeneste, men de kan ikke forutse situasjoner. Det kan ta noen måneder og opptil et år før man blir sendt ut på nødhjelpsoperasjoner.

– Vi har også langvarige prosjekter, men for de fleste går veien inn gjennom nødhjelpsoperasjonene våre. Det er sjelden vi rekrutterer direkte til langtidsoperasjoner. Birgitte Gundersen var først ute på feltsykehus og har fortsatt med ICRC. Det er flere eksempler på sykepleiere som har gjort det. Veien inn er gjennom treningen ved ERU, sier han.

Krevende å komme hjem

Aasland forteller at de kjenner til at det kan være krevende for mennesker i felt å komme hjem igjen.

– Det er noen intense uker. Alle som kommer hjem går blant annet igjennom en defusing-samtale med kollega og frivillige på huset. Det går på å kartlegge hvor høyt stressnivået har vært og vanskelige situasjoner som gnager. Det er ikke psykoterapi eller psykolog, men ventilasjon, sier han.

– De kan få tilbud om psykologhjelp, men det ser vi veldig sjelden. Det er bra kollegastøtte i teamet der ute. Den viktigste defusingen skjer med kolleger der ute, sier nødhjelpskoordinatoren.

Les ogsåInnstilt på å møte nød, lidelse og død

(Saken fortsetter under bildet)

FELTSYKEHUS: Operasjonssykepleier Kirsti Asskildt ser til en pasient som ble operert for nyreproblemer ved feltsykehuset i Basey på Filippinene. Foto: Olav A. Saltbones / Røde Kors

Organisasjonen jobber tett med myndigheter og lokale kontakter om sikkerhetssituasjonen der de er i felt.

– Om det blir eskalering av sikkerhetssituasjoner, setter vi i gang tiltak som reduserer eksponeringer. For eksempel begrensing av bevegelser utenfor sykehusområdet eller ved bosted. Men vi kan aldri garantere 100 prosent at det ikke skjer noe. Det er vi åpne på og har en dialog med delegatene våre i rekruttering, sier han.

– Men vi vil aldri sende folk til områder hvor live og helse er i umiddelbar fare på grunn av krig og uro i landet. Noen ganger er det for farlig, sier Aasland.