Frir til sykepleiere som kommer utenfra EU/EØS-området

bildet viser Line Orlund
NORSKKURS OG BISTAND: I første omgang tilbys kurs i helsenorsk i ett år. Etter hvert er planen et norskkurs spesielt tilpasset sykepleiere. – Vi jobber også med å bygge opp kompetanse for å kunne bistå sykepleiere i autorisasjonsprosessen, sier Line Orlund, fylkesleder hos NSF Oslo.

Mange tusen utenlandske sykepleiere jobber i Norge som ufaglærte eller helsefagarbeidere. Men hvis de bare søker om sykepleierautorisasjon, kvalifiserer de for medlemskap i NSF og kan få hjelp i den videre prosessen. Det vil NSF Oslo gjøre mer kjent.

– Svært mange som kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits i voksen alder og som jobber som helsefagarbeider eller ufaglært i norsk helsevesen, er utdannet sykepleier i sitt hjemland, sier Line Orlund, fylkesleder hos Norsk Sykepleierforbund (NSF) Oslo.

Basert på nye tall fra Helsedirektoratet som NSF Oslo har hentet inn, er det grunnlag for å anta at det er snakk om flere tusen over hele landet.

– De som kommer fra EU/EØS eller Sveits, får automatisk godkjent sin sykepleierutdanning til også å gjelde i Norge når de søker autorisasjon. Dette gjelder derfor først og fremst de som kommer fra land utenfor EU/EØS/Sveits, sier Orlund.

Etter at nye regler kom i 2017, får ikke sykepleiere som kommer fra land utenfor EU/EØS/Sveits autorisasjon som helsefagarbeider når de søker om sykepleierautorisasjon, slik veldig mange av dem fikk før. Nå får de kun jobbe som ufaglærte assistenter, hvis de ikke oppfyller søkekriteriene (se faktaboks nederst i saken).

Ekstraordinært medlemskap lite kjent

NSF Oslo mener dette er en gruppe som naturlig bør kunne tilhøre NSFs medlemsmasse i form av ekstraordinært medlemskap, som NSFs vedtekter åpner for.

I dag er det under ti ekstraordinære medlemmer i NSF. Det kunne altså vært flere tusen.

– Ekstraordinært medlemskap er lite kjent. Men det gis sykepleiere og jordmødre med utdanning fra andre land for den perioden de avventer og/eller kvalifiserer seg for norsk autorisasjon. Det vil si at så snart de har søkt om autorisasjon, kvalifiserer de for ekstraordinært medlemskap i NSF, sier Line Orlund.

– Hva vil NSF kunne bidra med til denne gruppen medlemmer?

– I første omgang tilbyr vi dem kurs i helsenorsk i ett år, så de kan lære seg norsk godt nok til å kunne bestå språktesten de trenger for å få norsk autorisasjon på sikt. I tillegg håper vi etter hvert å kunne bidra med norskkurs spesielt tilpasset for sykepleiere. Dette er per i dag et prosjekt på Oslo-kontoret til NSF, og vi jobber også med å bygge opp kompetanse for å kunne bistå sykepleiere i autorisasjonsprosessen, sier Orlund.

Dyr og komplisert autorisasjonsprosess

Orlund forteller om en svært komplisert og kostbar prosess for denne gruppen, når de skal søke om sykepleierautorisasjon.

 – Ikke bare må de betale rett i underkant av 30 000 kroner for å avlegge alle tester, de går også glipp av inntekt mens de tar de ulike kursene. Det hele er en prosess som kan gå over flere år.

– Hvor kommer de største gruppene med slike helsefagarbeidere og ufaglærte fra?

– Filippinene er helt klart størst med over 80 prosent av søkerne hvert år. Deretter kommer Serbia. Vi vet at det frem til 1. januar 2017, da man endret reglene, ble gitt mange hundre helsefagarbeider-autorisasjoner hvert år til sykepleiere fra disse landene.

Norskkurs for sykepleiere

NSF Oslo har innledet et samarbeid med Fagbokforlaget om å utvikle et norskkurs for sykepleiere, basert på det eksisterende kurset som kalles helsenorsk.

– I den forbindelse har vi inngått en avtale om lisenser til et nettbasert kurs i helsenorsk, som utenlandske sykepleiere kan få gratis mot at de gir oss tilbakemeldinger. Det de melder om, vil vi ta med videre i utviklingen av språkkurset for sykepleiere, sier Orlund.

NSF Oslo har fortsatt lisenser igjen, og de som vil ha en, kan sende en e-post til NSF Oslo på oslo@nsf.no.

– Hvilke ord er det utenlandske sykepleiere spesielt bør lære seg?

– I tillegg til en generelt god norskkompetanse bør de blant annet kunne snakke om sykepleieprosessen, sykepleierdiagnoser og etikk, sier Orlund og legger til:

– De må lære om hvordan de på norsk uttrykker observasjoner og terminologi som bare sitter i ryggmargen vår etter sykepleierutdanningen. De må kunne de ordene som effektivt beskriver det vi observerer, for eksempel sirkulasjon, sier Orlund.

Hun understreker at dette er det egentlig for tidlig å snakke detaljert om, fordi kurset foreløpig er på planleggingsstadiet.

– Den 30. oktober blir det et stort informasjonsmøte om prosessen rundt prosjektet i Oslo, herunder språkkurset. Da vil vi kunne si litt mer, lover Orlund.

Les også:

– Her er løsningen på sykepleiermangelen, kjære helseminister

Profil bilde av Kastriot Prenga utenfor sin arbeidsplass
LOVENDRING: Kastriot Prenga mener kravene til autorisasjon som sykepleier bør endres.

Utdannelsesland påvirker krav til autorisasjon som sykepleier i Norge. Kan sykepleiemangel løses med en lovendring, spør Kastriot Prenga.

– Sykepleiermangel. Har aldri hørt om dette før jeg kom til Norge, sier Kastriot Prenga. 

Han er sykepleier og jobber ved Utneheimen sykehjem. Prenga er også hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleieforbund i Ullensvang herad.

– Alle vet at sykepleiermangel ikke løses med et pennestrøk. Utdanningsinstitusjoner i Norge klarer ikke utdanne flere sykepleiere enn de gjør i dag, fordi det krever tid, større kapasitet og store kostnader, sier han.

– Vi trenger sykepleiere, men hvor skal vi få dem ifra?

Autorisasjon er vinn, vinn

Prenga kommer fra Albania og har tatt sykepleieutdanningen der. Albania er ikke er medlem av EU eller EØS, men har omtrent lik sykepleierutdanning som EU-land og Norge, mener han. Utdannelsen hans ble ikke godkjent i Norge. Men ved hjelp av kommunen, hvor han hadde fått jobb som hjelpepleier, fikk han oppfylt alle kravene. Han måtte ta kurs i nasjonale fag, eksamen i medikamentregning, noen ukers praksis på sykehjem og i hjemmesykepleien og bergenstest. Nåløyet var bergenstesten, som er norsk på høyere nivå. Innen et år begynte han som sykepleier. Dette skjedde 2012–2013.

– Det var en lettelse for meg, men ikke

Les også: