Regjeringen og KS etablerer 19 nye helsefellesskap

NY AVTALE: KS og regjeringen har signert en kontrakt. Den nye avtalen vil gavne fire pasientgrupper.

– Vi etablerer 19 nye helsefellesskap mellom sykehusene og kommunen. Ett for hvert helseforetak, med tilhørende kommune, sier statsminister Erna Solberg. 

Avtalen mellom regjeringen og KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, ble signert onsdag. 

– Ofte er det sånn at når vi skal begynne med noe nytt, så starter vi med det aller enkleste. Sammen med KS har vi valgt å være veldig modige. Vi starter med de pasientene som opplever de største svikene, og som opplever svikt oftest, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. 

KS og regjeringen er enige om at helsefellesskapene nå skal prioritere tjenester til fire pasientgrupper: barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet, eldre og pasienter som har flere kroniske lidelser samtidig. 

Avtalen påvirker sykepleiere 

Høie forteller til Sykepleien at den nye avtalen i stor grad vil påvirke sykepleiere. 

– Det er som oftest sykepleierne som møter disse pasientgruppene, og dermed er det også de som må ta de vanskelige beslutningene. 

Helsefellesskapene skal bygge på en tydelig samarbeidsstruktur, bedre og forpliktende beslutningsprosesser, tettere samarbeid og felles planlegging og klare forventninger fra nasjonale myndigheter til samarbeidet. Solberg forteller at målet er å følge opp pasientene bedre i et tettere samarbeid. 

– Og, ikke minst, skape en felles virkelighetsforståelse, av utfordringene i sitt område, sier statsministeren. 

Solberg forteller til Sykepleien at det fortsatt er mye som må snakkes om. 

– Vi har fortsatt altfor mange eksempler på pasienter som blir utskrevet fra sykehuset og sendt tilbake til kommunen uten at kommunen har etablert et tilbud som kan ta dem imot. 

PASIENT I FOKUS: – Pasienter skal ikke være kastball mellom sykehus og kommunen, sier statsminister Erna Solberg. (Foto: Linea Bancel).

Ny nasjonal helse- og sykehusplan i vente

Solberg trekker frem to store faktorer som påvirker hvordan helsetjenestene våre utvikler seg. 

– Det ene er at vi blir eldre, og at det blir flere eldre. 

Det andre, forteller Solberg, er den teknologiske utviklingen. 

– Ny teknologi kommer til å endre hvordan vi opplever helsetjenesten. Den gjør at man kan løse oppgaver på nye måter og organisere tjenester på andre måter. 

Senere i høst skal regjeringen legge frem en ny, nasjonal helse- og sykehusplan. Det vil fortsatt være tilfellet for mange pasienter i tiden fremover at de blir sendt til sykehuset, får behandling, og så blir sendt hjem. Målet er å unngå at pasienter blir forflyttet for mye mellom sykehus og kommunen de bor i, problemet tidligere har vært at pasient har blitt nedprioritert.

– Det skyldes ofte at både kommunene og sykehus vil unngå å ta regningen, sier Solberg. 

Et bedre samarbeid har blitt forsøkt før, da den rødgrønne regjeringen innførte samhandlingsreformen. 

– Flere regjeringer har forsøkt å få sykehus og kommuner til å samarbeide bedre om pasientene, uten å lykkes. De ser for ofte på hverandre som parter og ikke partnere. Det endrer vi nå, sier Solberg.

Kan få hjemmebehandling 

Digitale løsninger gjør det mulig for pasienter å bli behandlet hjemme og unngå unødvendige reiser. Solberg forteller at deres ønske er at sykehus ikke lenger bare skal være et hus, men også en tjeneste pasienter kan få i eget hjem. 

– Med tjenester levert hjemme, vil pasientene få tettere kontakt med både sykehus og kommunen, sier statsministeren. 

For ti år siden ble samhandlingsreformen lagt frem. Ambisjonen den gang var en sammenhengende helsetjeneste, som kunne møte utfordringene med en aldrende befolkning og flere med kroniske lidelser. Problemet med svingdørspasienter skyldes ofte at sykehusene og kommunene flytter pasientene mellom seg for å slippe å ta regningen

– Selv om mye er blitt bedre, så er erfaringene så langt at vi ikke er i mål. Samhandlingsreformen hadde stort sett økonomiske og juridiske virkemidler. Den har gitt mye oppmerksomhet rundt penger og avtaler, istedenfor fokuset på samarbeidet om pasientene, sier Solberg og legger til:

– Dagens eksempel viser at eldre fortsatt sendes frem og tilbake mellom sykehus og kommuner helt unødvendig. Pasientens pårørende blir koordinator i en egen/usammenhengende tjeneste, og sånn skal vi altså ikke ha det fremover. Det var ambisjonen å få gjort noe med dette med samhandlingsreformen, men dette har vi altså ikke klart, og det tror jeg vi må erkjenne. 

Inngår ekteskap  

Politisk leder av KS, Gunn Marit Helgesen, legger frem tre ulike nivåer helsefellesskapene møtes på. Pasienter og fastleger deltar på alle nivåene. Øverst ligger partnerskapsmøtet, hvor politisk administrativ toppledelse i kommuner og helseforetak møtes årlig og bestemmer den strategisk overordnede retningen. På det neste nivået, kalt strategisk samarbeidsutvalg, møtes administrativ og faglig ledelse i kommuner og helseforetak for å beslutte de konkrete pasientforløpene og hvordan tjenestene skal utvikles. Det siste nivået, kalt faglige samarbeidsutvalg, er arbeidsgrupper som skal jobbe med forslag til konkrete prosedyrer og pasientforløp. 

– Disse helsefellesskapene baserer seg på enighet rundt en felles planlegging. Beslutningsprosessen legger til rette for god forankring, som er viktig, og at de som møter, har mandat til å ta beslutninger. Det er også svært viktig, sier Helgesen. 

Helse- og omsorgsminister Bent Høie understreker at målet med helsefellesskapene ikke er at kommunene og sykehusene skal ha en felles plan for alt, men at det handler om et samarbeid om tjenesten. 

– De som trenger hjelp, skal få hjelp både fra kommunene og sykehusene, sier Høie.

En kontrakt skal underskrives, og med litt humor beskriver Høie regjeringen og KS som et ektepar. 

– Jeg er veldig glad for at vi har blitt enige med KS om å etablere helsefellesskapene. Vi skal nå signere avtalen som sikrer en mer sammenhengende tjeneste, til det beste for pasienten. Når en signerer denne type ekteskapsinngåelse, som dette her jo er, så er det veldig lurt at vi har et vitne, så jeg håper statsministeren kan komme opp mens vi signerer.

Forførende samhandlingsreform

Hovedbudskap

Hensikten med artikkelen er å presentere en analyse av Samhandlingsreformen (SHR) (1), og se denne i forhold til sykepleiernes profesjonskompetanse. Etterkrigsgenerasjonens økning i antall eldre har resultert i politiske samfunnsreformer: NAV-reformen (2), Pensjonsreformen (3), NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt (4) og SHR. Økningen viser også et kulturelt mangfold da innvandringstilveksten utgjør 11, 4 prosent av befolkningen og 67 000 er over 67 år (5). I tillegg til økt eldrebefolkning er det forventet stor økning i sykdommer knyttet til levevaner og helseatferd (1).

SHR er et strategisk styringsdokument for helse- og sosialtjenesten med virkning fra 2012. Det overordnede målet for SHR er å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal få et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og livssituasjon.

Prognoser fra SSB viser et behov for en økning på cirka 100 000 nye årsverk innen pleie- og omsorgssektoren (1). Sikring av et likeverdig helsetjenestetilbud ligger i tilgjengelig profesjonskompetanse hos helsepersonell, derav