– Sykepleiere, dere er mye viktigere enn dere tror!

I 20 år har Kåre Svang fra Kripos jobbet med vold mot barn. Han er etterforskningsleder og fagspesialist innen alvorlig vold mot små barn i politiet, og hevder at det avdekkes mange flere saker om alvorlig vold mot barn i dag enn i 2000.

– Den første saken jeg kom borti ble henlagt. I tillegg fikk jeg kjeft av sjefen for å ha brukt så mye tid og ressurser på det. I dag ville den faren blitt dømt, forteller han.

I tolv år har Svang også holdt foredrag for helsepersonell, politi og påtalemyndighet om temaet.

Les også:– Meld til politiet også, hvis du mistenker vold mot barn

– Kan være ærligere i journalene

Bare to av de 90 sakene med alvorlig vold mot små barn som endte med straffesak de siste fire årene, ble varslet av helsesykepleiere i forbindelse med at barnet var til ordinær helsekontroll. Etterforskningslederen er ikke overrasket over at tallet er såpass lavt.

– Helsesykepleierne sender nok oftere barnet videre til fastlege eller legevakt hvis de får en mistanke, sier han.

– Men sender de da med sin bekymring videre til neste helsepersonell?

– De kan godt være ærligere i journalene som følger med. Men også her har det skjedd en bedring. Jeg har snakket med masse helsepersonell om dette opp igjennom årene, og i 2010 skrev de omtrent at ungen hadde ti fingre og ti tær og pustet. I dag er det mye mer relevant informasjon i notatet.

Hjemmebesøk ved uteblitt avtale

Kåre Svang har lenge ment at helsesykepleiere som har et barn som ikke dukker opp til avtalt time på helsestasjonen, bør dra på hjemmebesøk til familien samme dag.

Det forslaget er leder av Landsgruppen av helsesykepleiere, Kristin Waldum-Grevbo, skeptisk til.

– Intensjonen er god, men det blir rolleblanding hvis helsesykepleier begynner å «etterforske» saker ved å gå hjem til de som ikke møter samme dag. Da går vi inn i en politirolle. Det er svært få foreldre som uteblir fra helsestasjonen den første tiden. Helsesykepleier bør alltid følge opp, ringe og avtale ny tid raskt med dem. Gjerne avtale hjemmebesøk. Ved bekymring må barnevern og politi kontaktes, sier hun.

Men Kåre Svang står på sitt.

– Det blir helt feil å kalle det en politirolle, dette er faktisk kontrollfunksjonen til helsestasjonen. Det er snakk om oppfølging, mener han.

– I de aller fleste tilfeller har foreldrene glemt avtalen. Derfor skal selvfølgelig helsesykepleier ta en telefon først for å få svar på hvorfor de ikke har kommet. Men i den grad man ikke får svar, eller får svar som virker litt underlige, må man reise ut samme dag. Jeg snakker om de kontrollene man har ved 6 uker, 13 uker og 6 måneder.

– Dette har helsesykepleierne neppe tid til å gjøre i en presset hverdag?

– De har ikke nok bemanning. Det sier alle helsesykepleierne jeg snakker med. Derfor foreslår Kripos i rapporten «Alvorlig vold mot små barn» at helsestasjonstjenesten styrkes. De skal kunne dra ut to stykker sammen. Vi vet at merker etter vold på kroppen kan forsvinne i løpet av seks dager. Det må være en skal-regel, ikke en bør-regel, sier Svang bestemt.

«Taushetsplikt light» for de minste

I dag er taushetsplikten slik at helsepersonell ikke kan ringe barnevernet for å diskutere et spesielt barn med navn. Har de behov for å diskutere et barn der de føler det kan være noen små ting som gir dem grunn til uro, må de gjøre det på en måte som sikrer barnet og familien anonymitet. Vi snakker altså om stadiet før de får en konkret mistanke.

– Men da risikerer man å ikke kunne kople denne uroen opp mot andre små bekymringsmeldinger som barnevernet kan ha fått om denne familien. Kanskje har barnevernet en mappe på dette barnet, men ikke nok til at de har funnet grunn stor nok til å gripe inn, sier Svang.

Tallene viser at det er de aller minste barna som oftest utsettes for vold. Av 90 straffesaker de siste fire årene hvor barna var under fire år, gjaldt over halvparten av sakene barn under fem måneder.

– Derfor foreslår jeg en lavere taushetspliktterskel for barn under seks måneder, kanskje bør vi ha det for de under 12 måneder også. En slags «taushetsplikt light», sier Svang.

Tverrfaglige konsultasjoner

– En «taushetsplikt light» kan være vanskelig. I første omgang bør man heller satse på kompetansebygging hos helsepersonell på det å avdekke vold samt å snakke med familien om vold og hvordan forebygge, skriver Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet på e-post til Sykepleien.

Hun mener dette ikke er systematisk nok i dagens helsetjeneste, og foreslår at helsetjenesten inviterer til tverrfaglig konsultasjon.

– Det kan bidra til å avdekke vold tidligere, da helsepersonell kan drøfte hva de ser og hører samt foreldrenes samspill med barnet. Helsedirektoratet mener at det er viktig at ingen barn skal bli utsatt for vold, men det kan være flere veier til at vi oppdager dette hos barn under et år, og ikke minst klarer å forebygge, skriver Carlsen.

Har ofte mye kontakt med helsevesenet før mishandling oppdages

Kåre Svang har tall som viser at de barna som blir utsatt for vold, ofte er i kontakt med helsevesenet flere ganger før noen fatter mistanke og melder til barnevern og politi.

Han har erfaring fra en sak hvor en ti uker gammel gutt ble tatt med av mor til tolv konsultasjoner hos helsetjenesten: sju på legevakten og fem på helsestasjonen. Helsepersonellet noterte at gutten var urolig, hadde magebesvær, var slapp, gulpet, skrek og hadde mulige skulderplager.

Da han til slutt ble fanget opp på legevakten, hadde han blødning i øyeeplet og hudavskrapning og misfarging i ansiktet. Han ble sendt videre til et større sykehus for røntgen. Der ble det funnet:

• Brudd i begge kragebein
• Brudd i til sammen tolv ribben
• Brudd i begge armere
• Brudd i begge lårben

– Må tørre å tenke tanken

– Dette var trolig fra minst tre ulike hendelser, og ikke på noe tidspunkt hadde noen tenkt tanken, at plagene kunne skyldes vold, sier Svang.

Han har vært på helsestasjoner og hørt helsesykepleiere si «Jammen, jeg kjenner jo denne familien så godt, det kan ikke være foreldrene».

– Har du mange slike eksempler?

– Nei, heldigvis ikke. Men på små steder skjer det oftere. På de større stedene har de universitetssykehus og helsepersonell som er vant til å tenke denne tanken. Det er selvfølgelig fint at vi har gode relasjoner til mennesker i nærmiljøet vårt, men vi må også være profesjonelle. Barna må jo ha fått disse skadene vi ser på en måte, og da må vi tørre å tenke tanken. Hvis vi ikke kan tenke oss at dette er mulig, må vi finne oss noe annet å gjøre!

– Har du noe du ønsker å si til sykepleierne til slutt?

– Ja, som jeg alltid sier: Dere er mye viktigere enn dere tror sjøl! Alt helsepersonell som er i kontakt med barn: Dere har en nøkkelrolle å spille når vold mot barn skal avdekkes og forebygges i samarbeid med barnevernet, politiet og barnehager.