– Allmennsykepleiere passer ikke på sykehus

Ann-Chatrin Leonardsen reagerer på utspillet helseminister Bent Høie kom med 4. november, om tvilling-master på sykehus.

Han sa da at han vil utrede behovet for en tvilling i sykehusene til masteren i avansert allmennsykepleie, som han vil ha i kommunene.

Denne masteren skal gi grunnlag for en offentlig spesialistgodkjenning.

– Vi har tvillingen allerede

Leonardsen er sekretær i landsstyret i anestesisykepleiernes faggruppe i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Den såkalte tvillingen Høie snakker om, har vi jo allerede, mener Leonardsen, som ellers er førsteamanuensis på Høgskolen i Østfold og forsker på Sykehuset Østfold.

– Før Helsedirektoratet eventuelt skal starte med en utredning, burde de gjøre en grundig evaluering av de etablerte spesialutdanningene.

Det vil for eksempel si spesialsykepleierutdanninger innen anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft.

– Pluss helsesykepleierutdanningene, sier Leonardsen.

Les også: Tidkrevende prosess å etablere en spesialistgodkjenning

Pasientene trenger spesialisert behandling

– Jeg regner med at det Bent Høie skal utrede, er en ny masterutdanning til sykehusene på 120 studiepoeng. Men det fins jo allerede mange spesialutdanninger på masternivå.

– Men han vil vel ha allmennsykepleiere også i sykehusene, det er jo snakk om en tvilling?

– Tenk på alle de ulike avdelingene på sykehus. Vil Bent Høie ha sykepleiere som kan jobbe på alle avdelingene? Det går jo ikke, det er ikke gjennomførbart. Det passer ikke å ha allmennsykepleiere på sykehus. Pasientene er så syke, behandlingen de trenger er veldig spesialisert.

– En farlig holdning

– En holdning om at «du er sykepleier, så du kan du jobbe hvor som helst», er farlig for pasientene. Dessuten betyr det økt press på sykepleierne, fordi det forventes at de kan alt.

– Ingen kan fordype seg i alt. Kompetansen må spisses. En sykepleier kan ikke være god på alt som skjer i sykehuset.

Leonardsen viser til en rapport fra Fylkesmannen, som hadde tilsyn på Sykehuset Østfold i juni.

– Der står det at pasientsikkerheten svekkes når pasienten behandles i en annen avdeling enn moderavdeling, fordi den spesifikke kompetansen pasienten trenger, er fraværende, sier Leonardsen.

Sykehuset har ikke tydeliggjort kompetansebehovet

I rapporten sier fylkesmannen i Oslo og Viken at sykehuset ikke sørger for at utlokaliserte pasienter får forsvarlige helsetjenester. Blant annet står det at ledelsen ikke har tydeliggjort kompetansebehov ved utlokalisering.

Sammen med annen svikt betyr dette brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven, står det i tilsynsrapporten.

– Et eksempel på utlokalisering er den hjertesyke pasienten som blir plassert på lungeavdelingen, fordi det er fullt på hjerteavdelingen, sier Leonardsen.

– Motstridende signaler

I stedet for å lansere en ny master, burde Høie anerkjenne de som allerede er spesialsykepleiere med master, mener hun.

Hun viser til at samtidig som Høie etterspør masterkompetanse, krever Kunnskapsdepartementet at de som utdanner seg til spesialsykepleiere, skal kunne gi seg med 90 studiepoeng.

– Dette er jo motstridende signaler.

– Men noen er vel glade for det? Ikke alle sykepleiere ønsker å ta master?

– Særlig lederne er fornøyde, de vil jo at sykepleierne skal utdannes fortest mulig, sier Leonardsen.

– Men dagens og fremtidens helsetjenester krever høyere kompetanse. Det betyr at spesialsykepleiere fremover må belage seg på at master er normen, mener Ann-Chatrin Leonardsen.

Vil ha myndighetsgodkjenning

I snart 20 år har NSFs faggruppe for anestesisykepleiere arbeidet for en myndighetsgodkjenning av anestesisykepleierfunksjonen.

Dette beskriver Leonardsen i et i nnlegg i Sykepleien.