Mildrid Søndbø vil gjøre Rådet for sykepleieetikk mer synlig
Mildrid Søndbø er eneste kandidat til vervet som leder av Rådet for sykepleieetikk. Hvis hun blir valgt på Sykepleierforbundets landsmøte neste uke, ønsker hun å gjøre Rådet mer kjent.
Trønderen Mildrid Søndbø (61) har jobbet ved sykehuset Vestfold i mange år før hun gikk over til Træleborg sykehjem i Tønsberg kommune, hvor hun jobber i dag. Hun er den eneste som er foreslått til vervet som leder av Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund (NSF), og blir derfor sannsynligvis valgt på landsmøtet den første uken i november.
– Det var veldig gøy å bli spurt. Det virker som nåværende leder Elisabeth Kjølsrud har gjort en god jobb, og jeg er glad for at flere av rådsmedlemmene fortsetter, slik at vi er sikret en kontinuitet i arbeidet, sier hun på telefon til Sykepleien.
Vil påvirke
Søndbø takket ja til oppgaven, fordi hun har lyst å påvirke, slik at etikk og etiske dilemmaer får mer oppmerksomhet. Som sykepleier i mange år, samt hovedverneombud ved sykehuset i Vestfold i åtte år, har hun sett hvor stor plass økonomi får på bekostning av etikken når helsetjenester skal utvikles. Hennes nettverk av hovedverneombud over hele landet bekrefter det samme.
– Etiske dilemmaer blir ikke verbalisert. Vi har mange av dem når tjenestene skal utvikles, men vi hører aldri om dem. Vi hører om det tekniske og det økonomiske, men hva utviklingen har å si for de mellommenneskelige forholdene krever tid å finne ut av, så det blir ikke prioritert.
Det ønsker Søndbø å gjøre noe med. Hun vil ha arbeidsplasser som sykepleierne får lyst til å komme igjen på, dag etter dag.
Skjemaer fra bygg- og anleggsbransjen
– En veldig hjertesak for meg er at etiske dilemmaer også blir tatt med når man skal utvikle og organisere helsetjenesten. Man kan ikke bare legge ned poster etter skjematiske metoder som egentlig er laget for bygg- og anleggsbransjen, der man planlegger, utfører, evaluerer og korrigerer, sier hun.
– Men det er vel ingenting i veien for at de etiske problemstillingene tas med i et slikt skjema?
– Det som ofte skjer er at man planlegger og utfører, og så stopper man der. Man får ikke korrigert, sier hun.
– Hvordan vil du endre det?
– Jeg ville hatt en helt annen strategi der man tar med dem på gulvet som er nærmest pasienten, og lytter til hva de har å si allerede i planleggingsfasen og gjennom hele prosessen.
Mer kjent og synlig råd
Søndbøs andre hjertesak er å gjøre Rådet enda mer kjent og synlig.
– Jeg ønsker at Rådet for sykepleieetikk blir en bevissthet hos sykepleierne. De skal vite at de kan sende saker til oss hvis de ikke vil bruke eller ikke kommer noen vei med sykehusets kliniske etikkomité eller gjennom etikkompetansen som finnes i kommunen.
Hun understreker at disse hjertesakene er det hun er opptatt av nå før hun tiltrer som leder.
– Jeg vil selvfølgelig sjekke med resten av Rådet om de er enige, sier hun.
I 2017 startet også Rådet for sykepleieetikk opp med podkast-sendinger (Sykepleieprat) som Søndbø akter å fortsette med.
– Hva skal dere ellers gjøre for å bli bedre kjent og synlige der ute?
– Vi har jo representanter i Rådet fra nord til sør, og jeg tenker vi må utmeisle en strategi for hvordan vi kan bli mer kjent der vi bor. Medlemmene i Rådet kan for eksempel gjøre en jobb i det fylket de bor i, ved å samarbeide lokalt med fylkeskontorene til NSF og sørge for å bli invitert til fagsamlinger og ledersamlinger i fylket.
Tidligere hjelpepleier
Mildrid Søndbø har også utdanning som hjelpepleier som hun tidligere har jobbet som ved St. Olavs hospital.
– Hva har den bakgrunnen betydd for den sykepleieren du har blitt i dag?
– Først og fremst at jeg veldig godt forstår hjelpepleiernes og helsefagarbeidernes situasjon. Det er krevende å ha stell og pleie som hovedoppgave sju og en halv time på jobb hver dag. Man kommer så fysisk nær pasienten. Dette er svært viktige oppgaver, men det er krevende både fysisk og psykisk. Jeg har en veldig respekt for det, og vi som planlegger vaktene, må nok tenke mer på hvordan arbeidsdagen for denne yrkesgruppen kan bli mer variert.
Dette fikk Søndbø enda mer forståelse for da hun tok en master i verdibasert ledelse.
– Da ble jeg drilla i å tenke tverrfaglig og sette mål som gagner både teamet og pasienten.
Mange oppgaver for rådet
Rådet for sykepleieetikk hos NSF har seks mandater, noen mer omfattende enn andre (her vist med uthevet skrift):
1 Fremme etisk standard i sykepleiepraksis og utdanning.
2 Drøfte saker og avgi uttalelse om etiske saker som bringes frem for rådet.
3 Være høringsinstans og påvirke saker internt i NSF.
4 Fremme etisk refleksjon og diskusjon internt i NSF.
5 Bidra til å styrke helsetjenestens generelle verdibevissthet.
6 Ta initiativ og påvirke den offentlige debatt i saker av etisk karakter.
Konkrete tiltak
Sykepleien ba Søndbø si noe om hvordan hun konkret tenker rådet kan gå frem for å løse de tre mer omfattende punktene i mandatet.
Punkt 1:
– Sykepleierutdanningen har tradisjon for å legge vekt på etikk som fag og etisk refleksjon i praksisfeltet. Jeg er usikker på om sykepleierstudentene har kunnskap om Rådet for sykepleieetikk. Dette kan sjekkes ut. I sykepleiepraksis kan Rådet påvirke både sykepleiere og ledere til å dedikere tid til etisk refleksjon.
Punkt 5:
– Rådsmedlemmene kan oppmuntre til å arbeide med verdier, da verdibevissthet kommer av et seriøst arbeid rundt dette temaet. Medarbeidere må inviteres til engasjement. Enhver organisasjon bør utarbeide sine egne verdier, og det kan også hver avdeling gjøre. Etikken går videre der lovverket har sine grenser.
Punkt 6:
– Å påvirke det offentlige ordskiftet er kanskje noe av det mer strategiske vi kan gjøre. Alle er til dels enige i at vi er i ferd med å få et grønt skifte her i landet. Kanskje er tiden inne for et verdiskifte. I utviklingen av helsetjenestene må det tvinges frem en endring fra et overfokus på effektivitet til oppmerksomhet rundt de verdier som må være på plass i gode og trygge helsetjenester. Det er bærekraftig utvikling.
0 Kommentarer