NSF går fra 19 til 11 fylkeskontorer

VAR I MINDRETALL: De to fylkeslederne, henholdsvis i Finnmark og Østfold, ville ikke bli tvangssammenslått. Men de fikk ikke medhold fra resten av landsmøtet.

De kjempet for å beholde dagens fylkeskontor, men tapte. Sykepleierforbundets landsmøte vil følge den nye fylkesinndelingen.

NSF fremtidige organisering av fylkesleddet i Norsk Sykepleierforbund (NSF), ble debattert i time etter time på landsmøtet, som foregår på Gardermoen.

Her er forslaget som forbundsstyret la frem, og som landsmøtet til slutt vedtok etter utallige innspill fra talerstolen, både for og mot:

  • Landsmøtet vedtar fylkesmodellen som modell for fremtidig organisering av fylkesleddet i NSF. Den nye organiseringen trer i kraft fra 1.4.2020.

Fylkesmodellen vil si at NSF følger den nye fylkesinndelingen, med ett kontor i hvert fylke.

Ville beholde dagens fylkeskontor – ble nedstemt

Finnmark, Troms, Sogn og Fjordane, Buskerud og Østfold foreslo å beholde dagens ordning med 19 fylkeskontor, men at fylkene som vil slås sammen, kan få gjøre det. Dette blant annet i påvente av hva som skjer med fylkene etter neste stortingsvalg. Forslaget fikk ikke stor nok tilslutning fra landsmøtet for å bli vedtatt.

TAPTE: Finnmarks-delegatene var klar i sin sak: Vil Ikke tvangssammenslås. Det ble ikke flertall for det synet.

Alle får nestleder, noen får to

Landsmøtet vedtok videre at hvert av de 11 nye fylkene skal ha en frikjøpt nestleder. Dessuten skal både Viken og et sammenslått Troms og Finnmark ha to frikjøpte nestledere.

Det betyr 13 nestledere totalt.

Forbundsstyrets forslag om totalt åtte nestledere i de nye fylkene fikk altså ikke gjennomslag.

– Jeg er kjempeglad for at vi fikk frikjøpt nestledere

Til tross for å ha tapt kampen om å unngå å bli slått sammen til Viken, er fylkeslederen i Østfold fornøyd:

– Jeg er kjempeglad for at vi fikk frikjøpt nestledere, sier Karen Brasetvik, fylkesleder i Østfold.

– Kampen for mer ressurser i fylkene har vært langvarig, og forslaget om frikjøpte nestledere har møtt mye motstand. Blant annet ble det nedstemt på forrige landsmøte. At det ble to i Finnmark også, tror jeg var veldig smart av landsmøtet. Jeg takker Sør-Trøndelag for forslaget. Og det påtroppende forbundsstyret har jo hørt debatten, sier Brasetvik.

– Vi tapte avstemningen, men vant debatten

Linda Lavik, fylkesleder i Buskerud, er også fornøyd:

– Vi i NSF må være nær medlemmene og tillitsvalgte i bygd og by. Det har kommet godt frem i diskusjonene, sier hun.

– Selv om vi tapte avstemningen, vant vi debatten. Å ha to nestledere gir nye muligheter når vi blir slått sammen til Viken.

– Ulidelig skuffa

– Ulidelig skuffa, sier fylkeslederen i Finnmark.

Slik beskriver Elin M. Holmgren hva hun føler like etter avstemningen.

Landsmøtet støttet altså ikke Finnmark i sin kamp mot tvangssammenslåing med Troms.

– Det handler om at NSF nå må bruke penger på en sammenslåing som er såpass usikkert. Og hvis Troms og Finnmark i neste omgang blir delt i to fylker igjen, må vi bruke penger på det òg, sier Holmgren.

Både Østfold NSF og Finnmark NSF har argumentert med at etter stortingsvalget i 2020 kan sammenslåingen lengst i nord og i Viken bli reversert.

– Men to nestledere er kanskje et plaster på såret?

– Det er veldig generøst av landsmøtet. Det bøter ikke på det faktum at vi sIås sammen lokalt. Men det vil kunne gjøre det enklere å dele opp igjen, sier fylkeslederen.

Hun legger til:

– Nei, dette er det tristeste som har skjedd i NSFs historie. Jeg hadde aldri trodd jeg ville opplevd dette som medlem.

Nestleder: Glad for at det ble et tydelig flertall

Det var nestleder Solveig Kopperstad Bratseth som la frem forbundsstyrets forslag før debatten startet.

Da avsluttet hun sitt innlegg med følgende ord:

– Jeg håper på en åpen og raus debatt om et av de viktigste veivalgene NSF har hatt på mange år.

Etter at vedtakene er gjort sier hun dette:

– Jeg er glad for at det ble et tydelig flertall som gikk inn for fylkesmodellen. Det er ikke minst viktig for ansatte, medlemmer og tillitsvalgte å vite hvordan NSF skal være organisert, sier Bratseth.

Forstår begge fløyer

Hun viser til at det var to tydelige ulike ønsker:

– Det ene var forventninger om at vi skal tilpasse oss de nye fylkene, for å kunne samhandle godt med politikere, arbeidsgivere og andre fagorganisasjoner. Det andre var ønsket om å fortsette dagens ordning. Begrunnelsen var politisk uro, knyttet til om de nye fylkene vil forbli. Det gjelder Viken, Troms og Finnmark, og Vestland. Særlig når det gjelder Finnmark var ønsket knyttet sterkt til identitet, oppsummerer Bratseth.

– Jeg har stor forståelse for argumentene til begge fløyer.

Om ikke å bli hørt: – Det er beklagelig

– Det kom frem i debatten at flere ikke har følt seg hørt i prosessen?

– Det er beklagelig. Det har vært en viktig anliggende for både forbundsstyret og for meg i hele prosessen at folk skal bli hørt og få si det de har på hjertet. Vi ser at det er ulike oppfatninger av dette, det kom også frem på talerstolen, sier nestlederen i NSF, som er en av de seks lederkandidatene foran valget av ny NSF-leder.

En lang OU-prosess

Siden mars 2017 har ulike grupper arbeidet med denne organisasjonsutviklingen (OU). Dette kalles OU-prosessen.

Både ansatte, fylkesledere, medlemmer og tillitsvalgte har vært involvert. Fafo har på oppdrag fra NSF levert en rapport på 90 sider om hva medlemmer og tillitsvalgte mener om saken.

– Den aller viktigste bakgrunnen for OU-prosessen er at fylkesgrensene flytter seg. I lys av det ønsket fylkeslederne at NSF skulle bruke anledningen til å se på hva som er den beste organiseringen av NSF fremover. Derfor satte forbundsstyret i gang denne store prosessen, sa NSFs generalsekretær Olaug Flø Brekke i et tidligere intervju.

Les også: