NSF vil forhindre kortvakter

bildet viser landsmøtedeltakere fra Trøndelag
KORTVAKTKRIGERE: Sølvi Sæther, Gro Lillebø og Isak Kjerpeseth Strugstad var blant dem som sørget for at landsmøtet vedtok at NSF skal jobbe for å forhindre kortvakter.

Et kvarter mindre her og en time mindre der, er det så farlig? Ja, mener landsmøtet til NSF. Nå skal forbundet jobbe for å forhindre kortvakter.

Gro Lillebø er hovedtillitsvalgt ved St. Olavs hospital og nyvalgt forbundsstyremedlem i NSF. Hun er mektig lei av arbeidsgivere som de siste par årene har stått i kø for å fortelle sykepleiere at hvis de bare jobber oftere helg, så får de til heltidskultur.

– Det er, om ikke tull og tøys, så helt feil medisin. Det hjelper ikke å flytte ansatte fra ukedager til helg når ingen sykepleiere går og snubler i hverandres bein midt i uka, som en av våre ledere har uttalt, sier hun og forklarer:

– Det er vel heller slik at bemanningen mange steder er så skrapet til beinet at det mangler folk både på helg og hverdager.

– Kortvakter forutsetter deltidsansatte

En viktig årsak til ufrivillig deltid, er bruken av kortvakter.

– Kortvakter forutsetter en stor andel deltidsansatte. Og det holder ansatte i deltidsstillinger, enten de vil eller ikke, skrev fylkesleder i NSF Østfold, Karen Brasetvik, i dette innspillet i Sykepleien.

Hun sørget for at landsmøtet til NSF i forrige uke vedtok en politisk uttalelse om kortvakter, med tittelen: «Korte vakter – kortsiktig og kvinnefiendtlig arbeidsgiverpolitikk». Av totalt rundt 12 forslag til politiske uttalelser, var det bare uttalelsene om Syria-barna, konkurranseutsetting og kvalitet på praksisplasser som fikk fler stemmer.

– Nå er det opp til forbundsstyret å avgjøre hva de vil gjøre med uttalelsene. Jeg kommer til å bruke uttalelsen om kortvakter og tilpasse den utfordringer vi har i Østfold, sier Brasetvik til Sykepleien.

Kortvakter brer om seg

Ved siden av bunnskrapte turnuser har også korte vakter bredt om seg på mange arbeidsplasser de siste årene. Med kortvakter menes vakter med færre timer enn normalarbeidsdagen, som er på sju og en halv time. Det handler om for eksempel å fjerne betalt spisepause, eller å la folk gå i en turnus med kortvakter som ikke går opp med femdagers uke.

– Vi ser at korte vakter på fem–seks timer er til hinder for dem som ønsker seg hele stillinger. Omfanget av kortvakter er usikkert, men at det er økende, er vårt bestemte inntrykk, sier Sølvi Sæther, fylkesleder i Nord-Trøndelag.

Det er cirka åtte–ni år siden hun opplevde at en arbeidsplass i en kommune bevisst innførte korte vakter.

– Siden har det spredt seg, sier Sæther.

– Blir utslitt av mange oppmøter

– Det er mulig jeg er litt enkel, men jeg sliter med å forstå hvordan de på den måten sparer penger, fordi det fører til at mange ikke klarer å få til en hel stilling, og ansatte har så mange oppmøter at de blir helt utslitte av det, sier Lillebø.

Hun påpeker at forskning viser at det er mer slitsomt å jobbe deltid enn heltid. Utslitte ansatte blir syke, og når de blir syke, må det leies inn vikarer. Det kan bli dyrt.

– Å ikke jobbe heltid har konsekvenser for fremtidig pensjon, for sykepengerettigheter og for økonomisk selvstendighet, sier Lillebø.

– En hån

Fra talerstolen på NSFs landsmøte var Gro Lillebø klar og tydelig:

– Det er en hån mot høyt utdannet personell å lage turnuser med vakter på fire, fem og seks timer. En hån når oppmøtedagene blir så mange at hvis de skal ha 100 prosent stilling, er det faktisk ikke mulig med mindre man innfører seksdagers arbeidsuke, slik Norge hadde det før 1960-tallet, sa hun.

Arbeidsmiljøloven mangler vern mot kortvakter

– Vi har ikke noe regelverk i bunnen mot kortvakter, sier Isak Kjerpeseth Strugstad, hovedtillitsvalgt i Grong kommune.

I arbeidsmiljøloven har arbeidstakere et vern mot å jobbe for mange timer.

– Det skulle også ha vært et vern nedover mot å måtte gå for korte vakter, sier han.

Strugstad forteller at i hans kommune var de nære på å få normalarbeidsdagen forkortet, ved at ledelsen ønsket å innføre ubetalt spisepause. Det ville medført 14,5 timer økt arbeidstid på seks uker, altså to hele dager ekstra, for dem med 100 prosent stilling.

– Våre argumenter om turnusarbeidernes arbeidsbelastning ble ikke hørt, men en uoverensstemmelse blant ansatte i kommuneadministrasjonen stoppet til slutt prosessen. Dermed ble det hele skrinlagt for å unngå forskjellsbehandling innad på kommunehuset, sier Strugstad og legger til:

– Det handler om at kommunene har for få ressurser. De velger å kutte i utgiftspostene for å dekke inn store inntektstap. Da vi fikk et lønnsløft på 0,9 prosent i forrige tariffoppgjør, kostet det Grong kommune 4 millioner kroner i økte lønnsutgifter. Det er mye penger for en liten kommune som ble kompensert for bare 400 000 kroner i økte overføringer.

Løsninger

– Hva kan gjøres for å få ned bruken av kortvakter?

– Man kan jo starte med å øke grunnbemanningen, foreslår Gro Lillebø.

– Vi har en hel milliard kroner til rådighet. En milliard som norsk helsevesen hvert år bruker på innleie, fordi turnuser ikke tar høyde for fravær, sier hun.

– Kommunene må jo bare øke vaktlengden. Det vil være en kostnadsøkning på kort sikt, men på lang sikt vil de få ansatte som blir mer fornøyde og føler seg mer inkludert. De ansatte vil sannsynligvis bli mindre slitne og syke også, sier Sølvi Sæther.

Ønsker en kartlegging av omfanget

Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag gikk sammen om å foreslå for landsmøtet at NSF skal jobbe mot kortvakter, slik at sykepleiere kan jobbe i 100 prosent stilling med inntil fem dagers arbeidsuke. Det ble vedtatt.

– Sør-Trøndelags intensjon med å støtte saken fra Nord-Trøndelag, er å få gjort en kartlegging av omfanget av kortvakter. Da har vi bedre forutsetninger for å få gjort noe med problemet, sier Gro Lillebø.

Les også:

St. Olav kvesser sparekniven og kutter i sykepleierapporten

Flyfoto av St. Olavs Hospital i Trondheim
GJELD: Sykepleierne får betalt for kvarteret som kuttes i rapporten, og ender opp med å «skylde» arbeidsgiver 15 minutters arbeid hver dag.

Sparekniven jobber som aldri før ved St. Olavs Hospital. Til tross for politikernes milliardløfter. Det bekymrer FTV, Kenneth Sandmo Grip.

De tillitsvalgte ved St. Olavs i Trondheim er bekymret: Enkelte avdelinger har pasientbelegg opp mot 170 prosent. Sykehuset topper allerede infeksjonsstatistikken og antibiotikabruk. Nå kvesses sparekniven på nytt.

St. Olav minutt for minutt

Denne gang er det sykepleierapporten det skal kuttes i.

– Tidligere hadde vi en halv times overlapping ved vaktskifte. Hvis jeg begynte på jobb klokka 07.00 var det rapport frem til 07.30. Nå skal det kuttes 15 minutter av denne tiden. Det betyr at jeg da begynner på jobb 07.15 og har rapport til 07.30, sier NSFs foretakstillitsvalgt, Kenneth Sandmo Grip.

Sykepleierne får betalt for kvarteret som kuttes i rapporten, og ender opp med å «skylde» arbeidsgiver 15 minutters arbeid hver dag.

– Denne tiden ønsker arbeidsgiver å legge sammen og ta ut i ekstravakter. Det betyr at ansatte må jobbe minst to til tre ekstra vakter i løpet av et år. Dersom de kutter i alle rapportene (dag,- kveld- og natt), vil arbeidstakere ende opp med å skylde arbeidsgiver mellom sju til ni vakter i året, sier han.

Konsekvenser

Les også: