Stavanger: Dette gjør SUS for at helsepersonell skal vaksinere seg

Oppmerksomheten rundt influensavaksinering av helsepersonell blir stadig større, men likevel velger noen å stå over vaksinen. 55 prosent av helsepersonellet ved SUS vaksinerte seg i fjor. I år er målet å nå minst 75 prosent. Sistnevnte er også Verdens helseorganisasjons (WHO) målsetting for vaksinasjonsdekning i grupper som anbefales årlig influensavaksine. Blant dem er helsepersonell. Og nå er influensasesongen i gang. 

Smitteoverlege ved SUS, Lars Kåre Kleppe, forteller at planen er å satse ytterligere på desentralisert vaksinering, slik at det kan gjøres ute på enhetene der hvor folk jobber. 

– Også må vi formidle til lederne i enhetene at dette er viktig, og hvorfor vi ønsker vaksinering på hele sykehuset, sier han.

Kleppe tror nemlig at noe helsepersonell kan ha stått over vaksinering fordi ledelsen ikke har stilt forventninger til det.

– Det tror jeg har en del å si. Også har nok måten vaksineringen har blitt gjort på, også bidratt mye til at noen ikke vaksinerer seg.

Tidligere var vaksinasjonen lokalisert et annet sted enn der helsepersonell vanligvis jobber. Dette mener han er noe av det viktigste. Derfor har sykehuset i år sørget for at man kan vaksineres på arbeidsplassen.

Tror mye handler om motivasjonsarbeid 

Kleppe tror mye handler om motivasjonsarbeid, og han mener at det er lurt å bruke informasjons- og kommunikasjonsavdelingene ved sykehuset mye.

– Det handler rett og slett om å sørge for at dette blir godt kjent for alle som jobber ved sykehuset.

Likevel er det fortsatt helsepersonell som velger å ikke vaksinere seg.

– Hva tror du er grunnen til det?

– Jeg tror det i veldig liten grad handler om skepsis til vaksine i sin helhet. Det dreier seg nok heller om at noen ikke har ansett seg selv for å være i en risikogruppe, sier Kleppe.

Munter stemning 

Det begynner å danne seg kø utenfor et av rommene på akuttmottaket i førsteetasje på Stavanger universitetssykehus. Inne i rommet sitter fire blide helsepersonell i hvite drakter, klare til å vaksinere sine kolleger. Det er fredag, og de skal sitte der fra klokken 09 til 11. Inn kommer en annen hvitkledd og spør hvor hun skal sette seg.

– Akkurat nå er vi alle ledige, så du kan egentlig velge akkurat hvem du vil.

Stemningen er munter. Hun velger den som sitter nærmest og bretter opp skjorteermet.

Synes det er skummelt 

Merete Lea, Sigrid Steinnes og Jeanett A. Hellestræ er alle helsepersonell ved Observasjons- og behandlingsavdelingen (OBA), og kommer rett fra vaksinasjonsrommet. Lea og Steinnes har tatt vaksinen tidligere år, mens for Hellestræ var dette første gangen. Hun ler, og gir uttrykk for at det er flaut å prate om.

– Grunnen for at jeg ikke har tatt den tidligere, er nok litt på grunn av frykt, men også fordi jeg ikke har fått nok informasjon, sier hun.

Hun har vært ansatt ved Stavanger universitetssykehus i tre år, og jobber som helsefagarbeider.

– Jeg føler jeg fikk mer informasjon i år, og de tok også godt vare på meg da jeg ble stukket.

Hellestræ innrømmer at hun synes vaksinasjon er ganske ubehagelig.

– Jeg synes det er veldig skummelt. Jeg stikker jo andre, og jeg hadde epidural i fjor uten problem, men akkurat vaksinen er jeg litt redd for. Men det gikk bra! Nå er det gjort, sier hun med et lettelsens sukk.

Tilbyr tilrettelegging 

Kleppe tror ytterst få står over vaksinasjon på grunn av sprøyteskrekk. Han forteller at det alltid har blitt informert om at man kan ta kontakt dersom man synes vaksinasjon er ubehagelig. Da kan man få ta den i en litt annen setting, hvor man kan få være mer for seg selv og få lengre gjennomgang i forveien, slik at en føler seg trygg. Likevel understreker han at han ikke opplever at de har helsepersonell som er skeptiske til vaksinering på den tabloide måten som det snakkes om.

– Det spiller hele tiden på et vekselspill mellom forventninger fra ledelsen, forventninger fra befolkningen og forventninger fra kolleger. Det er klart at det tar tid å få alt helsepersonell til å ta innover seg hva som ligger bak disse forventningene, sier Kleppe.

Han tror det generelt forventes at det skal bli mer hverdagslig og normalt for alt helsepersonell å ha et bevisst forhold til influensavaksinasjon, og har inntrykk av at mange holdninger er i ferd med å snu, i tråd med høyre prosentandel vaksinert helsepersonell.

– Flere bør kunne sette vaksiner

Merete Lea og Stine Steinnes har begge tatt vaksinen flere ganger. De gjør det fordi de ikke ønsker å smitte pasienter. Steinnes tror at mange av dem som ikke vaksinerer seg, er ekstravakter.

– Det er jo ikke tilpasset slik at man kan vaksineres i helgene, sier hun.

Kleppe informerer om at noen de fleste avdelinger og sengeposter har egne oppsatte vaksinatører. Noen har flere, mens andre kun har én. 

– På de avdelingene som kun har én vaksinatør, som jobber kun én helg, får ikke de ekstravaktene som jobber de andre helgene, det samme tilbudet. Det kan jo være et forbedringspotensial, svarer Steinnes til det.

Steinnes' hovedbudskap er at flere bør kunne sette vaksiner. 

– Vi er alle helsepersonell og setter jo ofte tilsvarende, sier hun.

Samarbeider med kommunen

SUS har både i år og i fjor hatt et tett samarbeid med kommunen og satset på å løfte helsepersonell som målgruppe for vaksinasjon, både i kommunale helsetjenester, og på sykehuset. De har hatt felles informasjonskampanjer og gått ut med samme informasjon til alle. Kommunen har også i økt grad tilbudt vaksinasjon på arbeidsplasser.