Min jobb: Jordmor hjelper papirløse kvinner

Karin Falk Jørgensen har jobbet som jordmor i 20 år. Hun jobber mesteparten av tiden i svangerskapsomsorgen i Ås kommune, og på helsestasjonen for ungdommer og studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 

I tillegg har hun nå jobbet et år på Helsesenteret for papirløse migranter. Rett før jul, når Sykepleien møter henne, er hun i sin siste periode på senteret før hun går tilbake i fulltid i stillingene i Ås etter nyttår. 

Søker etter de papirløse kvinnene 

Helsesenteret for papirløse migranter drives av Røde Kors og Kirkens Bymisjon. Senteret drives av frivillige og noen faste ansatte, og hjelpen de tilbyr, er gratis. Tre dager i uken tilbyr de drop-in-timer. 

Her er Jørgensen koordinator for prosjektet Forebyggelse av uønsket svangerskap og aborter hos papirløse kvinner. Mye av tiden gikk med til å prøve å få tak i og finne de papirløse kvinnene. Dette er ikke enkelt, forteller Jørgensen. 

–Vi er en delvis oppsøkende virksomhet. Så vi går rundt i sentrale deler av Oslo og snakker med mennesker. Vi kan finne dem på for eksempel ulike steder de deler ut mat, eller oppsøke miljøer der de kan være. Ellers bruker vi mye tid på å dele ut visittkort og henge opp plakater. 

Kvinnene de hjelper, kan være fra blant annet Afghanistan, Eritrea, Iran eller Etiopia, og det er også en del romkvinner. 

– Noen ganger er det også EU-orgere som ha vært i landet lenge og har mistet rettighetene sine av forskjellige grunner. 

Papirløse kvinner lever i frykt 

Jørgensen forteller at mange av de papirløse kvinnene lever i frykt. 

– De er redde for å bevege seg ute i gatene og bli stoppet på gaten og tatt av sivilpoliti. 

Kvinnene som kommer til helsesenteret, har ofte også traumer fra hjemlandet, forteller Jørgensen. 

 – Vi møter kvinner som har opplevd overgrep og tøffe situasjoner i hjemlandet. Det hender de ikke vil snakke om det, fordi de kommer fra en hederskultur, det er mye ære. Det er også mye skam og tabu å skulle snakke om det de har opplevd. Eller det er kanskje farlig for dem å fortelle hele sannheten, sier Jørgensen. 

Helsesenteret har mulighet til å ta blodprøver, tester, gi vaksiner, utføre stell av sår, oppfølging av svangerskap og gi medisiner eller medisinskfaglige råd. De har også mulighet til å tilby samtaler med en psykolog.

Senteret gir også informasjon og rådgivning om det norske helsevesenet og henviser pasienter til andre helsearbeidere eller -institusjoner. De får også generelle råd om hvor man kan få for eksempel mat, eller annet som kan hjelpe i hverdagen. 

Uforutsigbare hverdager 

Jørgensen har opplevd at kvinnene kan være usikre på om de kan stole på helsepersonellet på helsesenteret. De er også redde eller forsiktige med å oppsøke sykehuset, fordi de som regel ikke har mulighet til å betale. Hverdagen til kvinnene er svært uforutsigbar, forteller Jørgensen. 

 – Man flytter mye rundt, og vet ikke hvor man skal sove fra natt til natt. De har heller ikke mulighet til å ta en ordentlig jobb og har ingen ordentlig inntekt. 

Mange av de papirløse blir ofte utnyttet i det svarte markedet som arbeidskraft. Siden kvinnene i utgangspunktet ikke har noen rettigheter, blir det derfor ekstremt vanskelig å si ifra i situasjoner der de kan bli utnyttet, forteller Jørgensen. 

Oppgavene til Jørgensen varierer veldig mye fra dag til dag. Mye av tiden går til å kontakte forskjellige organisasjoner og samarbeidspartnere. Hver tirsdag og onsdag har de drop-in-timer. Da pleier hun å være til stede for å snakke med kvinnene som oppsøker senteret, og hjelpe de frivillige som arbeider der.

I tillegg til Jørgensen er det også fire andre frivillige jordmødre som jobber der. Disse hjelper hun også med veiledning hvis det skulle være noe.

Blir inspirert av jobben 

 – Jeg har lært mye forskjellige. Spesielt en større forståelse for hva slags gruppe det gjelder, og hva slags utfordringer de har. Det er også inspirerende å jobbe med de frivillige på helsesenteret, det er mye engasjement. De frivillige som jobber her, gir hele sjelen sin til arbeidet. Jeg tar med meg den inspirasjonen tilbake til jobben min på Ås. Det blir nok en overgang å ikke jobbe her.

Hun tenker også det er veldig viktig for helsepersonell å møte denne gruppen med mennesker. 

 – Det er en gruppe som opplever mye stress og uro. De er avhengig av andre menneskers gode vilje, inkludert helsepersonell. Det er veldig viktig å ha et menneskelig og empatisk perspektiv i møte med disse kvinnene og papirløse generelt. Vi velger å jobbe som sykepleiere og jordmødre fordi vi er interesserte i mennesket i utgangspunktet. Men det hender man glemmer det. Vi må prøve å gi omsorg uansett hvem det er.