Erstatter nordsjøturnus med felles sykepleierbase

Måsøy kommune var en av de første som innførte langvaktturnus, og har i dag ni personer i disse stillingene. Nå kommer det store endringer. 

– Vi ser at den har flere negative sider. Én ting er at den er helt på kanten av lovverket, men ved sykefravær mangler du to hoder hver gang. I tillegg ser vi at det er slitsomt å gå over tid i en slik turnus, sier virksomhetsleder for helse og omsorg, Arnstein Larsen. 

Stor belastning

Bakgrunnen for at turnusen ble startet, var mangel på fagfolk til stillingene i den lille kommunen helt nord i Finnmark med drøyt 1200 innbyggere. Store summer gikk til byråformidlede vikarer. Politikere, tillitsvalgte, ledere og ansatte ble enige om å forsøke noe nytt og fikk umiddelbart mange søkere. Ni år etter er langvaktturnusen historie.

– Vi så også at det ble problematisk når ansatte var borte i sine fire friuker. Én sak er at de faktisk er utilgjengelige, da mange pendler til hjemlandet eller andre steder i Norge. Men som liten kommune har vi også oppgaver som krever spesialisering og oppfølging over tid, som i smerte/lindring/kreftomsorg. Her påtar du deg en rolle, så er du borte i en lang periode. Da faller belastningen på resten av de ansatte, forteller Arnstein Larsen. 

Den formelle beskjeden om endringene fikk de ansatte like før jul. Det har vært mange møter med en ressursgruppe bestående av tillitsvalgte, verneombud, fagansvarlige og ledelsen.

Lokker med faget

– I langvaktturnusen har vi sykepleiere fra både Norge og utlandet, som alle har levert oppsigelse. Det var ventet. Det var derfor vi ikke gikk ut med dette før vi var sikre på hva vi skulle erstatte det med. Et annet ankepunkt mot turnusen er økonomisk. Hver vakt har to timers betalt pause. Det blir en sum over tid, som vi nå kan bruke på våre pasienter og brukere, sier Larsen. 

Nå har han og resten av lederstaben sett til Sverige og Danmark, og de skal lokke fremtidige sykepleiere i kommunen med noe helt annet: enda større faglige utfordringer. 

– Nå skal vi lage en enhetlig sykepleie. Vi skal ikke la oss sperre av gamle inndelinger mellom hjemmesykepleie og sykehjem, men du skal dekke hele kommunen og få bruke hele sykepleiefaget. Vi lager en felles base for sykepleiere, som skal gå både inne og ute. Vi fokuserer på flytoppgaver. Sykepleierne tar seg av oppgavene de er utdannet til å ta, mens andre tar seg av mating, stell og sengeleie.

Tar første buss hjem

Larsen skal nå – sammen med fagleder for hjemmetjenesten Anne Giæver og fagledere på legekontor og sykehjem – gå i gang med å konkretisere hva de ulike arbeidsoppgavene faktisk skal bli. 

– Jeg har selv jobbet i kommunehelsetjenesten som sykepleier i mange år og sett nyankomne – spesielt fra vikarbyrå – snu og ta første buss hjem, sier Anne Giæver.

– De ser at de ikke vil klare ansvaret her ute. Nå gjør vi det enda mer tydelig at her skal du være 100 prosent sykepleier, og det skal du være hele tiden. Vi kommer til å ha vanlig tredelt turnus, men de som ønsker, kan få langvakter i helgene for å utløse fridager ellers, sier hun. 

Måsøy kommunes nye inndeling påvirker også helsefagarbeiderne. 

– Tenk deg et hus! sier Arnstein Larsen.

– Vi mener at vi nå lager grunnmuren mye sterkere, med en bra grunnstamme med helsefagarbeiderne på sykehjemmet og hjemmetjenesten. Så kommer sykepleierne i sin pool flytende etter behov. Dette gjør at det er lettere og raskere å flytte ressurser. Vi har tre timer til sykehuset i Hammerfest og ofte vinterstengte veier i deler av kommunen. Det gjør at sykepleiernes kunnskap blir ekstra viktig. Så her må vi utnytte kompetansen mye bedre enn før, sier han.

Økt samarbeid

Helsefagarbeidere skal fortrinnsvis jobbe der de er stasjonert i dag. Men kommunen ønsker en fleksibel modell som medfører at også resten av personalet, ved behov, kan rokeres på. 

– Et av målene ved omorganiseringen er å rive dørstokker mellom hjemmetjenesten og sykehjem, ufarliggjøre og øke forståelsen og dermed øke samarbeidet til det beste for tjenesten, sier Anne Giæver.

Også laboratoriet ved legekontoret, hvor det i dag jobber kun én sykepleier, skal med i omorganiseringen. 

– Det er på mange måter sårbart med én sykepleier der. Tanken nå er at alle sykepleierne skal ha en viss opplæring på lab og legevakt. I forkant skal det gjennomføres diverse kompetansehevende tiltak for de ansatte. Blant annet legevaktkurs for alle sykepleierne på vårparten, opplyser Giæver.

Arnstein Larsen ser for seg at sykepleierne blir et mellomnivå mellom lege og helsefagarbeidere, og at man blir nødt til å være veldig klar på hvem som gjør hva. 

Skal ikke vaske kopper

– Jobben frem til påske blir å være veldig tydelig på oppgaverydding. Vi må stramme skruen. Jeg kan ikke tillate at en sykepleier for eksempel vasker kopper. Det handler ikke om å sitte på sin høye hest, men vi må sikre at vi har rett kompetanse på rett sted. Vi har sykepleier på vakt 24/7. Nå vil det ikke spille noen rolle om de tar blodprøven på sykehjemsavdelingen eller hjemme hos noen. De drar dit de trengs mest. 

Larsen er opptatt av å få frem at de gjør dette for at de som liten kommune er godt rustet til å levere de stadig økende oppgavene de får, og da må alle gjøre det de er best til. Det påvirker hele kjeden av gjøremål. 

– Vi har derfor tenkt å la ufaglærte ha en slags «hotell-funksjon» og ta seg av for eksempel frokostservering, oppredning av senger og liknende. Dette slik at helsefagarbeiderne kan få utnyttet sin utdanning. Den er stadig i utvikling, og de kan bidra med mye mer enn i dag. Vi har mange erfarne helsefagarbeidere, og de sier de gleder seg. De vil få mer ansvar, og det tror jeg også vil gjøre disse stillingene mer attraktive. 

Trenger tre sykepleiere

Larsen spikker i disse dager på utlysning av sju stillinger, tre sykepleiere og fire helsefagarbeidere. Han forventer god respons, og understreker at de ikke gjør dette for å ha færre sykepleiere. Det er ikke planer om å redusere på stillingene, selv om de tar høyde for det. 

– Når vi ikke kan lokke med turnus, har vi faget igjen. Hos oss kan du være helt sikker på at du får brukt hele faget som sykepleier, fra akutte syke til hjemmebesøk. 

Arnstein Larsen sier at kommunen allerede har en råflott tilgang på sykepleiere, over 20 årsverk faktisk. Det er mye sammenliknet med andre små kommuner. 

– Derfor velger jeg å søke etter noen få i starten, da jeg mener vi kan klare oss med rundt 15 sykepleiere. Hvis eksempel åtte sykepleiere sier opp sine stillinger, da er vi tolv igjen, men jeg ønsker tre sykepleiere til i turnusen så vi blir 15 sykepleier totalt. Dette handler om sårbarheten i turnusen ved sykdom, svangerskapspermisjon, ferieavviklingen og liknende, forklarer han.

Modellen skal testes ut fra påske og skal etter planen være klar i sin helhet før sommerferien.

– Opptatt av kontinuitet

Fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Finnmark, Elin M. Holmgren, bekrefter at turnusen med langvakter i Måsøy opplevdes å gå ut over faglig kontinuitet. Hun legger til at en slik turnus kan være belastende for den enkelte over tid.

– Når ansatte jobber i to og en halv uke og så er borte i tre og en halv, kan det skape problemer for den faglige oppfølgingen, påpeker hun.

Holmgren sier hun støtter vurderingen de involverte har gjort i fellesskap, og sier hun forstår det som at prosessen har vært god.

– Det viktige for NSF er gode prosesser, der tillitsvalgte er involvert, og at kontinuiteten ivaretas. Både med tanke på rekruttering og faglig stabilitet, sier hun.

– Så blir det interessant å se hvilke tiltak kommunen vil gjøre dersom det blir vanskelig å rekruttere sykepleiere. Bakgrunnen for å innføre denne turnusen var jo nettopp utfordringer med å rekruttere.

Les mer: Vil du lese mer inngående om sykepleierlivet i Måsøy, så fulgte Sykepleien Anne Giæver på jobb til Rolvsøya vinteren 2018: «Rural sykepleie»: Slik er det å være sykepleier i Norges mest grisgrendte område