fbpx Falske sykepleiere: – Virker som organisert svindel på myndighetsnivå Hopp til hovedinnhold

Falske sykepleiere: – Virker som organisert svindel på myndighetsnivå

Fylkesleder i Akershus Ragnhild Hegg og fylkesleder i Oslo Line Orlund

Fylkesleder i Oslo, Line Orlund, skjønner rett og slett ikke at det er mulig å slippe unna med slikt juks.

I fjor avslørte fire svenske journalister fra SVTs Uppdrag granskning at det jobbet falske sykepleiere fra Romania i svensk helsevesen. Tre av dem hadde i tillegg norsk autorisasjon. Nå – ett år etter – viser det seg at verken norske eller svenske myndigheter har tilbakekalt autorisasjonen til de falske sykepleierne.

Så, er det slik at helsepersonell går rundt og undrer seg over sine kollegers kompetanse eller mangel på den? Melder de i så fall fra om sine bekymringer?

Hva finnes av dokumentasjon?

Sykepleien har kontaktet en rekke sykehus og bedt om innsyn i avvik eller bekymringsmeldinger som dreier seg om kollegers kompetanse. Formålet var å finne ut om det er vanlig at helsepersonell undrer seg over enkelte kollegers kunnskapsnivå i forhold til den autorisasjonen de har.

Noen av helseforetakene avslo innsynskravet, mens andre tok kontakt for å høre hva det var Sykepleien konkret var på jakt etter.

Flere sykehus svarer at slike meldinger ikke nødvendigvis vil finnes i avvikssystemet. Det er eventuelt HR-avdelingene som behandler slike meldinger, som personalsaker. Tre sykehus, Ahus, Sørlandet sykehus og Helse Bergen, har sjekket med HR-avdelingene for å høre om de har behandlet slike saker. Svaret var nei.

Betyr tilbakemeldingene fra helseforetakene at helsepersonell aldri mistenker sine kolleger for å ikke kunne jobben de er autorisert for, eller betyr det at dette ikke meldes?

Skylte veneflon med sterilt vann

Selv om innsynskravet til sykehusene ikke førte til noen historier om falske sykepleiere, har Sykepleien vært i kontakt med to sykepleiere fra kommunehelsetjenesten. Begge har opplevd å ha kolleger de har bekymret seg over når det gjelder kompetanse. Det er imidlertid ikke avdekket at noen av kollegene de omtaler, har jukset til seg autorisasjon.

En historie handler om en sykepleier som ikke kunne ta blodprøver, sette en perifer venekanyle, gi insulin eller annen type subcutan eller intravenøs behandling. «Sykepleieren» kunne heller ikke slå opp i felleskatalogen. En annen historie som Sykepleien får fortalt, handler om såkalte sykepleiere som skyller pasientens veneflon med sterilt vann.

– Alle sykepleiere vet at det skal man ikke gjøre. Veneflon skal skylles med saltvannsoppløsning, forteller sykepleieren på telefon.

– Virker som organisert svindel på myndighetsnivå

Line Orlund er fylkesleder i NSF Oslo. Hun har opp igjennom årene opplevd å få mange henvendelser fra medlemmer som er bekymret over kollegers kompetansenivå.

– Men jeg har aldri mistenkt at det dreier som personer som ikke er sykepleiere, sier Orlund.

Hun ble svært overrasket over det de svenske journalistene avslørte om rumenske sykepleierutdanninger som selger ekte eksamensbevis til personer som ikke har tatt utdanningen.

– Det virker jo som organisert svindel på myndighetsnivå. Det er svært alvorlig, sier hun og legger til:

– Det er veldig synd for alle de ekte rumenske sykepleierne, som sikkert gjør en kjempejobb – men som på grunn av at noen driver med juks, også blir satt i et mistenkelig lys.

Orlund skjønner rett og slett ikke at det er mulig å slippe unna med det.

– Jeg tenker at en falsk sykepleier ville blitt avslørt ganske raskt. For det første har vi et eget stammespråk. Det er det vanskelig å lære seg om du ikke har tatt utdanningen. Om en sykepleier ikke kan slå opp i felleskatalogen, eller sette medisin subcutant, ville jeg stusset fælt, sier fylkeslederen.

Hun sier at de bekymringsmeldingene hun får, stort sett handler om kollegers «hull» i kompetanse.

– Vi har mange sykepleiere som har tatt utdanning i utlandet. Det er store forskjeller på hva som vektlegges og regnes som god sykepleie i de forskjellige landene. Det betyr ikke nødvendigvis at utdanningen er dårligere, bare annerledes, sier Orlund.

Pasientsikkerhet først

Sykepleiere som opplever at kolleger ikke mestrer enkelte oppgaver, må gi beskjed til sin leder.

– Vi skal tenke pasientsikkerhet. Pasientene må være trygge på at vi sykepleiere vet hva vi gjør, sier Orlund.

 Ved å melde bekymringer om en kollegas manglende kompetanse, sikrer du pasienten, og du hjelper kollegaen.

– Kanskje det bare er et kurs eller litt opplæring som skal til. Andre ganger må leder kanskje omplassere sykepleieren, sier Orlund.

Hun legger til at alle sykepleiere ikke nødvendigvis kan utføre alle oppgaver.

– Helsevesenet blir stadig mer spesialisert. En sykepleier som for eksempel har jobbet på en øyeavdeling, kan ikke jobbe på en legevakt uten grundig opplæring først. Opplæring er stikkordet. Vi sykepleiere har en grunnkunnskap, men når vi skal jobbe på spesialiserte avdelinger, må arbeidsplassen ha gode rutiner for opplæring, sier hun.

Orlund mener falske sykepleiere ville blitt avslørt om arbeidsplassene hadde gode opplæringsprogram ved nyansettelser.

– Hvis du ikke kan ta blodtrykk, gjøre observasjoner og foreslå tiltak, ville ekte sykepleiere reagert, sier hun.

Krav til internkontroll

Alle sykehus, sykehjem og andre helseinstitusjoner skal ha et internkontrollsystem. Disse systemene skal håndtere varsler og bekymringsmeldinger fra ansatte om forhold på arbeidsplassen.

Det er forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som regulerer dette. 

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder til forskriften hvor det er nærmere redegjort for hvordan de enkelte bestemmelsene skal forstås.

– Stilles det noen krav til hvordan disse systemene skal være bygd opp slik at man enkelt kan hente ut varsler og bekymringsmeldinger fra systemet?

– I forskriftens paragraf seks bokstav g, fremgår det at virksomheten skal ha oversikt over avvik. Det inkluderer uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, opplyser juridisk avdeling i Helsedirektoratet i en e-post.

Fakta
Tips oss!

Har du opplevd liknende kolleger på din arbeidsplass? Send en mail til: kari.anne.dolonen@sykepleien.no

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse